Nå er jeg SÅÅÅÅ sint!

[Piken på landet]

Mannen har tatt med ungene ut, for jeg er møkksur. Om to timer føler jeg sikkert at jeg har overreagert og ber om unnskyldning. Men i mellomtiden får jeg benytte DIB til å frese litt fra meg.

 

Mannen min jobber 12-15 timer overtid hver uke. Han velger det helt selv, mot min vilje, og vi klarer oss fint uten de pengene. Jeg har sagt at det er hans valg, og det går ut over hans fritid (noe som han i teorien er enig i, men ikke i praksis). På mandag skal vi begynne å restaurere hus, og det kommer nok til å være altoppslukende det neste halve året, og jeg må bare belage meg på å være "alenemor" en god stund. Da er det jo helt topp at vesla trøbbler noe vanvittig på nettene. Hun er våken i lange perioder midt på natten, og skal ha pupp til alle tider. Så jeg er i utgangspunktet utslitt Lørdag er den siste hverdagen på leeeeeeeenge vi har "fri" begge to. Da har jeg tenkt at han får ha ungene, men jeg reiser til nærmeste by for å kjøpe klær til jul, begynne på litt julepresanger og ha en siste og etterlengtet "bare meg" dag på en stund.

 

Jeg har nemlig ikke fått hatt en slik dag siden vesla ble født for 6,5 mnd siden. Grunnen er at mannen min reiser til foreldrene sine og hjelper dem hver eneste lørdag. Det er flott det, de har hjulpet oss mye med barnevakt. Svigers holder på å bygge nytt hus og er nær innflytting. Mannen min var der inne i fire timer i går kveld og hjalp dem å flytte, han var der på lørdag og hjalp å sette opp kjøkken, han var der lørdagen før og hjalp å legge parkett. Han var med maaange lørdager og opparbeidet tomten. På de 4,5 årene vi har vært gift, kan jeg telle på en hånd de lørdagene han har vært hjemme med meg. Så nå tenkte jeg at denne lørdagen var MIN!

 

Svigers skal selvfølgelig flytte den dagen, men jeg tenkte at siden han har vært med så mye de andre dagene, og siden vi skal til å bygge selv på mandag og har et barn som ikke sover om natten, at jeg kunne få forståelse for at barna var hans den ene dagen. Søskene hans som så og si ikke har vært å hjulpet tidligere skal være der den dagen, og jeg tenkte at da klarer de seg jo. Men jett om det var en som sa blankt nei da jeg spurte om han kunne ha barna sine den dagen. Nå er jeg så lei meg og sint, og føler meg så nedprioritert at jeg vil spy. Blæh!