Hva mener du "tre er sinnsykt mye mer enn to"??

[Anonym bruker]

Ser at det ble svart slik på et annet innlegg. Vi vurderer et tredje barn, men vil veldig gjerne høre fra dere med tre hvor stor overgangen egentlig er. Er redd det blir bare stress og styr... Dyrt virker det også, men det kommer vel ikke før de vokser til. Men har litt lyst på tre likevel.

Vanskelig, dette!

[Anonym bruker]

Du er alltid en person for lite, og er pappa eller mamma borte så er f.eks. leggestund utrolig slitomt. Glem å gå i butikken, glem å få lugar på f.eks. cruisebåter eller noe så enkelt som Color Line. Glem å få rom på hoteller, du må ha to rom. Det blir fort dyrt. Kjøp ny bil (tre seter går veldig sjeleden i baksetet, hvis det går bruker du 10 minutter på å feste setene) og gjerne skal man ha med noen hjem så 7 seter er kjekt, glem å kunne lese så mye bøker for barna for man har rett og slett ikke tid til å se den enkelte, hvis hvert barn kun har én aktivitet i uken, betyr det aktiviteter 3 ganger i uken. Kryr av foreldremøter, følgegrupper til skole, bursdager og enorme klesvask og et hus fullt av rot.

 

Med to syns jeg alt var utrolig koselig. Ikke noe styr eller pes og alt gikk på skinner. De var gode venner og vi koste oss masse med barna, så hvert enkelt individ, hadde tid til å gjøre ting med bare en av dem i tillegg til sammen begge, og hadde også tid til å være kjærester. Med tredjemann så ble alt snudd på hodet. Alt ble kaos. Harmoni ble til styr og pes. Vi lurer på å reise på feire for å få slappet av litt, men bare orker ikke fordi det er nesten enklere å bare være hjemme.

 

 

Nå det er sagt så er det sikkert noen år nå hvor det er kjempe slitsomt og det går kanskje over etterhvert, men blir jo bare mer av aktiviteter, oppfølging på skolen etc. Har man oppofrende besteforeldre tror jeg det går fint, men har man ikke det så er det virkelig virkelig kjempe slitsomt.

 

Men også masse glede når de leker med hverandre, gjensynsglede og forhåpentligvis et livslangt vennskap dem imellom. Selv om jeg elsker barna mine over alt i verden så må jeg allikevel si at jeg savner meg selv oppi det hele og det å ha tid til et litt mer romantisk parforhold hvor det meste dreier seg om hvem som skal hente og levere, hva gjør vi på onsdag når begge har sene møter osv. Hente og levere tre barn tar jo nesten en halv dag.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Folk har lav smerteterskel hvis de syns tre er sinnsykt(latterlig uttrykk forresten...) mye mer enn to.

Du merker mye mer til overgangen tre til fire - da må man ha større bil, bl.a.

 

Sett i gang med den tredje, det er kjempekoselig for ungene å være flere søsken! :-D

Familie er gull verdt!

[Anonym bruker]

Vel hva skal jeg si.... 2+1 er ikke lik 3, kanskje mer lik 10? Mange som sier at overgangen fra 1 til 2 er som å få ti barn. Jeg syns ikke det, men derimot fra to til tre - det var som å få 10! Men veldig hyggelig også hvis man vil ha en liten ungeflokk.

[Anonym bruker]

Det kommer jo an på hva slags liv du vil ha. Med 4 som hun over eller 3 barn er det neppe noe særlig tid (eller penger?) til overs til reiser, romantiske middager med kjæresten, karriere etc. Men hvis man ønsker et liv hvor barna er det viktigste så går det sikkert greit. Ikke det at jeg mener at barna ikke er viktig for meg altså, men for å være en god mor så må jeg ha tid til å pleie min egen karriere, mine egne venner, jeg må reise på litt jenteturer, rett og slett ha litt ego.-tid. Vil også ha tid med mannen min og tror vi som familie har det bedre ved å ha muligheten til å gjøre disse tingene. Leste i familie&barn her om en 7 barns familie så alt går jo, men spør deg selv hva slags liv du vil ha.

[Anonym bruker]

Synes ikke overgangen fra 2 til 3 barn vart så stor. Man er allerede såpass "låst" med 2 barn, så forskjellen blir ikke så stor.

