♥Cherrypie♥ Skrevet 28. oktober 2008 #1 Skrevet 28. oktober 2008 hva gjør dere denne gangen? ber dere om ks,eller tenker det at det nok går mye lettere denne gangen?
Gjest Skrevet 28. oktober 2008 #2 Skrevet 28. oktober 2008 Jeg opplevde min første fødsel som traumatisk vondt, selvom det var ifølge jm en normal fødsel. Gruet meg til neste gang, forlangte epidural, men den rakk de aldri og sette, Fødselen gikk fort og greit og det var en flott opplevelse:) Tror det hjelper å snakke med jm om dette. Hvis man er alvorlig redd er det vel bedre med et ks.
LilleMalin♀♂♂ Skrevet 28. oktober 2008 #3 Skrevet 28. oktober 2008 Jeg hadde en traumatisk fødsel sist, der barnet trengte intensivbehandling. Jeg gru/gleder meg til denne fødselen og vil ikke ha KS. Jeg ønsker meg veldig opplevelsen av å få barnet opp på brystet og kunne kose oss med den lille:) Jeg vet at KS kan være helt supert og det forutsigbare med det er helt klart forlokkende, men med en 2åring er en nyoperert mor ikke å foretrekke! Har snakket med jormoren min og jordmor på sykehuset og synes det hjalp.
suski22.12.08 Skrevet 28. oktober 2008 #4 Skrevet 28. oktober 2008 Jeg hadde en over gjennomsnittet tøff fødsel, men den var ikke helt jævlig i forhold til de som virkelig har det fælt... Denne gangen har jeg trent litt på avspenning og pusteteknikker, og skal trene masse mer frem til termin. Har kjøpt meg 2 bøker, og leser generelt mye om fødsler. Følte at jeg ikke var godt nok forberedt forrige gang, og at med litt bedre forarbeid kunne jeg ha taklet de situasjonene som oppsto mye bedre. Sleit meg ut for tidlig og klarte ikke å puste skikkelig på slutten da panikken tok litt overhånd. Forrige fødsel endte med riesvekkelse, vakuumforløsning, blodtap på 2 liter og operasjon i narkose etterpå . Spurte legen om hva jeg kunne forvente denne gangen. "Nei, denne glir ut som en fisk" sa legen. "Kan jeg få det skriftlig?" svarte jeg hehe Er optimistisk denne gangen, selv om jeg var det forrige gang også...
Gjest Skrevet 28. oktober 2008 #5 Skrevet 28. oktober 2008 tja, vondt er det nok uansett så det "bryr" jeg meg ikke om. min fødsel gikk jo egentlig fort- hadde tre fire cm kl 22.30 eller 23.00 , kl 01 var det 7cm, og før kl 03 var det bare den siste kanten igjen. jeg fikk press trang før kanten var borte, fikk lov å presse litt ettersom at jeg ikke klarte å la vær. jeg presset og presset og presst- i tre!!! timer. riene kom tett som haggel ( 2min mellom var maks fra starten av- og tettere kom dem). etter tre timer måtte vakumen frem, den løsnet to ganger, og 3. gangen husker jeg legen da at nå måtte hun ut. så med jordmor og barnepleier over magen og legen som spente fra på sengen kom jenta vår ut- og jeg hadde fikk nesten total reptur. mange sier dette var en tøff fødsel, hvertfall slutt. jeg vet faktisk ikke selv, men vet at det ikke er en ønske situasjon selvsagt, og føler meg veldig snytt for slutten, få jenten min på magen og få noe timer sammen, bare meg, min kjære og babyen. i stedet ble jeg lagt i narkose og min kjære satt igjen alene med en nyfødt uvasket baby, uten å vite noen ting..... så denne gangen SKAL jeg få ut den babyen på egenhånd, og jeg skla ikke i narkose. jeg har hvert heldig å fått flere oppfølgings samtaler på sykehuset, og får en til før fødsel. jeg får også en erfaren jordmor. ble suprt om jeg vurderte ks på ordinær ul, men det sa jeg at er uaktuelt så lenge det ikke er setefødsel det blir snakk om.
Snøfnugg75 Skrevet 28. oktober 2008 #6 Skrevet 28. oktober 2008 Min førstefødsel var jævlig og komplisert. Fikk tilbod om å velje KS. Etter samtalar med lege og sjukehus, valde eg likevel å føde vaginalt. Eg tenkte " det kan umulig bli verre". Og vil ikkje ha berre ein negativ fødselsopplevelse. Sjukehuset hadde fått beskjed om at dette var risikofødsel. Det gjekk BRA! Eg er kjempeglad for at eg turde. Svært god oppgfølging undervegs i fødselen og hadde JMstudent inne nesten konstant- slapp å vere åleine (med pappaen). Mitt råd er: Snakk med lege/JM. Snakk med sjukehuset og skriv BREV som du legg ved helsekortet.
