kan man "glemme" et overgrep fra barndommen?

[Anonym bruker]

 

Jeg sliter med angst og har psysisk syk med depresjoner flere ganger i livet mitt, nå i det siste har jeg begynt å tenke mye på barndommen min, jeg begynner å huske små ting som skjedde fra da jeg var rundt 5 år gammel.. Og husker jeg var veldig redd pappaen min, for noen grunner.. Så husker jeg at jeg tenkte mye på dette da jeg var mindre, men nå har jeg begynnt å få klare bilder på plass, nesten som et puslespill.. hører stemmen til faren min og noen bilder av hva som skjedde.. Jeg vet jeg husket dette når jeg var yngre, men nå forstår jeg ikke hvordan jeg ikke kan ha tenkt på dette helt ifra jeg var liten til nå.. Jeg føler meg så ekkel og flau over dette, og min far døde da jeg var 12 år gammel. Jeg aner ikke hva som skjer, men jeg klarer ikke å snakke med noen om dette.. Vet ikke hvorfor jeg føler meg så skyldig i dette og vemmet av meg selv.. skjønner ingenting..

[Anonym bruker]

Hjernen kan fortrenge, men kroppen husker.

[blond]

Du kan glemme i betydningen fortrenge, ja. Har du snakket med moren din om hva slags mann faren din var? Får du hjelp til å mestre og snakke om det som dukker opp? Skremmer det deg eller føler du at du har kontroll over det?

 

[Anonym bruker]

Hvordan vet du at man kan fortrenge blond?

[blond]

Det er ganske grunnleggende psykologi.

[Anonym bruker]

Ja, man kan fortrenge slikt, sånn at man ikke tenker på det på mange år.

 

Jeg hadde en pedofil lærer på barneskolen. Det han gjorde mot meg hadde jeg glemt/fortrengt helt. Fikk sjokk da venninna mi minte meg på det i 9. kl! Da kom det tilbake, som små bruddstykker.

[Anonym bruker]

Er du psykolog? For det er nemlig min far og han har fortalt at fortrenging ikke finnes det var noe Freud kom på sin tid og at det ikke finnes bevis for det og at det er ingen psykologer som går ut i fra at det finnes lenger.

[Anonym bruker]

nei jeg har alltid hatt et dårlig forhold til moren min, og jeg fikk aldri lov til å snakke om faren min i barndommen, heller ikke nå. Mamma og pappa ble skilt da jeg var rundt 6-7 år, og etter det så jeg ikke noe ham særlig. Jeg føler meg kvalm og utrolig redd av å tenke på det.. Jeg hører stemmen til faren min og hva han sier.. så føler jeg meg veldig ekkel også.. Jeg husker bare jeg var veldig redd for pappaen min og menn generellt sett i noen år etter det også får jeg opp små bilder i hodet som jeg alltid har hatt, som jeg ikke vil fortelle ut om her, men det er som et puslespill, jeg har noen bilder her og der.. men jeg vet ikke.. jeg føler jeg har ikke et helt klart minne av hva som skjedde på den alderen, jeg husker også at mye som jeg sa til mamma når jeg var yngre, sa hun at jeg "hadde nok bare drømt" eller at jeg hadde hatt mareritter.. og det gjorde meg veldig sint..

[Anonym bruker]

Det er ikke fortrenging men noe man har glemt. Helt vanlig glemme ting, ikke fortrening sier min far som er på besøk hos meg nå.

[Anonym bruker]

Man kan både glemme og fortrenge.

Når man er liten kan hjernen din legge et slør over ubehagelige ting slik at du skal klare å komme deg videre.

Jeg snakker av erfaring,ble misbrukt fra jeg var veldig liten til jeg var 12 år,etter noen år kom alt frem i lyset igjen,meget ubehagelig,men han ble stilt til veggs med sine gjerninger og måtte innrømme alt overfor min far som var så sikker på at vedkommende aldri ville gjort noe sånt.

Etter det har jeg lært meg å leve med det,og har det bra idag med mann og barn nr 2 på vei.

[blond]

Hei!

 

Med 'fortrengning' mener jeg at ting blir lagt et sted i bevisstheten som ikke er umiddelbart tilgjengelig. Hvis ting har skjedd i tidlig alder har man ikke språk og modenhet nok til at man kan huske slik at erfaringer blir lagret i kroppen, dvs i følelsene.

[blond]

Er det konkrete bilder du får opp eller mer stemninger, farger osv? Kommer det helt av seg selv eller gjør du noe for å fremkalle det?

[Anonym bruker]

det kommer i bilder, farger og konkrete, jeg husker hvordan jeg feks frøs men.. det er likevel veldig uklart for meg.. jeg kom på dette ved at noen sa noe i en situasjon som skjedde.. og jeg har også følt meg veldig dårlig plaget med fysiske smerter som legene ikke kan forklare hvorfor jeg har.. men jeg vet ikke om det er en sammenheng der da..

[blond]

Tusen takk for at du ville svare!

 

Håper du får hjelp til å takle dette, du trenger noen rundt deg.

[Anonym bruker]

tusen takk...

