Min far, kompliserte greier

[Mockanin]

Kjenner jeg får mere og mere lyst til å kutte kontakten med faren min. Jeg er drit lei hele mannen og all fanskapen han prøver seg på hele tiden.

I dag var det hakket før jeg sprakk skikkelig, men klarte å holde meg i skinnet siden jeg satt på jobb og kollegaene mine ville hørt det.

Min bror har kjøpt seg leilighet sammen med samberen sin. Dem pusser opp og faren min har vært der og hjulpet til.

Så klarer han og si til meg på tlf. at han syntes det var så jæææævlig rart at ikke moren vår (foreldrene mine er skilt) hadde vært der og hjulpet til. Da forklarte jeg han med store bokstaver på tlf. at hun har fibromyalgi (noe han vet) og skal IKKE gjøre sånne ting for da blir hun sengeliggende. OG hun har nok med sin egen flytting nå.

Så begynner han med at samboeren til broren min var sååå sinna på halvsøsteren min. Hun hadde nemlig bestemt hvordan kjøkkenet dems skulle være osv. Da sa jeg i fra om at DET ikke høres ut som søsteren min i det hele tatt.

Begge gangene svarte han meg med korte jaja i et tonefall som sa klart hva han mente.

 

Jeg snakket med søsteren min på tlf. i dag. Og hun kunne fortelle meg at samboeren til broren vår var langt fra sinna på henne. Hadde til og med kommet på jobben til søstern i går. Ikke hadde søstern sagt noe om hvordan kjøkkenet dems skulle være heller. Eneste dem hadde snakket om var en benkeplate som måtte sages av for å få plass til komfyren, og kjøkkenet skal totalt oppusses også uten at hun har sagt noe for hun har jo ikke peil.

 

SÅ ergo, min "kjære" far er ute etter å lage krøll fordi han vet at jeg har et kjempe forhold til søsteren min.

 

Når jeg var på sykehuset med minstemann når han brakk benet sist uke, så ringte jeg jo for å fortelle dette. Da var han mere opptatt av å fortelle om kjelleren han skulle male (ikke noe beboelig kjeller, potetkjeller) enn av at barnebarnet hadde brukket beinet. Så ringer han senere på kvelden og er drit sur fordi jeg hele tiden brøyt han av og ikke ville snakke om beinet til minste mann tidligere på dagen..

DA var jeg glad legen var ved siden av oss ellers hadde jeg lest mannen teksten.

 

Hva gjør man med sånne ting, hvor mye skal man tåle? Jeg føler at det må være endten eller... Har jo sagt i fra før uten at det hjelper stort

 

[Bring_it_on!!:))]

Jeg har en stemor som er totalt blottet for sosial inteligens tidvis og som elsker og diskutere og krangle.. Alt er galt og hun sitter nesten konstant med en sur mine..

 

Småkjefter .., kommer med unødvendige kommentarer.. Ja hun kan rett og slett irritere på seg gråstein.. Jeg har valgt for mini sin del og ha kontakten.. Også pga hun er jo sammen med pappa.. Og mini forguder bestemoren og bestefaren sin.. Hun er veldig snill mot mini da.. men han merker vel ikke sarkasmen som hun kommer med i eningen når han ikke hører eller er tilstede.. Men om hun ikke passer seg med humøret når han er i nærheten og kan oppføre seg så kommer jeg til og ta en alvorsprat med henne om hva jeg virkelig synes og at mini ikke skal være rundt henne når hun er sånn..

 

Jeg synes at du burde tenke deg nøye om.. For det er ikke bare og kutte bånd i familien heller.. Jeg gjorde det til familien nesten helt til en viss grad for noen år siden.. Jeg angrer ikke.., men angrer heller ikke at vi tok opp igjen kontakten siden jeg nå har barn..

 

 

[Anne-B.]

Slike kalles for konfliktparasitter. Hadde en tante som var slik, hun måtte alltid ha en konflikt med noen gående. Merkelige greier. Var det ikkeden ene, så var det den andre. Slike kan man ikke vinne over, i deres øyne, så minimalt med kontakt kan være greiest om man får til det. Ellers sliter man seg ut på å høre på drittsnakk og prøve å løse konflikter.