Samboer fremstiller alt feil...arg

[Anonym bruker]

Denne historien er skrevet litt om for ikke å bli gjenkjent, men det er ca slik:

Vi har et barn som trenger ekstra oppfølging pga kronisk sykdom. H*n må dermed ofte til behandling. Frem til nå har samboer kjørt oss til kontrollene og dermed fått arbeidsdagen disse dagene avkortet med ca 1 time. Han jobber for provisjon og får bare betalt for det han arbeider så på sett og vis gjør det ikke noe for arbeidsgiver.

Jeg og barnet kan ta bussen, men det er ikke anbefalt av de som behandler h*n. Dette blant annet fordi det er tre bussbytter, mye folk og mye venting noe som stresser barnet og "ødlegger" litt av behandlingen.

 

Så har samboer klart å legge det frem på jobben som om vi ikke tar buss fordi jeg ikke orker. Det dreier seg jo ikke om det i det heletatt. Han har fått beskjed om å gå hjem og skjære igjennom for de synes så synd på han som må ha det slik.

 

Arg! som om det er meg det handler om. Blir så irritert og synes det er ufortjent. Han kunne jo sagt det som det var istedet for å gi meg skylden. Det verste er at selv om han vet at det ikke er slik, så vrir han det selv i sitt hodet til at når vi må ta hensyn til barnet så er det jeg som befaler det. Det er jeg som 'finner opp' oppgavene og han gjør meg en tjeneste. F.eks om jeg spør han om han kan skifte bleie når det ikke passer så godt (for noen av oss),så er det akking og stønning fordi JEG har laget en oppgave. Det er det jo ikke - det er barnet som har produsert en skitbleie og skitbleier må faktisk skiftes. Han gjør ikke meg en tjeneste ved å skifte den, det er hans barn også. Han kan også finne på å si til venner at "jeg får ikke lov av samboer å bli med ut for jeg må til behandling med småen i morgen" når det er legen som har spurt om vi ikke kan komme begge to.

Arg! Blir så oppgitt i blant

 

Og det ergrer meg at jobben hans, som jeg ofte er innom og der mange bekjente av familien min jobber, tror at jeg er vanskelig og saboterer når vi sammen med behandlerne har blitt enig om denne fremgangsmåten.

 

Mannen min ser ikke problemet. Ville dere gjort noe?

[mooch]

Det er mulig han synes han er morsom? "får ikke lov av sjefen i huset" er liksom en spøk gutta i mellom noen ganger.

 

Men har du prøvd å sette deg ned og snakke med ham om at du ikke liker å bli fremstilt på den måten og høre om han har tenkt noe over hvordan hans venner oppfatter deg når han sier slikt?

[Anonym bruker]

Takk for svar

Nå har den største skuffelsen/irritasjonen lagt seg så jeg har bestemt meg for å drite det.

 

Har prøvd å snakke med han om det flere ganger, men han forstår det bare ikke. Han har en sarkastisk og ironisk humor på andres vegne. Hadde det vært på egne vegne så hadde det vært greit, men når han harselerer med andre blir de skuffet og såret. Jeg har blitt vant til det, så det meste preller av, men når jeg får tilbakemeldinger på at andre tror det er riktig det han sier (og mange gjør det fordi de ikke er vant til at folk oppfører seg slik) blir jeg irritert. Det satt sammen med at han har et litt skjevt forhold til virkeligheten. Han sier han ser på alle fellesoppgaver som felles, men oppfører seg overfor meg og andre som om de er mine og når han må gjøre noe er det som om jeg er moren hans og pålegger han plikter som jeg finner opp og han som han skal ha belønning for når han er ferdig.

 

Blir litt oppgitt når jobben hans og andre tror han er gift med det hespetreet,når saken er den at jeg strekker meg my lengre enn samboerne til vennene hans som får skryt, smil og taknemlighet tilbake fra sine menn.

 

Har begynt å tenke tanken at jeg nok er for snill,slik at den ene gangen jeg sier nei så blir han sinna, mens de gangene damene til vennene hans sier nei så er det OK, mens de gangene de sier Ja så blir mennene glad, mens samboeren min tar det for gitt.

[torden]

du kan få rekvisisasjon på drosje om det beste for barnet ditt er å ta drosje....da betaler du kun en egenandel fram til frikortbeløpet (husker ikke hvor mye det var) det kan jo lønne seg både for deg og samboeren din?? det er lege eller den du går til behandling hos som skriver ut rekvisisasjonene.

[Anonym bruker]

Neste gang du treffer kollegaene hans kan du jo ta igjen med samme mynt. Si at "huff, det er ikke så greit for x. Han er så underkuet og redd for ikke å være en av gutta at han føler han må lyve og skylde på meg når han må kjøre barnet sitt til behandling. Kan ikke dere ta litt hensyn til ham, og fortelle ham at det går fint at han må pleie sin syke sønn? Han har så voldsomt behov for bekreftelse, skjønner dere"

 

Til venner kan du jo si at: Beklager, jeg kan ikke gå ut i kveld. X skal til behandling i morgen, og sambo er så hjelpesløs at han tør ikke ta x med til behandling alene. Så jeg er bundet på hender og føtter, dessverre.