[Anonym bruker]

Hei

 

Tror det kommer litt an på aldersforskjellen. Vil anbefale å ha litt avstand mellom hvertfall så eldstemann kan hjelpe litt til. Tre små hadde for meg vært uoverkommerlig, men vi har en stor en som hjelper til med småttisene så da går det ok.

[Anonym bruker]

Tre er sinnssykt mye mer enn to hvis du snakker om ... personer i et parforhold. Men ikke med unger. Med unger går det fint:) du er låst i årevis uansett, så om du trives med barn - så kjør på. Overgangen her var... det var egentlig ikke noen overgang, bare en øking i intensiteten. Men sånn er det jo med babyer uansett, og man slipper å være dritbekymra førstegangsmamma. DET er travelt, det.

[solei]

Var overgang de fire første mnd før lillemann kunne være med på alt.

Ellers synes jeg ikke det er noe mer pes!!

Anbefaler virkelig tredjemann.

Ser de to første har enorm glede av å ha en ekstra.

De kan være med han når de er lei av hverandre.

[Anonym bruker]

Dere som ikke syns det var mer med tre enn to, har dere skolebarn enda? Bare lurer for syns det var en stor overgang fra barnehage til skole med virkelig mye mer oppfølging,

[Anonym bruker]

for en gjeng med idioter det er her....herregud!!

overgangen fra 2-3 barn var ikke ille i det hele tatt. Det er mer arbeid, men at det skal være så ille- hallo folkens!!!!

Vi har tre barn og man kan leve helt som normalt

-en voksen prioriterer karrieren (til en viss grad) den andre jobber 100%

- vi reiser til syden, er på hytte turer osv

-barna har hverandre, er ikke i bena til de voksene til enhver tid

-leker/klær arves

 

[Anonym bruker]

Enig med tråden over. Det er mye hvordan man tar det.

Bør helst ha en syvseter hvis man skal ta andre barn med hjem?

Klart at hvis man skal ta slike hensyn så blir det stress.

 

Men i det store og hele går det veldig greit.

 

[Anonym bruker]

Har to venninner som syntes overgangen fra 1 til 2 var stor, men en tredje var ikke så stor overgang. De to eldste leker bra sammen og "krever" ikke like mye..

 

De har begge to "3 tette"

[solei]

Ja,har en i fjerde og en i første.

Er jo en overgang i begynnelsen..men gikk fort over.

Lekser er det lite av de to første årene.

Den eldste liker å hjelpe hun i første...føler seg stor da.

[solei]

Synes de som klager mest ofte bare har to.En tredjemann er en ressurs synes da jeg.

Liker dere å farte ilag aleine dere to, så er det såklart vanskeligere å skaffe pass.

Men vi er lite aleine på ting og slik liker vi det.

Da setter vi ekstra pris på å være aleine oss to...lever lenge på det!!!

[Fire småtroll]

Vet du, jeg synes overgangen fra to til tre var utrolig koselig jeg! Den aller beste "overgangen" når det gjelder å få barn!

 

Overgangen fra null til en merkses naturlig nok godt, og overgangen fra en til to synes jeg var slitsom. Men overgangen fra to til tre har gått helt på skinner, jeg har aldri kost meg sånn som mamma som etter at jeg fikk nummer tre.

 

Mine eldste var 6 og 3,5 år da nummer tre kom, de var store nok til å glede seg til babyen skulle komme, pratet om det, kjente på magen, var med å diskuterte navn osv. Da babyen kom trykket de den til sitt bryst med en gang, de koser, passer på, leker med og leser for. De forguder lillesøster og hun dem, virkelig! Aldri noen form for sjalusi, de har jo hverandre når mamma må stelle eller amme.

 

Pesonlig synes jeg også det er helt topp å ha tre barn, synes ikke overgangen til tre ha vært slitsom i det hele tatt jeg. Har jo blitt eldre, tryggere og roligere selv, samtidig som rutiner og regler er på plass og ting fungerer på en måte vi alle er fornøyd med. At man er en voksen for lite er et argument jeg aldri har forstått, jeg har overhodet ingen problemer med å "håndtere" ungene mine alene. Jeg drar både på butikken, på kjøpesenter, til byen og på lekeplassen med tre barn alene jeg, det er ikkenoe problem!

 

Min eldste sønn begynte ganske tidlig å spørre om vi ikke skulle ha en baby til snart, han mente bestemt at 6 personer var det beste i en familie ;-)

Nå venter vi nummer fire!

