Min fødselshistorie (en fin setefødsel):)))

[Sina med Sprellings]

Datteren vår ble født mandag 27/10 kl 05.26:)

 

Søndag kl 12 begynte jeg å få kynnere med milde menssmerter. De ga seg ikke og jeg begynte å lure på om noe var på gang, hadde ingen andre tegn. Spiste familiemiddag hos mamma og ble sittende å ta tiden på dem. Ingen av de som var der merket noe til det. Vi dro hjem så raskt som mulig etter middagen og ca 18.30 var "kynnerne" såpass vonde at jeg innså at dette var rier.

 

Vi ringte sykehuset og sa fra at det var setefødsel på gang og ble hjemme i noen timer til. Dusjet og barberte leggene, visste at det er mye folk til stede på en setefødsel:) Synes fortsatt ikke riene var så ille men da de begynte å komme med under 5 min mellomrom og vare over et minutt ringte vi føden igjen og de ba oss om å komme.

 

Var redd vi ville bli sendt hjem, synes liksom ikke det var vondt nok! Men det var 4 cm åpning og vi ble sendt rett på fødestua:) Jenta vår sto høyt i bekkenet så jeg stod oppreist hele tiden for å hjelpe til. Ville ikke ha smertestillende der og da selv om jeg var positiv til det på forhånd. Men da det var 8 cm åpning og vannet gikk ble riene veldig vonde og da jordmor igjen spurte om jeg ville ha epidural sa jeg ja. Og det ble en helt annen verden! Var veldig glad for at jeg sa ja:)

 

Babyen kom sakte nedover så jeg måtte småpresse henne nedover. Etterhvert som hun nærmet seg åpningen begynte det å strømme til folk på fødestua; jordmor var der hele tiden, en fødselslege, en overlege, og en barnepleier i tillegg til en barnelege som stod klar når hun var ute. Rumpa hennes seg sakte ut og når hun var kommet til midt på brystet sitt tok legene over og hjalp resten av henne ut med noen voldsomme manøvrer. På fem rier med tre trykkeperioder på hver var hun ute.

 

De hadde sagt fra at de kom til å ta henne ut for setebabyer er som oftes veldig slappe fordi navletrengen ofte er rundt hodet og har vært lenge i klem. Så når de løp av gårde med henne var jeg forberedt. Etter litt over et minutt hørte jeg verdens nydeligste skrik ute fra korridoren og pappaen fikk komme ut til henne:) Etter det som føltes som en evighet kom en veldig rørt pappa inn med jenta vår som jeg endelig fikk på brystet. Det var den beste følelsen jeg noensinne har hatt og vi lo og gråt om hverandre. Hun var rosa og fin med litt mørkt hår, pappaens nese og store bollekinn og var selvfølgelig helt perfekt.

 

I dag kom vi hjem fra sykehuset og jenta vår koser seg hjemme. Ammingen går stort sett bra, men har for øyeblikket altfor mye melk:)

 

Dette ble veldig langt, men til slutt vil jeg takke for meg og ønske dere alle lykke til med verdens største mirakel (det er det hver gang!). Sender fødestøv til alle fødeklare:)

[skomring]

Gratulerer så mye:-)

[Susie & Desembergullet]

Så fint det hørtest ut - takk for at du delte historien din, og gratulerer så mye

[Avokado]

Gratulerer så masse!!

 

[M79+♂08♥+♂12♥]

Å så herlig:-) Gratulerer så masse med lille jenta:-)

[Gjest elissa2]

gratulerer masse med jenta;)

[Gutt, jente og ?]

Fantastisk! Gratulerer!!=)

[Novemberknøttprøverigjen]

Gratulerar med jenta!!!!

[Gjest]

Gratulerer så mye med jenta

 

Takk for at du delte historien din.

Snuppa mi ligger i seteleie, godt å høre om fine setefødsler

[Sina med Sprellings]

Takk for gratulasjoner fra alle!

 

Har du gode bekkenmål, HappyFreak er det trygt å føde med seteleie. Ikke noe å grue seg ekstra for, har også to kollegaer som har født på begge måter og ingen av dem synes det ene var verre enn det andre. Det eneste er at ved sete må barnet hjelpes litt mer på slutten og derfor er det godt at det er ekstra personell der akkurat da:) Masse lykke til!