stoltmamma Skrevet 29. oktober 2008 #1 Skrevet 29. oktober 2008 jeg er så desperat og vil gjøre alt nå for å beholde ham.Da han konfroterte meg og jeg måtte tilstå var det tøft; jeg fortalte sannheten i "flere etaper" siden det var ganske tung for meg å fortelle alt på en gang.Dermed "raste mer og mer" tilgitten hans og nå tror han på ingeting.Jeg elsker ham og angrer skikkelig på det j gjorde i over ett år:-(Men er veldig usikker på hvordan jeg skal "oppføre meg hjemme"; der er ikke så lett og jeg vil ikke gjøre noe feil nå, men opplever at det er ikke så lett iom at det "hele tiden" henger opp i lufta:-( Han sa at først at han elsker meg og vil gjerne videre med meg men etter at jeg fortalte at jeg hadde sex med vedkommende "ble det enda mer sjokk for hsm"; og det forstår jeg veldig godt, selv om behovet for å være med den andre var av helt andre grunner(gikk mer på forståelse og trivsel).Kunne skrevet mye her, men jeg angrer og har det veldig veldig vondt for å se ham nå og nå er jeg egentlig veldig klar var jeg gjorde:-( Var hos familieterapeut og skal dit sammen m ham om neste uke. Jeg har det "vondt" på en måte jeg å selv om det kan ikke sammenlignes med hans "verk"; jeg sover også dårlig fordi jeg er så lei meg men tør ikke si det til ham at jeg har vondt jeg å og vil så gjerne hjelpe oss og vise ham at jeg kan være den ene han kan igjen være lykkelig med; men det er sø...ikke så lett.Noen som har noen tips? Hvordan kan man håndtere enn sånn situasjon?Hva skal man si?Kan man av og til sende gode sms-er, kan man lage den maten han liker best, kan man fleipe, og ha det gøy? Hva er liksom "lov" og ikke lov? Er så fortvilet og vil så gjerne fortsette med ham og våre barn.DEt var dumt å gjøre noe sånt men vanskelig å forklare godt nok hvor mye man angrer og hvor mye man vil tilbake. Vil også betone at jeg (mens jeg hadde det forholdet) hatt mange gode stunder og turer med ham å, dvs Noen som
xxxJulianexxx Skrevet 29. oktober 2008 #2 Skrevet 29. oktober 2008 Fortell han det samme som du forteller til oss nå) Lykke til:o)
jente30L Skrevet 29. oktober 2008 #3 Skrevet 29. oktober 2008 hei... vil bare si at hvis du venter støtte for dette her så tror jeg du er på feil forum..råder deg til å snakke med profesjonelle på dette området. uansett lykke til med tiden videre ,og håper dere finner ut av det,ene eller andre veien...
~sjiraff~ Skrevet 29. oktober 2008 #4 Skrevet 29. oktober 2008 Henger meg på Juliane her. Fortell han det samme. Vær åpen. Spør han om det er greit med sms'er, hyggelige middager, fleiping o.l. Kanskje han synes det er bra, kanskje han vil ha litt avstand en periode. Tror man reagerer veldig forskjellige på en slik situasjon, så det beste er nok å spørre han. Lykke til, og håper dere kommer dere gjennom dette!
JegOgGullet Skrevet 29. oktober 2008 #5 Skrevet 29. oktober 2008 Du har tross alt vært utro over 1 år! stakkars mann... du skal prise deg lykkelig at han faktisk gidder å gå til rådgivning med deg. Hadde samboer vært utro mot meg hadde jeg blitt klin gæren og kasten han på hue og ræva ut. Har null toleranse for sånn skitt... sorry..
~sjiraff~ Skrevet 29. oktober 2008 #6 Skrevet 29. oktober 2008 Så takk gud for at ikke alle er som deg. Enkelte forhold er kanskje verdt å kjempe for selv om en part har driti på draget.