 

Til nå har det ikke vært noe problem med tre barneseter bak i en vanlig stasjonsvogn, men nå må vi ha litt større bil. Ferie er ikkenoe problem, vi leier hytte eller ferieleilighet, ikkenoe dyrere enn hotell og med barn er det veldig praktisk, de kan legge seg mens vi voksne kan sitte oppe uten å forsyrre ungene (f.eks er det koselig å leie hytte i Danmark, eller hva med en leilighet med 8-10 sengeplasser på Kreta)

 

Klart det krever sitt, både av tid og penger, men det er en prioritering. Det er sånn jeg og mannen min vil ha det, her er det i tillegg åpent hus for venner så det er alltid barn her. Latter i kjellerstua, krangling i 2.etg og musikk i stua, det er liv i huset vårt :-)

En dag blir de tenåringer og voksne, og jeg gleder meg allerede til familieselskaper i hagen, juleselskaper med barn, svigerbarn og barnebarn, jeg elsker sånt.

 

Man setter ikke mange barn til verden for å spise på restaurant eller reise til syden uten barn, det er sikkert to år siden sist vi hadde barnevakt. Men vi er kjærester likevel vi, har tid til gode samtaler og kos i hverdagen.

 

Bare dere velger hvordan dere vil leve deres liv, hva som er viktig i deres liv og hvordan dere vil prioritere. Men som mannen min sa før vi fikk nr tre; Jeg er helt sikker på at om 15 sitter vi og angrer på at vi ikke fikk flere barn om vi ikke får en til nå, og jeg er like sikker på at vi aldri kommer til å angre om vi får en!

 

Lykke til med valget deres!

[mummimammo gleder seg til jul]

Nydelig innlegg kristin: Fikk tårer i øynene:) Vi vneter nr tre og jeg merker det komer til å gå bra.. man har det allerede slitt tarvelt så litt til klarer man. Vi er to som satser karriere men får det til å gå opp likevel, en på seks, en på 16 mnd, og 4 mnd på vei med en til:) jippi

[Sånn kan det gå]

Har for min del to i barnehage, en i 1. kl, en i 3. kl, ei i 5. kl, en i 8. kl, en i 10. kl og en på videregående og synes heller ikke det er slitsomt.

 

Merket selv ingen overgang fra 2 til 3. Slik jeg ser det blir det slik at om man først har barn så spiller ikke antallet noen særlig rolle.

[Anonym bruker]

Så mange positive innlegg om det å ha tre barn. Er det ingen som tør å innrømme at det er blodslit? Det var jo innlegg som dette eller venner som glorifiserte det som gjorde at vi fikk tre barn. Må si at vi fikk litt småsjokk, og jeg er en veldig realistisk person, hadde ingen "rosa drømmer". I etterkant har jeg konfrontert vennepar med det de sa, også innrømmer de nå at jo det er kjempe slitsomt.

 

Klart det er hyggelig når man blir gammel og barnebarna kommer på besøk, men det er nå vi snakker om. Det er kjempe slitsomt å kombinere karriere, ekteskap, venner etc med tre barn. Alt går selvsagt, og ja, det er veldig hyggelig når det er hyggelig. Morgenstund med alle i senga er kjempe kos.

 

Men ikke kom å fortelle meg at ikke det er døds-slitsomt. Vi ser av og til på hverandre og lurer virkelig på hva vi har gjort, sitter ikke ned et sekund i løpet av en dag. Men det kommer som en nevnte her an på hva man ønsker ut av livet og hvordan man ønsker å ha det. Og kanskje hva slags barn man har, hvor aktive de er, hvor mange ganger de endevender hus og får raserianfall og hvor mye hjelp de trenger med lekser og hvor mange aktiviteter.

 

Vi skal få aupair nå snart og satser på at det letter presset litt så det blir litt mer tid til kvalitetstid for oss med barna og kvalitetstid for oss selv.

 

Jeg lurer på hvordan dere med 4 barn i det hele tatt greier å følge opp barna? De krever jo hver og en masse alenetid og oppfølging. Ser jo at de har glede av hverandre, men det må jo gå ut over kvalitetstiden med hvert barn?

[Sånn kan det gå]

Jeg behøver ikke innrømme at det er et blodslit av den enkle grunn at jeg ikke synes det er det. At du synes det er dødslitsomt med 3 barn betyr ikke at det er et faktum at det er slitsomt for alle med 3 barn.

