Barn som lyver og stjeler.

[YummyMummy]

Fikk nettopp telefon fra skolen om at min 11 år gamle datter hadde stjålet et par øredobber fra en venninne. Rektor konfronterte henne med dette,men hun nektet for at hun hadde tatt dem,Hun sa hun hadde fått dem av min samboer,noe jeg måtte avkrefte.Da innså hun at hun var"busted".I går løy hun til to av sine venninner om at hunden vår skulle ha valper,og at lynet hadde slått ned i et tre i hagen vår. Det har vært en rekke slike episoder i det siste,jeg vet ikke min arme råd,hva skal jeg gjøre med henne?

Hverken jeg eller min samboer lyver eller stjeler,så hvor får hun det fra? Hennes far,som hun har liten kontakt med er på samme måten,men det vet ikke hun. Kan det ligge i genene?

Jeg trenger hjelp til å få en slutt på dette!!

[lykken på jord]

Kan hun ha ett ekstra behov for oppmerksomhet?

Kan nesten virke sånn. Jeg ville bedt om en samtale med kontaktlæreren hennes. Han kjenner nok til henne, og med hans pedagogiske kunnskap så vi du nok få noen gode råd.

 

[erteposen + 4]

Det ligger nok ikke i genene. Det er jo en måte å få oppmerksomhet på ofte, og det kan også gi en liten "rus". Tror det er viktig å tenkte at barnet ikke er en løgner, men det lyver av og til. Tror alle barn lyver litt, men en må stoppe det før det blir en mønster. Min fosterlillebror snakket knapt sant i perioder. Litt flukt, litt at han var vant til å holde humøret opp hjemme med fantastiske historier - men først og fremst det at han var vant med å slippe unna med det. Fikk vel det rådet å ikke si "nå lyver du", men heller si at det var en fin historie du fortalte. Men din er jo litt eldre da.

 

Jeg hadde nok søkt hjelp om hvordan jeg får stoppet dette, og kanskje kan en person utenfra hjelpe henne også.

 

Står litt om det her. Ikke den beste kilden, men allikevel.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=247023

[YummyMummy]

Jeg har besluttet at jeg skal ta min datter med hjem til jenta hun stjal øredobbene fra og si unnskyld til henne. Det blir ikkje lett for henne der og da,men forhåpentligvis vil det gi henne en lærepenge.

Eller syns dere det blir en for hard straff? Jeg vil jo ikke lære henne til å bare slippe unna med det.

[Gjest Sekretøsa]

Dette gjorde jeg også når jeg var på hennes alder. Løy, stjal, og var skikkelig ufin. Når jeg ser tilbake på det nå, vet jeg at det var et rop om oppmerksomhet. Jeg hadde også skilte foreldre (eller, de var aldri gift), mamma hadde ny samboer som hadde ei jente fra før. Mamma er en dårlig omsorgsperson, pappa har aldri brydd seg, og samboeren hennes viet all sin oppmerksomhet til sin datter. Nå sier jeg ikke at DETTE er det som skjer hos dere, men at det kan være et behov for oppmerksomhet ser jeg ikke bort i fra.

 

Jeg syns du skal la henne ta den konfrotasjonen, ja. Hun må lære seg at man ikke kan behandle andre mennesker på den måten. Synes forøvrig det er flott at du tar tak i dette, og ikke overserer det og tror at ikke din datter er sånn

[YummyMummy]

Takker for at dere deler deres råd og erfaringer Jeg mener bestemt at man må ta tak i slike ting,sånn at det ikke får utvikle seg senere.