ANGST for fremtiden

[Anonym bruker]

Isj, jeg sitter her Gravid og sykemeldt med 100 000 forskjellige hormoner som farer rundt i kroppen. Har god tid til å tenke på fremtiden og hva den kan bringe, eller ikke bringe.

 

Saken er den at vi kjøpte et hus litt sånn på "bondelandet" for et års tid tilbake, jeg var i permisjon og hadde ingen jobb å gå tilbake til etter endt permisjon. men jeg har alltid vært en sånn som tenker at "herregud, alt order seg" og det gjorde det på en måte. Jeg fikk jobb, men kun ett års vikariat. Nå er jeg gravid på nytt og er egentlig i den samme situasjonen, etter permisjonen har jeg ingen jobb.

Denne gangen bekymrer det meg skikkelig, er kjempredd for å ikke få jobb etter permisjonen, kjenner jeg kaldsvetter når jeg tenker på det.

 

Her hvor jeg bor er det nesten ingen jobber, muligens noen stillinger i på kiwi eller rimi, men de jobbene betaler rett og slett ikke godt nok (er ikke redd for å ta jobber som ikke har status altså).

 

Jeg bare klarer ikke å ha den "det ordner seg"instillingen lenger.

Ikke har jeg utdannelse og ikke har jeg jobb, også får jeg to barn. Vi kunne sikkert flyttet til et sted der jobbmarkedet var bedre, men det betyr at vi må selge og i disse tider tror jeg at vi vil tape penger på akkurat det, det har vi jo ikke råd til heller.

 

 

Kan ikke noen fortelle meg at det ordner seg for folk som ikke setter seg ned å gir opp?

 

Eller fortelle meg hva jeg burde gjøre..

 

[Anonym bruker]

En jobb på Kiwi eller Rema trenger ikke være så dårlig betalt. Med kveldsvakter og lørdagsjobb... Uansett vil det jo være bedre enn ikke noe fram til det dukker opp noe.. Så, jepp det ordner seg :-)

 

 

[Anonym bruker]

Det er akkurat det skjønner du, mannen min jobber skift og han har en stabil jobb (noen som ikke akkurat er lett her hvor vi bor). Så han kan på en måte ikke ofre sin jobb pga med. Også har vi det med levering og henting av barn i barnehagen da, blir vanskelig det også.

 

Ha ha, jeg høres veldig negativ ut, og det er egenlig ikke meg, men nå ser det mørkt ut altså!

 

Men, jeg er jo ikke ferdig med permisjonen før mars/april 2010, så mye kan jo skje innen den tid. Vinne i lotto kanskje?

 

Hi

[Anonym bruker]

Men det går sikkert å ordne så du jobber tidligvakter når han jobber sent. Og motsatt.

Ikke ideelt, men for en periode...

Og som du sier, er jo ei stund til. Så, ja det ordner seg :-)

[Anonym bruker]

Takk:) Jada, det ordner seg nok:)

[Anonym bruker]

Her er en mager trøst: du er ikke alene om en sånn situasjon. Jeg har utdannelse, men er likevel ikke sikker på å få jobb...

[Anonym bruker]

Det er godt å ikke være alene, må innrømme det:) Hva er slagplanen din da, og "knekker" økonomien deres sammen om du ikke får jobb? Det gjør vår, totalt!