Ønsker ikke flere..

[Anonym bruker]

Jeg bor sammen med verdens herligste mann, og neste år skal vi gifte oss.Vi har en nydelig datter sammen på 9 måneder. Han har 2 barn fra før på 7 og 10 år, som vi har samvær med 1 gang i måneden pga de bor på en annen kant av landet. Samboeren min og jeg har det helt fantastisk sammen..men problemet vårt er at jeg har lyst på flere barn og det har ikke han. Jeg jobber med barn og kunne egenligt tenkt meg en hel haug med unger, men om jeg får et barn til blir jeg veeeeeeeeeeeeeeldig fornøyd. Jeg kunne ønske at jeg kunne kjefte litt på samboeren min å si at han er urimelig, men jeg har jo forståelse for at han syns det er mye med fire barn.De skal jo følges opp også.Hans store frykt er at det skal ryke med oss også,og at han skal ha to barn her og to barn der. Vi har et veldig stabilt og godt forhold, men jeg tror frykten hans skyldes at han samarbeider svært dårlig med mora til de to eldste barna. Jeg har vært åpen om at jeg ønsker flere barn helt siden jeg møtte han.Samtidig så forstår jeg han så godt...Er det noen som har noen gode råd??Jeg vurderer å vente litt med å bearbeide han til samarbeidet har roet seg med mor til de eldste barna, og til vår datter blir eldre. Jeg klarer ikke å snakke med samboeren min om dette temaet for jeg begynner bare å gråte da dette er et så ømtålig tema for meg, så jeg vet egenligt ikke om han vet hvor sterkt jeg ønsker dette....

[Anonym bruker]

huff da.. ingen lett situasjon dette. Har full forståelse for at du ønsker flere barn, hadde mest sannsynlig ønsket det selv også. Da du tidligere i forholdet gjorde det klart at du ville ha flere barn, hva sa han til dette?

 

Kjenner en mann som har to barn hver med to forskjellige. Og han er ikke sammen med noen av dem... så.. sjønner din kommende mann godt også. Fire barn er litt for mye mener jeg også, du sier det selv; de skal også følges opp, og det koster penger!!!

 

Du har jo fått ett barn, gled deg over det...

[Anonym bruker]

Tusen takk for svaret. Det er veldig godt å få synsvinkel fra noen som står helt utenfor og så kan se det fra begges sider.Venner og familie har selvfølgelig klare meninger om dette(gjerne i en spøkefull tone),men det er litt vanskelig når dette stadig blir et tema.

 

Han lovet meg "gull og grønne skoger" i begynnelsen av forholdet. Det var opp til meg hvor mange barn vi skulle ha sammen, men det er rart hva man sier når man er nyforelsket..hehe..Det er ikke noe særlig å havne i situasjonen som han du kjenner, og det blir ikke bedre dersom samarbeidet fungerer dårlig i tilegg.

 

Vi følger opp de store barna så godt det lar seg gjøre ifht avstanden(flyavstand). Første skoledag,skoleavslutninger,17,mai,foreldresamtaler etc.men i hverdagen er de hos oss en helg i måneden. Ungene hans er fantastiske og jeg er veldig glad i dem. Gleder meg til hver gang de skal komme. Ser også at jenta vår har stor glede av dem. Hadde de bodd hos oss permanent eller vi hatt oftere samvær hadde jeg nok ikke hatt det behovet for flere barn.

 

Jeg jobber med å forsone meg med tanken om at det blir et barn, så får jeg ta det som et stoooooooooooooort pluss dersom han skulle ombestemme seg:):)Selv om han har sagt nei nå, så vet han at jeg gjerne vil, og at jeg kommer til å ta det opp ved en senere anledning for å se om han har ombestemt seg. Vi har uansett blitt enige om at vi ønsker å gifte oss til tross for at vi ikke er enige på dette området, så får han eller jeg leve med hva det blir til;)

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg ville ventet litt og sett det an, jeg! Dere har jo ett barn sammen, så kos deg masse med henne, samboeren din og bryllupsplanene i mens! Dere har jo fortsatt tid til å planlegge en eventuell nr. 2, og kanskje han tenker på det annerledes etterhvert, når det har gått litt tid og hverdagen er stabilisert hos dere (fødselspermisjonen er jo ikke en gang over med datteren deres).

 

Jeg tror samboeren din vet hvor mye du ønsker deg dette dersom du begynner å gråte når du snakker med ham om det, men hans argumenter er også gode, og derfor synes jeg ikke det er så rart at han tenker seg om 2 ganger før han tar enda et skritt videre. Jeg kjenner en familie med 5 dine, mine og våre barn (hvorav en av partene med dine barn har to ulike foreldre "utenfor" familien), og det er en utrolig stressende situasjon for dem, selv om de vil det beste for alle, og også tungt økonomisk. Men om ting fungerer for dere, så er det jo mulig han tør å satse mer etterhvert - og hvis ikke, sett pris på det du allerede har! *lykke til*

[PKMO]

HI her. Da var han altså klar likevel..jeg har ikke mast,men han har skjønt hvor viktig dette er for meg:) til sommeren blir det bryllup.Til jul blir det nytt hus og etter sommeren er vi igang