Hvor slitne lar dere dere selv bli?

[AnLin *j07* med januargutt.]

Er snart 6 uker på vei og i dag er jeg helt utslitt.. Holdt en presentasjon på jobben og der ble jeg regelrett angrepet av tillitsvalgte..var på nippet til å begynne å gråte der og da.. Så syklet jeg 45 min for å hente datteren min i bhg så dro vi i bursdag, og så har snuppa vært sutrete og klengete, og jeg må bære på hennes 13,5 kilo hele tiden. Og i stad falt koppen hennes på tåa mi og jeg brøt sammen og begynte og gråte. Alt dette har gjort meg helt utslitt og jeg har vondt i magen og er kvalm.. Bør jeg slappe litt mer av når jeg er gravid, eller er det bare en myte?

Dette er nemlig en ganske typisk dag i livene våre nå om dagen..

[mami78]

Høres ut som meg...syklet til b.hagen i går og så masse ting på ettermiddagen. Sliten om kveldene og litt kvalm. Gråter lett når det blir litt mye.Har begynt å stresse ned litt, og er mye hjemme i alle fall i helgene. Jobber nok fullt en stund til..hvis kvalmen setter inn for fullt så må jeg nok redusere. Det er nå vi må tenke på oss selv!!!

[Mumriken 09 + maibebis 12]

Jeg lar meg selv ta det litt med ro jeg (nå har jeg fått lavt blodtrykk og er skikkelig kvalm da, men ville nok gjort det uansett). Nå har ikke vi barn da, men vi har to bikkjer som krever litt, og har "akkurat" flyttet. Altså, vi burde vel vært i orden nå, men siden jeg ikke er i form tar det litt tid. Nå er jeg sjukemeldt, så har hvertfall litt overskudd til å gjøre litt hjemme sånn innmellom.

[prinsessemor-77]

For all del, ta vare på deg selv!!!! Jeg har presset meg selv i begge sv.skapene. Første gang hadde jeg ikke så mye valg, var student siste året og ville ikke ta eksamen opp igjen. Men andre gangen var jeg i full jobb. Burde sykemeldt meg mye før. Ikke noen god følelse å føle at man ikke strekker til. Etter hvert kan det føre til en depresjon, det gjorde det for meg. Kanskje horomonene som gjør ded mer sårbar nå, men skjerm deg selv. Det trenger ikke føre til depresjon for deg slik som hos meg, men pass på deg selv;-)

 

Lykke til!

[godiva med 3 gull]

Det er såklart viktig å ta vare på seg selv, men man er ikke syk, bare gravid. Såklart med noen unntak. Noen er virkelig syke hele svangerskapet!!!

Jeg er også sliten når kvelden kommer. Har 2 egne barn og 1 fosterbarn, går fulltid på universitetet og har full jobb. pluss 4 hunder og 3 hester. Vet jeg må kutte ned på aktivitetsnivået etterhvert. Siste mnd pleier jeg å ta ting i et litt annet tempo. og første mnd etter fødsel. Jeg har ikke andre plager enn at jeg blir fortere sliten enn når jeg ikke er gravid. Nå skal det sies at jeg nok har et høyt tempo fra naturens side, liker å ha noe å gjøre.

[Gjest thricane]

myte eller ikke, man har det i hvert fall mye bedre om man hører på kroppen og ikke alt annet...

 

man lever bare en gang, og etter et svangerskap jeg ser tilbake på som et mareritt, gidder jeg ikke bevise verden at jeg skal være altmuligmamma som orker alt. det kan jeg heller gjøre når kroppen er normal, kvalmen er borte og jeg er meg selv igjen, for da vet jeg at jeg orker. det har jeg bevist før, og jeg har sikkert 50-60 år på å bevise det siden og.

 

[mortilgutt]

Eg er HEILT enig med beibien til en rockestjerne!

Det er KUN DU som kjenner deg sjølv og din eigen kropp! Det er INGEN andre enn du sjølv som kan setja grenser rundt deg sjølv. Har sjølv fått rådet frå eit menneske at når ein er i dei første vekene/mnd av svangerskapet så SKAL ein vera litt "primadonna"! GREIT, me er ikkje sjuke, men det er jammen viktig like vel å ta vare på den psykiske delen av oss sjølv. Det er ikkje greitt for dei rundt oss og bare oppleva ei "kjerring" som er trøytt og grinete! EG hadde ikkje vore redd for å sjukemeldt meg, om ikkje 100% så kanksje 50%. Trur du arbeidsplassen din takker deg for at du går og slit deg ut? NEI!!!!!!!!! Så mitt råd er: TA VARE PÅ DEG SJØLV, ET ER INGEN ANDRE SOM GJER DET!!!!! og hugs at det er ingen andre som skal "bestemma" kva du skal gjera og ikkje gjera. Det er DU som kjenner kva du sjølv klarer!!!

Lukke til! Ta GODT vare på deg sjølv og den verdifulle litle som du har i magen!!!!!!

[AnLin *j07* med januargutt.]

Så delig å lese innleggene deres. Ja, jeg er veldig flink til å presse meg selv.. Føler alltid at det er "juks" å spørre om hjelpe til ting.. Men mannen min er flink til å bremse meg, og jeg kjenner det er godt når han kommanderer meg på sofaen.. Får vel begynne å høre litt etter på kroppens signaler og ta i mot litt hjelp til henting i bhg iallefall.. Lille spiren i magen er jo rimelig viktig den også, da.. )

[bæbælillelam]

Etter to perioder il ivet med depresjon så har iallefall jeg lært meg å lytte mer til kroppen enn alle krav rundt meg. Jeg jobber fullt og min jobb innebærer høyt tempo stort sett hver dag hele dagen, og som regel med en del "udregelige" folk som kan piss me off og slite på psykisk i tillegg til det høye arbeidstempoet, så om jeg må redusere etter hvert.. vel det får så være. Hverdagen min består i: kl. 0600: opp, 0700: meg, mann og datter ut av huset, levere i bhg, 07:30 jobb, 15:00/16:00 (ofte overtid) buss hjem, 1700: lage middag + spise, der etter følger kveld med div. huslige sysler, legging ++. Synes det er nok om dagene jeg, og synes jeg presser meg nok der..

[mortilgutt]

kjære deg bæbælille lam!

Kanskje du bør ta litt MEIR vare på deg sjølv? Som du seier så let du deg ikkje diktera av andre, og det er bra, men hadde det vore meg så hadde eg prioritert den litle i magen, hus og heim før arbeidet - i all fall når det er så "dårleg" arbeidsmilljø som du beskriv! MEN det er jo ditt valg!!!!!

Lukke til!!!