STOLTE!

[Anonym bruker]

Me aleine foreldrene skal vere stolte over oss sjølv! Me oppdrar unge/unger aleina, mens me sjonglere med skule og jobb. Da er ikkje berre berre. Og til dere som har fleire unger og har skule/jobb, STÅANDE APPLAUS til dere.

Dei som ikkje har unger og trur at da er så kjempe lett å gjera alt dette aleina, dei tar feil. Elller hva seie dere?

 

Me burde og skal vere stolte over sjølv

[Anonym bruker]

hehe, kjente stavanger dialekten vibrerte i øra mine når jeg leste denne... knis.

 

Er forsåvidt enig, men synes da aller andre gjør en like god jobb. Ikke noen spes aplaus fra min side, selv om jeg sitter med jobb, skole, barn ++

 

[junijente fikk julijente]

I grunnen fortjener jo alle foreldre som stiller opp for barna sine ros og applaus (for det er dessverre ikke alle som gjør det)! Men du verden, så mye lettere det er å være to enn å være en. Nå har jeg ikke vært alenemor, men i høst kom jeg i praksis veldig nær; mannen min jobber på gård, og i skuronna kan det bety arbeidsdager på inntil 24 timer, og dette holder på i noen uker. Da jeg satt hjemme i høst med hans sønn på 13 år (som akkurat hadde flyttet hit) og vårt felles barn på da 1,5-2 måneder holdt jeg noen ganger på å gå på veggen i frustrasjon over alt jeg skulle ha gjort og hjulpet til med (særlig for eldstemann), men som jeg ikke strakk til med. Og jeg var i tillegg hjemme i permisjon, hvordan det hadde gått om jeg jobbet skjønner jeg ikke.

Så til alle dere flotte mødre (og fedre!) som er alene med barna og klarer å strekke til (eller i alle fall gjør så godt dere kan, selv om dere kanskje ikke alltid føler dere strekker til): dere gjør en kjempejobb! Jeg er imponert!