JegOgGullet Skrevet 29. oktober 2008 #7 Skrevet 29. oktober 2008 du driter ikke på draget et helt år vet du.. det er for teit... og at hun har det vondt, ja det er jo hennes egen skyld igrunn. min mening.
nickoline og supermann Skrevet 29. oktober 2008 #8 Skrevet 29. oktober 2008 Som man reder ligger man.....heter det. Men likevel. Du er kun et menneske. Vi gjør alle feil. Håper du finner en måte å ordne opp på. Men forholdet ditt blir nok aldri som før. Tilitten er brutt. Lykke til fra meg:)
go`mor Skrevet 29. oktober 2008 #9 Skrevet 29. oktober 2008 Har faktisk erfaring med noe av det samme dessverre. Skar seg helt og flyttet fra hverandre. Men nå ca. 1,5 år etter bor vi sammen igjen og har det bedre enn noen gang før. Har lært veldig mye av hendelsen og om hverandre. Bodd sammen igjen i ca. 8 mnd;-) Så det finnes lys i tunnelen, men er en utrolig vanskelig tid for derre begge to regner jeg med. Lykke til;-)
Anne-B. Skrevet 29. oktober 2008 #10 Skrevet 29. oktober 2008 Du kan fortelle ham det slik du skrev det i innlegget, og håpe at han makter å gå videre og å tilgi deg. Syns du skal drite i enkelte av svarene du har fått her, det du ba om, var svar på noen konkrete spørsmål, og da kan man holde seg for gode til å synse om akkurat hva du har gjort, når du angrer og vil prøve å gjøre det godt igjen.
Gjest Skrevet 29. oktober 2008 #11 Skrevet 29. oktober 2008 hvis han virkelig tilgir dette så bør du tilbe han resten av livet ditt iallefall.. men jeg kan ikke forstå han om han gjør det.. selv om noen sier at noen forhold er verdt å jobbe for.. så er det ikke verdt å jobbe for en dame som har vært utro i over ett år.. uansett hvordan man vrir og vender på det.. Det er jo ikke annet enn ondskapsfullt.. en enkel affære er en ting.. men et forhold over ett år.. jaja.. lykke til... Lønner seg ikke å være etterpåklok se..
SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt Skrevet 29. oktober 2008 #12 Skrevet 29. oktober 2008 enig med nuttet.. Angerer du fordi du blei avslørt?? Et utroskap på 1 år er mer enn en tabbe i mine øyne. Du har ikke møtt en fyr. hatt sex og ikke noe mer. Du har gått bak ryggen hans et helt år og forventer og bli tilgitt... Som nutte sier hvis han tilgir burde du ta deg skikkelig sammen. Uansett hadde jeg vært gubben din ville jeg ikke tatt i deg med ildtang engang
erteposen + 4 Skrevet 29. oktober 2008 #13 Skrevet 29. oktober 2008 Ville bare sende noen gode tanker mot deg og dere. Kan jo kanskje være en trøst at 50% av ekteskap som opplever utroskap holder - og noen kommer styrket ut. Det er dumt du fortalte det etappevis, men fortsett å fortell han det du forteller oss. Lykke til!
Tøysetipp Skrevet 29. oktober 2008 #14 Skrevet 29. oktober 2008 Enig med mange av de andre.. Fortell ham.. Lykke til!
Snart 3 vakre prinsesser Skrevet 29. oktober 2008 #15 Skrevet 29. oktober 2008 Hadde aldri stolt på deg igjen. Mannen din er alt for god for deg om han tar deg tilbake. Aldri sår den mannen igjen. Du er ikke så mye til kvinne nå men gjør du det igjen er du tragisk. I mine øyne vil nok mannen din få ett bedre liv uten deg. Men om han tilgir ta godt vare på han.
Angie77 Skrevet 29. oktober 2008 #16 Skrevet 29. oktober 2008 Du har gjort mye rett bare ved å kontakte en familieterapeut:) Selv om jeg ikke har vært utro er jeg heldigvis ikke uten synd på veeldig mange andre områder. Så det blir ikke steinkasting herfra:) Ønsker deg og dere lykke til:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå