Stemor-en tilværelse i bølgedalen

[Anonym bruker]

Jeg er forholdsvis fersk i denne rollen(to og et halvt år).

 

Men har aldri vært med på verken værre nedturer eller bedre oppturer :-) Mitt stebarn begynte med å synes at jeg var en strålende lekekompis, helt topp å ha en som kom innom og bare ville leke hele tida. Satte fokuset til å begynne med på han, når jeg var hos far skulle han få mitt fokus, slik at vi ble bedre kjent. Dette fungerte flott. Jeg tenkte hele tiden på at det sikkert er like vanskelig, antagelig værre for han det er for meg å forholde seg til den nye personen i pappas liv. Han var tre da vi ble sammen.

 

Jeg synes det var alt annet enn lett å komme inn når han var så liten, har ingen barn selv så det var selvsagt uvant med all trassen og alt det som hører med en treåring.

 

Men jeg tok en dag av gangen, tenkte at det er bedre om han kommer til meg enn om jeg presser meg på han. Det fungerte for meg, han tok meg etterhvert inn. Han henvendte seg mer til meg, ville at jeg skulle være med på ting, snakket om meg til farmor og farfar og når han snakket med biomor i tlf så nevnnte han oss alle tre ikke bare "pappa og jeg har vært der". Veeeeldig koselig, og veldig gevinst for strevet.

 

Jeg er utrolig glad i stebarnet mitt, vi finner på masse gøy sammen og kanskje aller mest når det bare er oss to:-) Som alle andre barn har han sine perioder han og, han slenger med leppa, eller kommer med rare komentarer, i førsten sa jeg ingenting og bare latet som jeg ikke hørte det, fordi far ville ikke at jeg skulle si noe, men ungen fortsatte selvsagt og episodene ble flere. NOK ER NOK sa stemor da. Jeg ga beskjed om at JEG kommer til å si fra om han sier noe uakseptabelt til meg, det har han ingen større rett til fordi jeg ikke er hans biologiske mor. Da får han heller gråte og sladre om at jeg er slem, osv.

 

Greit sa far du prøver det, Gjett om ungen hørte på meg når jeg virkelig sa i fra på en ordentlig måte.

 

Etter dette fikk vi et myye bedre forhold og jeg er igjen en han henvender seg til å prater om. Noen ganger når han har lagt seg etter vi har hatt en super dag sammen, ser jeg på bilder av han å blir så rørt at jeg nesten gråter( litt suppete jeg vet) Jeg elsker den ungen og tiden med han er preget av bunner og topper nesten hele tiden, det er bare så utrolig deilig når man føler at man betyr noe. Selv om man bare er en STEMOR, et ord jeg for øvrig synes klinger utrolig dårlig.

 

Dette ble mye forskjellig, en liten tanke fra meg om min stemor rolle, synes det er så mange her inne som gir en veldig helsvart beskrivelse av rollen deres, ville bare være en av de som synes det er både svart og hvitt og at det er helt greit.

 

P.S jeg gleder meg til å få fellesbarn og håper ikke alt forandrer seg da.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

om det er mange som gir en helsvart beskrivelse er det vel fordi de faktisk befinner seg konstant i bølgedalen, og aldri er med på oppturen. at det alltid er trått, og vanskelig, aldri noe givende. hørte det en gang beskrevet som helt greit, men fravær av glede.

 

slik har vi det, det er ikke de store konfliktene, go de sotre spørsmålene, men det er helt uten de store oppturene og kosen også. bare trist.