Gjest Skrevet 31. oktober 2008 #1 Skrevet 31. oktober 2008 Den har jeg tenkt å prøve å leve etter... HVERDAG av Louis Jacobsby Når en morragretten unge Slår seg vrang og rekker tunge og nekter å ta klær og støvler på. Når melkeglasset veltes og geitostmaten eltes mellom fingre som er klønete og små. Så husk at denne dag må du ta vare på, den forsvinner mellom fingran dine nå. En gang vil du savne slitet. Da er det for sent å vite. Det er du som gjør din dag og tinning grå. Når skrikinga og skrålet, blir litt mer enn du kan tåle. Og du kjefter på en glede og en lek. Når du har glemt å leve. Midt i hverdagen og strevet, og tålmodigheten din har satt sin strek. Så husk at denne dag må du ta vare på, den forsvinner mellom fingran dine nå. En gang vil du savne slitet. Da er det for sent å vite. Det er du som gjør din dag og tinning grå. Du er kysten som de en gang seiler fra. Si meg hvem er stor og hvem er liten da. Når fremtidshavet ligger som et speil, så blås din medvind inn i deres seil. Når lørdan blir til sønda. Du ber en stille bønn da, om at unga ikke våkner klokka fem. Men vårherre kan`ke love, at du skal kunne sove, når to små kommer inn med morraklem. Så husk at denne dag må du ta vare på, den forsvinner mellom fingran dine nå. En gang vil du savne slitet, da er det for sent å vite. Det er du som gjør din dag og tinning grå.
Oi ..! Skrevet 31. oktober 2008 #2 Skrevet 31. oktober 2008 Teksten er fantastisk - en av mine absolutte favoritter Ble rørt til tårer de første 10-15 gangene jeg spilte den; så selvfølgelig gutten min i alle bildene. Den minner oss om hvor fantastisk priviligerte vi er som får lov til å være foreldre God helg!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå