Ingen far, men barnebidrag?

[Anonym bruker]

Mitt barn har "ingen far", men siden han etter hvert må skrive under på farskapspapirene vil det vel automatisk bli krevd barnebidrag fra ham?

 

Jeg er ikke interessert i pengene hans når han ikke vil være far, men kan jeg påvirke dette på noen måter? Jeg kan godt få de 650 kronene fra staten som jeg får nå, men det er noe annet syns jeg. Å få bidrag fra en som ikke stiller opp syns jeg blir litt sånn; "Nei, du har ingen far, men du har jo fått en ny sykkel."

Jeg er heller ikke avhenig av pengene fra ham...

 

Er jeg helt dum? Bør jeg bare kjøre på og få barnebidrag fra ham?

[Rockstarmom&SuperIngrid]

Du er ikke dum. Dette er ting du føler, og man er ikke dum fordet man føler noe.

 

Jeg mottar barnebidrag fra staten pga barnefar ikke har noen jobb, og garantert ikke hadde betalt om han hadde hatt noen heller.

 

Barnebidrag er jo egentlig penger til barnet, så hvis du føler at du ikke har behov for dem, så kan du enten velge å ikke kreve han for bidrag, eller du kan opprette en konto til barnet og be om at pengene settes inn der. Boligsparing, lappen mm..

 

Uansett så er det helt opp til deg, hva du velger å gjøre.

 

Lykke til..

[Anonym bruker]

Ja, staten vil kreve inn det du får i forskudd. Staten gidder ikke bare gi barnet penger, uten å kreve de tilbake fra den som skal betale med en gang det er klargjort hvem far er.

 

Personlig syns jeg det er på trynet å nekte barnet forsørgelsen far skal stå for. En ting er din økonomiske forsørgelse, men barnet har rett på å få det fra sin far også. Hva du mener om far, har ingenting med saken å gjøre. Det er ikke dine penger, det er barnets sine du nekter å ta imot.

 

En annen ting er jo at du nekter barnet å kjenne hele slekten på fars side, ved å la være å føre ham opp. Og arv etter faren.....

 

fatter bare ikke den der holdningen der.

[Anonym bruker]

Du kan jo velge å få 0 i bidrag, men da får du ingenting fra staten heller..

Men jeg er nok ikke helt enig med deg. Du kan jo få bidrag fra far og sette det på en konto til barnet ditt om du ikke trenger pengene og føler det blir feil å bruke av de.

Ved at far betaler bidrag, så er han iallfall litt mer far enn om han ikke engang skal gjøre det føler jeg. Det kan jo hende at han en eller annen gang vil bli interessert i barnet sitt også. Og om du sparer opp pengene du får, så kan jo barnet når det blir stort iallfall si at det har fått penger fra pappa.

Men du må jo gjøre som du føler for. Dette er bare hva jeg ville gjort. Selv om han ikke er interessert i å være far nå, så er han det jo, og det er jo han selv som har gjort så han ble far.

[Anonym bruker]

enig med de andre her altså. Om du ikke har brukt for de kan du spare de til småen, h*n har nok brukt for de når h'n bliur stor:)

[Anonym bruker]

Enig med de over, synes du skal ta imot pengene for barnet ditt sin skyld. Sett de inn på konto slik at barne har oppsparte midler til f eks bolig kjøp, den dagen kommer også en dag.

[Anonym bruker]

Merkelig at du bare får 650 i bidrag fra staten,når vi andre får 1270.

 

Og ja,om dette ikke et "erte" innlegg,så mener jeg bestemt at du bør få bidrag fra BF og sitte dem inn på konto til sønnen din.

Er sikkert ikke blitt billigere å leve og bo i Norge når han er blitt voksen,

og du har vel ikke tenkt å forsørge han da!!??

[hgutto]

de er ikke merkelig det, ordi at dette fra staten får du ut i fa din egen inntekt.. du kan faktisk tjene for mye til å få forskudd.. jeg får au bare 660..

til deg som skrev innlegget, jeg tenkte sånn som deg i begynnelsen, men nå har jeg sendt inn papirene alikevel.. fikk de av nav jeg etter at farskapstest og farskapet var fastsatt..

de pengene kan snuppa få gleden av..

han av min er så dritt, at jeg koser meg faktisk bare med tanken på det.. sikkert stugt vil noen si, men da kjenenr du ikke min historie...

[Anonym bruker]

HI her!

Tusen takk for svar! Jeg ble faktisk mye klokere, og jeg må finne ut hvordan ting gjøres når han har skrevet under på papirene.

 

Noen har tydeligvis ikke lest innlegget mitt godt nok, for det står ingenting der om at jeg vil nekte datteren min noe arv fra far eller nekte han å skrive under på papirene. Det har han nektet for selv, og saken har gått til tingretten som igjen skal kreve dna-prøve og når han da får svart på hvitt at han er faren, så kommer han jo sannsynligvis til å skrive under, men jeg vet at han gruer seg pga pengene. Jeg tror han også kommer til å synes det er litt rart å betale penger hvis han ikke skal ha kontakt, men han vet ikke enda hva han vil. Han vil vente til han får vite at han er faren før han bestemmer seg. Forhåpentligvis vil svaret på vår private dna-test foreligge snart, og da vil han ta stilling til akkurat det. Når staten får fingen ut og får gjort noe med saken må jo gudene vite, men kanskje det går an å få han til å skrive under på papirene nå som han får vite at han er far? Jeg vet jo ikke hva han tenker...

 

Og det er litt for dumt å tenke at hun skal ha noe å leve av når hun blir stor fordi jeg ikke skal forsørge henne da! Hvor mange av dere blir forsørget av deres foreldre nå da?

 

Og du over her; Hgutto; Du må bare kose deg med tanken på at du melker penger ut av faren til barnet ditt. Jeg skjønner deg godt, men selv er jeg litt mer reservert og det er kun fordi jeg har så jæla dårlig samvittighet! Burde sikkert gått til psykolog, for det er ikke normalt å tenke som jeg gjør overfor ham!

 

Jeg skal tenke på min lille datter og se hva jeg gjør til slutt, og ikke minst hva som blir gjort automatisk fra nav

[hgutto]

jeg har au slitt med dårlig samvittighet i et år... tenkt vil liksom ikke loppe han for penger, jeg som ville beholde snuppa, angrer overhodet ikke. men akkurat i disse dager innsett at det ikke er vits ha dårlig samvittighet... han var nå selv med å lage ho å det var gøy, men å ta ansvar for sine handlinger er vist dumt... har aldri lurt han eller noe, så han i følge sexual undervisningen på skolen burde han au vite at der var en mulighet for å klare lage et barn..

jeg har prøvd å være snill med han, tilby ha privat avtale mye lavere osv.. mot at han kunne prate med meg. men dette var uaktuelt, eller engang da jeg var gravid, kunne vi vist ordne detet greit mellom oss.. men så skar alt seg og ble bare dritt.. så har nå innsett at jeg gir f.. og bare gjør det.. fikk papirene i posten, så fylte de bare ut og sendte tilbake....

lykke til med valget:)

[Anonym bruker]

Personlig ville jeg holdt far utenfor. Enten er han inn eller så er han ut. Du klarer deg fint og det gjør barnet også.Hadde det vært mitt valg med tanke på andre ting som kan komme i fremtiden i forhold til hans navn, ville jeg absolutt klart meg selv og satt opp egen sparekonto for barnet.

Uansett er dette ditt valg. Lykke til.