 

hvor kan jeg henvende meg? føler det er vanskelig å snakke med fastlegen om dette..

[Gjest]

Kjære Hi blir veldig lei meg når jeg leser dette:( Det du beskriver virker så innmari likt ut hva jeg tenkte og følte for flere år tilbake da jeg tok opp min fortid (ikke helt lik din). Det er ikke uvanlig for barn å fortrenge dette, jeg brukte selv svært lang tid før jeg selv skjønte at det var ikke bare noe hode mitt fant på.

http://www.noabuse.no/so/12trinn.htm

Her er en side med litt info, og kanskje litt hjelp.

Jeg syns det er litt vansklig å snakke om sånne ting helt åpent, men skulle du ville snakke om noe så er det bare å tømme alle dine tanker i PM min hvis du vil.

 

[Anonym bruker]

Min far sier at det heter barndomsamnesi, og forekommer hos alle ban uansett om opplevelsen er traumatisk eller ei. Ting blir ikke lagt et sted i bevisstheten slik at det er umiddelbart tilgjengelig. Er en ting glemt så er den glemt. Noen ganger kan en ting bare vært delvis glemt å da kan man huske det igjen ved hjelp av triggere. Men det er ikke slik at ting blir gjemt i ubevisstheten og kommer frem ved hjelp av hypnose og slikt. Det er overtro og noe freudiansk tull sier far. Og erfaringer bli i hvertfall ikke lagret i kroppen!

[blond]

Takk for link

[blond]

Mener faren din at følelsene ikke sitter i kroppen? Eller at erfaringer ikke handler om følelser? Det er ikke slik alltid, men i tilfeller som er relevante her.

 

Siden du først har faren din her og han er engasjert er det sikkert fint for hi om han svarer henne. Kan du be han om det?

[Anonym bruker]

Følelser sitter i hjerne og sinn, men ikke lagret i kroppen din slik du sier. Mulig at vi ikke forstår helt poenget av det du sier, men han oppfatter slik som man gjerne trodde før i tiden, men man i dag vet bedre. Han kan svare HI så han overtar heretter hi hi!

[Anonym bruker]

Dette høres ikke greit ut. Det er ikke enkelt å gi deg konkrete svar her, og det har jeg heller ikke lyst til. Det du forteller er at du i det siste har begynt å få noen erindringer og tanker fra din barndom som er vonde. Det jeg umiddelbart tenker er at kanskje du har opplevd noen ting i det siste som har trigget disse tankene og følelsene. Du sier ikke noe om din alder, men dine depresjoner kan godt være knyttet til tidligere erfaringer i barndommen som du ikke har sett på som relevante og viktige før nå i voksen alder.

 

Det som er sannsynlig er at du har nådd et punkt i livet der du har behov for og er moden nok til å grave litt i fortiden og knytte dine tidligere efaringer opp mot dine opplevelser i dag. Det eneste jeg kan si med sikkerhet på internett, er at du bør ta kontakt med en psykolog som kan hjelpe deg gjennom denne til tider vonde prosessen, for at du skal få sjelefred og finne din vei videre i livet. Ønsker deg all hell og lykke,

Mvh

Far

[Gjest]

Jeg skulle nesten ønske at din datter var like flink til å formulere seg som deg, for det var nesten så hun fikk meg til å tenne på alle pluggene.

Med det mener jeg at jeg syns ikke at det var på sin plass å trenge igjennom sin "jeg-har-rett-mening" i denne diskusjonen (opptil flere ganger), når de fleste egentlig forstår hva både blond og hi mener.

Men jeg har roet meg betraktlig ned og leste igjennom det du skrev og du har nok veldig mye rett i hva du skriver i dette innlegget.

 

[blond]

Et eksempel på at følelser sitter i kroppen er hva som skjer med deg hvis du gruer deg til noe: kjenner du det i magen da? Det var et enkelt og hverdagslig eksempel.

 

Sett at du er livredd for at noen skal holde deg fast og gjøre deg vondt, hvordan tror du kroppen reagerer da? Den vil antakelig stramme seg (musklene). Hvis dette gjentar seg kan du ende opp med stramme muskler som verker og kan gi utslag som hodepine, gjør deg spesielt killen, utløse smerte og vondter i forbindelse med aktivitet. De stramme musklene kan gi deg plager som noen velger å gå til fysioterapeut for å løsne opp i. Det som da kan skje er at forsvaret som ligger i musklene, erfaringene/følelsene som gjorde at man strammet blir aktivert igjen. På den måten kan man si at følelser ligger i kroppen.

[Turmalin]

Min venninne slet med depresjoner fra barneskolen og opp i voksen alder. Først etter fødsel husket hun at en slektning hadde forgrepet seg på henne (dette ble senere bekreftet). Så det er helt klart at du kan "glemme" overgrep.

 

Du kan jo ta kontakt med noen av organisasjonene for seksuelt misbrukte, f.eks.

 

http://www.blalys.no/

http://www.sentermotincest.no/

http://www.incest80057000.no/

http://www.evas-stottesenter.no/

 

Lykke, lykke til - det er hjelp å få!!