Pinlig spørsmål i grunn....

[Anonym bruker]

Jeg er gravid, og gruer meg til amminga. Grunnen er at forrige gang ble jeg bare sinna når babyen skulle amme. Og nå kjenner jeg tegnene igjen.. Hver gang jeg/kjæresten kommer borti puppene blir jeg bare kjempeirritert og sinna og lei, vet ikke hvorfor.

Til og med når jeg skal dusje og vaske meg kvier jeg meg til å vaske puppene, akkurat som om det utløser en masse sinnahormoner.

 

Uff, vær så snill og kom med noen trøstende ord, blir så lei meg pga dette.

 

Hadde en nabo som drev på å befølte meg når jeg var yngre og i tidlig pubertet, kan det ha noen sammenheng? Han krafset alltid på puppene mine...

[mizz25]

Huff... det va trasig... Men husk,det e dine puppa å du MÅ ikke amm =)

[blond]

Ja, det kan ha en sammenheng. Jeg vil tro at ammeangsten blir borte eller lettere hvis du får snakket ut om overgrepene/de ubehagelige episodene.

[Anonym bruker]

Dette kan klart ha en sammenheng med overgrepene du har blitt utsatt for. Vil anbefale deg å snakke med lege eller helsesøster om dette!

Og husk, hvis du opplever det samme når babyen er født MÅ du ikke amme. Ingen skal måtte føle seg utrygg, irritert og lei seg fordi de har problemer med at noen er borti brystene deres!

[Anonym bruker]

Den siste infobiten er nok av stor betydning, ja!

Ellers vil jeg bare si at jeg har det helt likt. Blir ufattelig irritert hver gang, og det er jo en del ganger i løpet av en dag, spesielt i begynnelsen.. Vemmelig er det!

Har også en del opplevelser jeg skulle vært foruten, så tilskriver det det.

 

Du MÅ ikke amme, altså. Hvis det går ut over forholdet mellom deg og barnet synes jeg du skal vurdere å la være. Selv fortsatte jeg gjennom det verste. Det går fint nå. (etter tre måneder med grining, irritabilitet og faenskap... Vet ikke om jeg synes det var verdt det, men ungen får nå det han skal ha..)

Vær i hvert fall føre var og tenk gjennom hva du vil gjøre.

[Anonym bruker]

Jeg opplever det på akkurat på samme måten. Blir rett og slett sinna når samboeren min er borti puppene mine, og da spesielt brystvortene. Slår hånden hans bort uten å tenke meg om. En refleks liksom, mener det ikke. Får skikkelig dårlig samvittighet... Har ikke opplevd overgrep slik du har da...

[Snøfnugg75]

Eg håpar du klarer å bearbeide dette, både for din egen del og barnet.

Det er IKKJE flaut å be om hjelp. Dette kan du snakke med jordmor og lege om.

[Snøfnugg75]

Og PS: amming var heile annleis enn eg trudde det var, då eg var gravid.

[blond]

Enig i at du ikke MÅ amme! Likevel tenker jeg at dette er en anledning til å bearbeide det vonde du har opplevd som er lur å bruke. Du trenger ikke fortsette å ha et anstrengt forhold til puppene dine. Det kan være tøft å snakke gjennom det vonde som skjedde den gangen, men i ettertid håper jeg at du syntes det var verd det.

[Anonym bruker]

HI her.

 

Takk for seriøse svar. Er så redd andre bare skal blåse til problemet.

Kunne kanskje snakke med jordmor, men må se om jeg tør å mote meg opp. Og det å velge å ikke amme er ikke alltid så lett, det kryr jo av bedrevitere rundtom som ikke vet hele historien. Har jo ikke lyst å forklare alle hvorfor jeg velger å ikke amme, om jeg bestemmer meg for det..

 

Skal snakke med kjæresten min iallefall, han er veldig forståelsesfull.

Takk for svar alle sammen, ble glad.

[Snøfnugg75]

Men tenk så bra det blir for DEG at dette blir annleis!

Du tør å snakke med jm om dette. Du er flink og sterk og vi heiar på deg!

[Anonym bruker]

Takk igjen, blir helt rørt. Hadde motet meg opp bare for å skrive innlegget, så kommer det så mange fantastiske svar fra så flotte jenter. TAKK!

 

 

HI

[Snøfnugg75]

smask!

[blond]

Du er ikke den eneste som har (hatt) det slik, skjønner du!

 

Klem