Når du kan gi ungene det meste de ønsker seg,

[lystige lerke]

men vet at det har de ikke godt av. Hvordan gjør man det?

 

For mine foreldre var det veldig enkelt, de kunne bare si "vi har ikke råd". Og det hadde de virkelig ikke. Verken til det jeg ønsket meg, eller noe av det jeg faktisk trengte. Og ikke har jeg fått varig mèn av det heller...

 

Men vi har råd til å gi ungene våre det de måtte ønske seg når de etterhvert blir store nok til det. Og jeg tenker faktisk en del på hvordan jeg skal gripe det an, hvordan jeg skal få de til å skjønne at man må jobbe for ting, hvordan jeg skal lære de å være takknemlige for det de får, selv om det vet at det ikke kostet mor så mange kalorier å dra visakortet for det?

 

Dere som har større barn og har erfaring med det, synes dere det er vanskelig? Hvordan griper dere det an? Og synes dere det lykkes?

[Anonym bruker]

Jeg lurer på det samme.

Elsker å shoppe ting til ungene, men nå begynner eldstemann å bli såpass stor, blir snart 3, at han nå må lære seg disse tingene..

Tar gjerne imot gode råd!

[Gjest]

Jeg synes det lykkes til en viss grad, men det er kanskje vanskelig å vurdere før ungene er voksne og kan si noe selv om hvordan de opplevde det. Jeg har ikke problemer med å si "det vil jeg faktisk ikke bruke penger på, selv om jeg har mye penger (i tenåringens øyne, i hvert fall), for jeg synes ikke det er en god ting å aldri måtte vente på det man ønsker seg/synes det du vil ha er en unødvendig ting/har ikke lyst til å finansiere slikt, men du kan spare til det selv, eller ønske deg det til jul/bursdag". Spare innebærer å jobbe for det - små og store jobber i huset, på hytta etc, eller andre jobber som passer med alder og situasjon. Og det funker - ikke alltid uten å måtte snakke om det i store bokstaver og lenge, men det er greit.

[Anonym bruker]

jeg hat vokst opp med å ha alt jeg trengte og litt til MEN, da det ble must å ha levis bukser osv, så måtte jeg faktisk spleise på det! synes det var helt greit jeg, og lærte også dermed at ting koster penger....

 

selv om foreldrene mine hadde penger til å gi meg det jeg pekte på, så var det ikke sånn hos oss. jeg maste ikke om å få ting utenom jul og bursdag, og kom med realistiske ønsker faktisk type kassettspiller (leeenge siden, hehe) klokke, minidisc (den gangen det var kult) kamera osv. og vi snakker ikke i dyreste klasse av disse tingene.

 

 

har ikke blitt stormannsgal!

[lystige lerke]

Takk for svar!

 

Jeg trøster meg litt med at de av vennene mine som vokste opp med mye penger og som fikk det meste har vokst opp til fornuftige og relativt nøysomme mennesker!

[Mamma`n til Will& Ailo]

Her skal sønnen min få ønske seg ting og spare av egene penger til ting han vil ha .Tror de setter mer pris på tingene de får da.

[Anonym bruker]

God gammeldags sparebøsse, og litt fokus på den, så går sparingen som en lek:)

[lystige lerke]

Min eldste er også tre år, så det er kanskje litt tidlig å lære de økonomisk realisme?

 

Men jeg prøver å forklare at når noe går i stykker så må vi reparere det, ikke bare kjøpe nytt, og hun får f.eks bare et glass Biola til frokost hver dag "fordi mamma synes Biola koster mange penger i butikken".

 

Mannen min sier at jeg bekymrer meg unødig, fordi han påstår jeg har en "gjerrigrefleks i ryggmargen" som gjør meg ute av stand til å sløse med penger... Hans teori er at så lenge vi som foreldre er forsiktige med pengene, ikke kjøper nye klær hele tiden, reparerer ting som går i stykker, lager ting selv, vasker huset selv og ikke oppfører oss som "russiske nyrike i småskala" vil ungene ta etter oss. Så får vi håpe teorien hans stemmer...

[Anonym bruker]

Her må alle ungene jobbe for sine penger. ungene er 3,5,7 og 11 år. Leker og ting de ønsker seg må de kjøpe for sine egne penger. Klær og slikt de må ha, får de. Men utover det så må de jobbe for pengene.

For de tre minste går dette helt supert, de er veldig opptatt av pengene sine og er så super stolte når de kan kjøpe det de ønsker seg.