 

Tror du virkelig at vi hadde valgt å få 8 barn om det var dødsslitsomt med 3?

[Anonym bruker]

Min bestemor har 6 barn, og hun sa alltid at "den første tok all min tid, mer kunne ikke de neste gjøre heller". God regel, synes jeg;)

[Anonym bruker]

Mange er redde for at hvis de får tre barn så har de ikke nok tid til å gi alle tilfredstillende oppmerksomhet. I dag er det mange som gir barna altfor mye oppmerksomhet, og det går an og sette grenser på hvor mange aktiviteter hvert barn går på. Det går også an å si at de kan gå på aktiviteter som er på skolen eller i nærmiljøet som de selv kan gå på. Kjenner folk som er helt utslitt av ett barn fordi alt handler om det enee barnet. Tror enkelt og greit at hvis du senker kravene så er det ikke problem med tre. Ungene blir kjekkere, mer selvstendige også med at de ikke får all oppmerksomhet hele tiden.

[Anonym bruker]

Så kjekt med så mange svar! Har ikke kunnet logge meg på før nå, kjempekjekt med tilbakemeldinger! Kom gjerne med flere!

Takktakk,

hilsen HI.

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvordan noen kan si at det er et blodslit for alle selv om de synes det selv...

 

Selvfølgelig mange faktorer som spiller inn, og kanskje er vi heldige med ungene våre, men jeg synes virkelig ikke det er et blodslit, og jeg er helt ærlig!

 

Jeg mener oppriktig at det er vi foreldre som former våre barn, det er vi som bestemmmer hvordan familielivet skal være. Selvfølgelig er ingen unger like, jeg har to veldig aktive gutter, en 4-åring med utrolig mye temprament osv, men alle må faktisk tilpasse seg, og det gjør de. Vi er mye ute for å bruke energi, men selvfølgelig er det rotete her, selvfølgelig er det mye klesvask osv, men det er da en del av småbarnsfasen som jeg ikke gidder stresse meg opp over. Barna får gå på en fritidsaktivitet hver, og jeg tror ikke det forringer barndommen deres at de ikke får være med på forskjellige ting hver bidige dag, snarere tvert imot. Vi foreldrene er rolige mennesker begge to, som hverken stresser, skriker eller bråker, så hvorfor skulle ungene gjøre det? Det er ikke sånn det fungerer her i huset.

 

Ungene får stadig tilbud om alenetid med en av oss foreldrene, men de foretrekker faktisk å ha med søsken når noe skal skje.

 

Familien vår fungere fint, jeg er helt sikker på at alle mine tre barn har en fin oppvekst, med alt de trenger av oppmerksomhet og kjærlighet. Selv om jeg selvfølgelig er sliten av og til, så er det ikke noe blodslit. Det er et helt bevisst valg vi har tatt, og vi trives med det!

 

 

 

[Anonym bruker]

Det at tre føles som mye flere enn to, går vel mest på at en føler at en ikke har like god tid til alle tre som en hadde da en hadde to... Jeg kjenner jeg bekymrer meg for tiden når jeg har 3 skolebarn - føler jeg skulle ha fulgt opp skolearbeidet til eldste bedre i dag - hvordan skal det da gå når de er tre som går på skolen?

- Du kan ikke holde alle i hånda samtidig.

- En vanlig bil er nok i monste laget... Vi har 7-seter, og skulle gjerne hatt en minibuss;)

- Jeg greier ikke å gi alle 3 nok oppmerksomhet/kveldskos når jeg er alene hjemme med de.

- mye klesvask - men det jeg synes er verst, er at jeg ikke helt greier å holde oversikten over hvilke klær de har på bhg/skole til enhver tid.

Vanskelig å hindre at det er den mest pågående i søskenflokken som tar mest av oppmerksomheten min.

Jeg er vokst opp i en stor familie, og har hatt en fin oppvekst. Men ser etter at jeg selv fikk barn, at jeg savnet ting som jeg ikke visste om den gang. Jeg har veldig lyst på en liten til, men synes jeg må prioritere de jeg har. Derfor velger jeg å ikke få flere. Det er rett og slett ikke mulig å gi alle unger det de trenger (og da er det ikke materielt jeg tenker på), og det blir iallefall ikke lettere når en får enda flere... Men det er det tydligvis noen som mener.