Jeg blir alenemor... igjen.. Hjelp!!

[Anonym bruker]

Jeg var alenemor de første månedene etter gutten min ble født. Jeg og barnefaren ble forelsket og bestemte oss etterhvert får å flytte sammen. Men nå etter 7 mnd så raser alt i sammen!

Han er jo ikke klar for å være pappa!

Han vil bare trene og være med kompiser hele uka, når helgen kommer så skal han ut å drikke..

Jeg prøver å finne på ting vi kan gjøre sammen alle tre, men det vil han ikke. Alt ender alltid med krangling.. Det er helt håpløst!!!!

Jeg trodde virkelig at alt skulle ordne seg og at vi skulle bli en familie!

Uansett hvor mange ganger jeg har prøvd å prate med han om dette, så bli det bare verre!!

Jeg kjenner at jeg bare synker lenger og lenger ned! Jeg vil ikke bli alene igjen, men nå er det ingnenting annet å gjøre...

Kan noen vekke meg opp av dette marerittet?!!

Jeg skjønner ikke hvorfor han ikke bare kan innse fakta, det var han som ba om at vi skulle være kjærester og at jeg skulle flytte hit.!! Da viste han jo at han måtte være pappa også!?

Men nå sitter jeg her... Tar sikkert en god stund før jeg finner en ny leilighet.. Så vi nok bare bo her med han som ikke vet hva det betyr og bry seg om andre!!

 

Jeg har aldri følt meg så ensom noengang

[Gjest marie-s]

For det første så må jeg bare si at det høres jo mest ut som du er alenemamma for et lite barn og en tenåring som ikke hører etter. Selv synes jeg i grunn det er deilig å være alene med sønnen min.

 

Om du virkelig vil åpne øynene hans så sett deg ned med han en dag og beregn hva han skal betale i bidrag når dere flytter ut, la han se at du sender inn søknader i hytt og pine osv. Så skaffer du barnevakt en kveld og kommer deg ut med venninner om han er på samme utestedet spiller ingen rolle men sørg for å ikke legge merke til han men flørt med alle andre, la han se hva han kommer til å miste.

 

Men som sagt så er det ikke så galt å være alene som du skulle tro.

[Anonym bruker]

Ja du har helt rett! Jeg er alenemamma for ett lite barn og en tenåring!

Jeg hadde det helt greit når jeg var alene, så jeg vet at ikke det er galt.

Jeg var bare så glad når det så ut som at alt skulle ordne seg..

Takk for gode råd