Så utrolig trist..

[Anonym bruker]

Fikk nettopp vite at en veninne mistet barnet sitt (han døde i magen, bare noen uker før termin) og at hun fødte babyen på vanlig måte. (ble igangsatt)

Noen som vet hvofor man må gjøre dette? Er det i det hele tatt mulig å hente motivasjon og styrke til å gjennomføre en fødsel, når man ikke har noe å se frem til?

 

..sitter bare og gråter jeg nå.. Det er så urettferdig!!

[Anonym bruker]

Ufattelig trist når slikt skjer. Har en bekjent som har gått gjennom det samme

 

Men, sier dette i en ikkefrekk tone, hvordan syns du ungen skulle komme ut? Den må dessverre ut - og det er den letteste måten og gjøre det på..

[Anonym bruker]

Huff, noe så forferdelig... Kan ikke tenke meg hvor grusomt sånt må være. Angående det at man må føde på vanlig måte - det skal visst være til det beste for sorgprosessen..har jeg hørt.

[2SønnerSmå]

Har en venninne som måtte gå gjennom det samme.

De rådet henne til å føde vaginalt for å slippe å ha et arr på magen i tillegg til sorgen i hjertet.

Hun har fått 3 barn etter dette,og sier i ettertid at det var det klokeste å gjøre.

[Cat.68]

Det kan virke grotesk og grusomt å måtte føde barnet sitt når det ikke er liv. Men faktisk er det det beste både for kroppen og sinnet. Kroppen har best av det fordi det er den måten en baby kommer ut, og man får all slags smertestillene man ønsker , siden man ikke trenger å ta hensyn til barnet.

 

For mor er det det beste også fordi sinnet skal skjønne at man faktisk har født et barn, og at man da kanskje er bedre istand til å tørre å se barnet etterpå. Noe som helt klart er til det beste for både mor og far.

 

Jeg har vært igjennom dette, riktignok i 6 mnd, og med samme jeg fikk beskjed om at jeg måtte føde trudde jeg de var gale. Men er veldig glad for at det er slik det blir gjort nå i ettertid.