 

Hun eldste sluntrer unna, og derfor ikke får like mye som de andre som faktisk jobber for pengene sine. Og hun blir så sjalu og missunelig. (liten gjerrigknark også)

 

Hadde jeg hatt masse penger hadde jeg fortsatt gjort det på samme måte og de hadde ikke fått mer penger enn de får nå. Litt småting får de av og til, men nå er vi sjeldent i byen så det blir som oftes blader i butikken.

[Gjest]

Hjemme som små blandet aldri mine foreldre barn og økonomi. Vi lærte at penger var noe man sparte for å få ting man hadde lyst på. Egentlig veldig greit, vi fikk våres ukepenger og sparte dem til ting vi hadde lyst på, på den måten merket vi aldri oppganger eller nedganger i våres foreldres økonomi. Vi fikk jo alt det vi trengte, men ting som vi bare hadde lyst på måtte vi spare til:)

Svigersøstra mi og hennes familie har også praktisert denne tankemåten, de har aldri hatt spesielt god råd. Men så plutselig arvet de en haug med millioner fra samboeren hennes familie, men ungene vet ikke noe om dette ennå. Og de får heller ikke vite at de har en million på bok som står klar til de blir voksene. Det eneste de vet er at foreldrene har fått litt bedre råd, og at de skal kjøpe seg hus.

[birrisj05.02.09]

God gammeldags sparebøsse holder jeg også en knapp på. Det er ingen barn som vet hva en sparekonto er!

Og ukepenger, der de selv kan bestemme om de vil bruke det med en gang, eller spare til noe de har veldig lyst på.. da lærer de seg at det ikke bare er å kjøpe i hytt og gevær..

[Meesah og HattiFnattene♡]

det er bare å si nei. Man trenger ingen grunn. Barn blir ulykkelige av å få alt de ønsker seg. DU vet at de ikke har godt av det, da må du være forelder og ikke være redd for å bli upopulær.

Dessuten er det greit å si at nei, det får du ikke nå. Men du kan ønske deg det.

Du kan si at dere sparer penger, at h*n skal spare penger til det selv.

Så lenge du VET at du ikke vil lære barna dine en forbruksmentalitet, så er det lettere å si nei. Du vet at de får mer igjen for det siden.

Dessuten er HALVPARTEN av det de ønsker seg forbigående likevel. Pluss at unger blir stolte av å kjøpe ting de har spart til.

De lærer seg å bli takknemlige hvis du går frem som et godt eksempel, og alltid viser begeistring for ting de og du får ("nei, har du fått ny truse!! Så FIN. Er det bilde på den? Og så GRØNN da, det er en flott farge. Nå må du si takk til farmor og kanskje gi henne en klem). dette har funket på mine unger, og de hviner av begeistrelse over selv strømpebukser.

Det viktigste er at DU er innstilt på at de må fortjene ting..f.eks hvis du gjør det og det, og vi kan bli enige om sånn og sånn, så kan jeg kjøpe en sånn til deg.

men det viktigste er å huske at barn faktisk blir ulykkelige av å få alt de ønsker seg. det er trist å ikke ha noen ønsker igjen.

[Anonym bruker]

Vi er heldige og har en veldig god økonomi. Kjenner jeg ha lyst til å gi barna alt, men det gjør jeg absolutt ikke. Her må det jobbes for penger og penger må spares for å få kjøpe det de ønsker seg. Eldstemann på 9 har eksakte oppgaver hver uke som støvesuge gulv, gå ut med søpla. rydde rom osv og får en viss sum i uken. I tillegg får han småjobber som å måke snø, rake etc og da får han litt ekstra. Av og til hjelper han til å jobben til pappan. Han får ting han trenger som klær etc, men leker må han spare til selv eller få til jul og bursdag. Ski og utstyr har han også fått til jul. Jeg tror ingen blir lykkelig av å bare få og få, og de mister evnen til å glede seg over ting og den verdien det er å få en forståelse for at det ikke bare er å kjøpe ting, men at penger må tjenes først. Håper ved å være litt streng på pengebruk at de lærer seg et fornuftig forbruk. Prøver også å dra sammenhenger med å gjøre det bra på skolen med at da kan han faktisk velge det han vil når han skal studere, og det er et kjempe pluss for da kan han jobbe med det han syns er gøy. Og det å tjene penger på noe man liker er jo toppers.

 

 

[Anne-B.]

Vi er studenter og har ikke så grusomt mye penger, men vi er ikke lutfattige heller. Jeg sier rett og slett at det koster mange penger, og at det er andre ting som er viktigere å bruke penger på nå. Jul og bursdag forespeiles alltid.