Vil ut av forholdet, men er grunnen for "tynn"?

[Anonym bruker]

Vært sammen i 10 år. Datter på 2 år sammen.

Bodd sammen i 7 år.

Kjempesnill og kjempeflink pappa.

 

Men han "gir" meg liksom ingenting lenger, blir ikke tent etc.

Synes han er litt tafatt og dum til tider, og jeg skjemmes titt og ofte.

 

Hatt disse følelsene i over 1 år nå......

[Gjest]

Det er et fritt land og ingen trenger grunner for å bryte ut av et forhold, men kanskje du selv føler behov for å prøve litt mer? Det vet jo bare du selv.

 

[Anonym bruker]

Man trenger ingen grunn for å bryte ut av et forhold; gjør det du FØLER er riktig.

 

Men du må selvsagt tenke nøye over dette først. Tenk over hvorfor følelsene dine endret seg, er det kanskje noe dere kan endre på slik at du igjen får følelser for mannen din?

 

Av og til må man jo jobbe litt ekstra for å få forholdet opp å gå igjen, dersom man har hatt en dårlig periode. Dersom dere har hatt det supert i 9 år og dårlig i 1 år, er det jo noe som har vært bra mellom dere

 

[Anonym bruker]

Hva med at du prater med mannen din om dette?

 

Jeg følte det samme, men vi pratet om det. Begynte å date igjen, ble romantiske, jeg prøvde så godt jeg kunne å gjøre han glad hver dag og gjorde alt jeg klarte for at han skulle ha det godt med seg selv. Han gjorde det samme for meg.

Jeg begynte å trene og tenke på utseende. Han begynte å pumpe vekter og byttet parfymen sin.

 

Etter noen mnd begynte følelsene for han å komme tilbake. Nå er jeg utrolig lykkelig igjen!

 

Du må jobbe for å bevare forholdet ditt! Om du trodde det skulle være en dans på roser hele livet, så kommer du til å bli skuffet gang på gang!

[Anonym bruker]

Ja, begynn å tren og få mannen til å skifte parfyme, så ordner det seg sikkert! Hehe. Makan til overfladiske folk.

 

Skjønner hvordan du har det HI, men du må bare ta et valg. Bare du vet hva som er best for deg.

[Anonym bruker]

Han slår henne ikke. Han misbruker henne ikke. Han drikker seg ikke full hver kveld. Han gjør ikke annet galt enn at han har mistet interressen for henne.

 

Det er slike som deg som sørger for en skyhøy skilsmisse statestikk. Barn er med i bildet her. Og da mener jeg at man skal ta mer hensyn enn om man er alene.

 

Overflatisk? Ja jøss. Overflaten har jo mye å si når man ikke komuniserer nok i et forhold til å kunne snakke med mannen sin om et slikt problem istedet for å spørre alle hønene her inne.

[Silvia]

Ja, måtte Gud forby å skille seg fra menn som verken slår eller drikker.

[Anonym bruker]

Nesten som om jeg skulle ha skrevet det selv....

 

Vi har vært sammen i 13 år, jeg har følt det sånn i kanskje 4 år. Ble gravid da jeg hadde tenkt å forlate han, gjorde det derfor ikke. Etter fødselen tenkte jeg nok samme tanke, men ble gravid igjen da jenta var 2 år.... (gikk på p-pille, klarte ikke ta abort). Så her sitter jeg, tjukk og irritabel;-)

 

Samboeren min er ok å se på, er veldig snill (litt tøffel), tafatt men verdens beste pappa. Vet jo ikke om jeg hadde fått det bedre med noen andre. Pga at jeg nå venter vårt andre barn, skal jeg holde ut for deres skyld en stund til så får vi se.

 

Ikke noe svar til deg da, men vi er flere i samme båt.

[Anonym bruker]

Men kjære deg....... Nei, han slår meg ikke, drikker ikke etc.

Men er det grunn nok til tvinge meg til et liv med ham? Når følelsene er borte?!

[Anonym bruker]

Å holde ut er vel ikke noe vits. Enten må man jobbe for forholdet, og virkelig gjøre sitt beste for å skape noe positivt i forholdet, ikke "ofre seg" for barna. Dersom det er alternativet, er det bedre å dra, og bygge seg opp et annet sted.

 

Jeg tror at alle opplever at følelsene dør innimellom. Tillater man at det skjer, er dette vanskelig å komme ut av. Velger man å jobbe sammen for å løse problemene, tror jeg man har en sjanse. Gir man opp uten å ha forsøkt, tror jeg man kommer til å gjøre det i alle forhold når følelsene blekner, og det er behov for arbeid.

[Anonym bruker]

Tror nok at følelsene kan komme tilbake i et forhold om man jobber for det, men er person kan ikke forandre seg så drastisk om det er det som er grunnen.. Som HI skriver at mannen hennes er "dum" og da skal det mye til for at det skal bli bedre!

[Anonym bruker]

Burde da for pokker prøve å få gnisten tilbake i forholdet! Å gi opp er DEN letteste veien ut! Å jobbe er den harde veien som enten fører en ut av forholdet eller inn i et bedre med samme partner.

 

Men om du ikke har lyst til å jobbe med forholdet ditt, hvorfor tør du ikke gå fra han da?

En god nok grunn er::::: Jeg har ikke de følelsene for deg lenger og jeg orker ikke å leve med deg lenger. Jeg vil ut av forholdet vårt!

 

Enkelt og greit.

[Anonym bruker]

Letteste? Er du helt dust eller?

[Anonym bruker]

Ja. den letteste. Betyr det samme som den enkleste.

 

Når man bare sitter på rumpa si og ser på at forholdet faller i grus, og forventer at mannen din skal feie deg av beina, og hjertet ditt skal pumpe som en nyforelska tenåringsjente igjen uten å løfte en finger selv. For så å bare ville ut av forholdet når dette ikke skjer. Da velger man den enkleste veien ut.

 

Greit at det er hardt å gjøre det slutt med partneren sin. Men det er vel enklere enn å prøve videre? Det mener nå jeg i alle fall.

 

Trodde et forhold var avhengig av kommunikasjon. Om hun ikke ønsker å være med han lenger, kanskje han føler det samme? Prate litt sammen kanskje?

 

Er så ignorant å bare stikke når man har mulighet for å prøve.

 

Men hey!! Det er sikkert morsomt å være ensom og singel med en liten unge??

[Anonym bruker]

Ja, det er sikkert derfor hun vil gå!! Fordi det er morsomt å være alenemamma.....

Sikkert!!

 

Noen ganger hjelper det ikke å snakke og å prøve alt man kan. Noen vokser rett og slett fra hverandre!!

(Eller den ene parten vokser, og den andre parten står på stedet hvil...)