Gjest Skrevet 28. oktober 2008 #7 Skrevet 28. oktober 2008 me det skal sies at jeg ser på starten av fødselen som en drømmefødsel da. akkurat sånn jeg hadde "håpet" på. enda riene var så tette. Den var nokså rask, smertefull ja, men man kan ikke akkurat regne med noe annet, og jeg klarte meg uten smertelindring- hele fødselen. noe jeg har tenkt til neste gang også. håper neste gang blir sånn, bare uten de tre timene med pressing ogvakum. og totalreptur.
Fire småtroll Skrevet 28. oktober 2008 #8 Skrevet 28. oktober 2008 Jeg har hatt tre tøffe fødsler med store barn. Med første gikk det værst utover meg og underlivet mitt, med andremann var det værre med ungen som havnet på intensiven. Da jeg skulle ha nr tre var jeg virkelig engstelig, men håpet likevel å slippe keisersnitt. Legene mente det ikke var nødvendig med ks, men de tok feil. Ungen satt fast og fikk en varig funksjonshemning etter fødselen. Denne tredje gangen tar jeg ingen sjanser med ungen og forlanger keisersnitt, med min historie er det ingen leger som har prøvd å overtale meg til noe annet engang. Men jeg gruer meg mer til keisersnittet enn jeg har gjort til noen av fødslene, jeg sørger oppriktig over å aldri skulle få oppleve en fin vaginal fødsel, med en frisk og rask unge på brystet etterpå. Nå gruer jeg skikkelig til å måtte "føde" på en oprasjonssal, være mamma til fire barn med et digert oprasjonssår i magen etterpå. Hadde det ikke vært for at jeg produserer større barn enn jeg klarer presse gjennom bekkenet ville jeg født vaginalt uansett. Men jeg kan ikke ta sjanser med ungen, derfor blir det ks denne gangen.
Mamma til Amelie og Januarbaby Skrevet 28. oktober 2008 #10 Skrevet 28. oktober 2008 Jeg hadde et lite hyggelig ks. Så jeg håper på det fulle på vaginal fødsel denne gangen. Men man kan jo aldri vite. Jeg skal hvertfall stå litt mere på mitt denne gangen.
dinadina Skrevet 28. oktober 2008 #11 Skrevet 28. oktober 2008 Jeg hadde en veldig lang, og naturlig nok, vond fødsel sist. Nå er jeg gravid igjen, og hadde kanskje vurdert keisersnitt - om jeg ikke hadde opplevd det tidligere... For min første kom med keisersnitt, og det håper jeg virkelig at jeg slipper å oppleve igjen. Keisersnitt er en vakker ting når ingen andre muligheter er åpne, men så fremst det er mulig vil jeg aller helst føde.
mor_til_2_84 Skrevet 28. oktober 2008 #12 Skrevet 28. oktober 2008 Med førstemann lå jeg 12 timer med intense åpningsrier. Det vil si at de varte 60-90 sekunder og jeg hadde 30 sekunders mellomrom. Vanvittig slitsomt og vondt. Fikk aldri mer enn 5 cm åpning. Så, etter 12 timer ble det akutt keisersnitt. Følte meg vanvittig snytt for opplevelsen av å få barnet opp til meg, siden jeg ble lagt i full narkose. Dessuten føltes det som om de 12 timene med vondt ikke var til noe nytte. Heldigvis kom jeg meg raskt etter operasjonen, selv om jeg hadde mye vondt noen uker etterpå. Nå har jeg under 8 uker igjen til termin, og er lykkelig over å kunne si at jeg gleder meg veldig til fødsel! Alle vonde ting som skjedde den gang er historie, og jeg ser fram til en ny fødsel og håper at jeg denne gangen kan få oppleve å få babyen rett på brystet. Jeg er også av de heldige som ikke fikk varige psykiske men av min opplevelse første gang, og har sluppet å ha spesiell oppfølging etterpå. Jeg husker det var skremmende og vondt, men klarer ikke å skjønne at det var jeg som gikk igjennom det. Satser på en fin opplevelse denne gangen.
Trillet Skrevet 29. oktober 2008 #13 Skrevet 29. oktober 2008 OII......! Ville bare si at jeg ser opp til dere damer som går i mot en ny fødsel med et slikt mot til tross for dårlige erfaringer fra før. Det er veldig tøft gjort og jeg skjønner ikke hvordere henter motet! Selv hadde jeg også en veldig tøff fødsel som ble satt i gang og det oppsto komlikasjoner der jeg lå med full åpning i 7 timer med rier, og det endte med vakumforløsning med 3 forsøk. Med mye klipping og da ungen kom ut sprang de avgårde med henne og jeg fikk nsten panikk. (En lang historie kort) Jeg klarer ikke en gang å se for meg å føde igjen. Er så redd og har faktisk fått angst for å føde. Skulle gjerne vært så tøff som dere og kjenner at jeg har en sorg fordi jeg ikke klarer å være det, men dette har jeg tenkt på i 1 år nå. Så til alle dere tøffe damer med godt mot - Stå på! Dere er utrolige!
Gjest leelu25 nr.2 er ei jente :) Skrevet 29. oktober 2008 #14 Skrevet 29. oktober 2008 Fødeselen min var jævli. Jeg lå i tre døgn med rier fra drypp før de tok hastekeisersnitt. gutten var livløs og ble bare hastet ut. ble helt fin igjen men måtte på intensiv pga. han var så medtatt etter fødselen. Der ble han liggende i 8 dager og det var mitt verste mareritt å "føde" også ble ungne tatt fra meg såå lenge. Jeg har fått innvilget planlagt snitt denne gang pga. de sa det kunne være gjentakelsesfare fordi jeg ikke åpnet meg mer enn 3-4 cm sist, men har fått vite at det var en feilvurdering ved det de trodde var vannavgang 5 dager over termin sist. det var i realiteten bare en lekkasje, så de satte meg på rie-drypp uten at jeg hverken var moden eller klar.. :/ Koselig å få vite dette nesten 2 år etterpå da! Så jeg har faktisk bestemt meg for å prøve vaginalt denne gang, om jeg kommer skikkelig i fødsel av megselv tror jeg det skal gå bra! Noe må jeg jo ha arvet fra mamma som brukte 13 minutter på å føde meg liksom!! ) Og ja, jeg syns vi er DRITTØFFE!! Rart at ur-kvinnen tar overhånd igrunn
erotica80 *3boys1girl Skrevet 29. oktober 2008 #15 Skrevet 29. oktober 2008 Har født 3 gang til nå..med kun lystgass.Første gang var uka før jeg fylte 18...sist strevde vi litt,men satser på at det går bedre denne gang...
minni09 Skrevet 29. oktober 2008 #16 Skrevet 29. oktober 2008 Lang og slitsom fødsel her også med igangsetting nesten 2 uker over tid med gele, vannet ble tatt, epidural og drypp. fikk tette rier raskt, drit vonde, men ingen åpning. Etter nesten 2 døgn fremdeles ingen åpning og det ble ks. kroppen var helt ødelagt, men babyen måtte taes ut da pg pulsen. Alt fint med den heldigvis! jeg derimot... Vil prøve vaginalt nå, men skal på samtale på sykehuset først... kanskje det blir ks, jeg vet ikke, men jeg kan velge det. Legen får iallefall vite at det er en risikofødsel, slik at de er stand by for ks.. skulle gjerne se inn i fremtiden og se at jeg får åpning og at alt går bra. ..
*En jente, en til i vente?* Skrevet 29. oktober 2008 #17 Skrevet 29. oktober 2008 Jeg hadde en tøff fødsel. Lå i 40 timer med rier etter en igangsettelse 2 uker over termin. Fostervannet var missfarget og de forsøkte med elektroder men det gikk ikke så jeg fikk belter og måtte ligge i ro hele tiden. I tillegg kunne jeg ikke stå eller sitte for da falt pulsen til babyen med opp til 50 slag. Etter de 40 timene, epidural og masse oppkast ffikk jeg valget om keisersnitt, det tok jeg, men det var åtte forann meg i ks køen. Så falt blodtrykket og pulsen min kraftig. Så husker jeg ikke mer enn at jeg hadde det grusomt. Jeg er ikke gravid nå men vi prøver. Jeg får ekstra oppfølging fordi grunnen til at hun ikke kom var at hun satt fast fordi jeg ikke var vid nok i bekkenet til at hodet kunne passere. Nestegang har jeg bedt om å få bli satt igang for å få lov til å føde normalt fordi jeg er føler meg litt snytt for den følelsen med å få babyen opp på magen og slikt og det sa de på sykehuset at jeg skulle få når den tiden kom.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå