Hva slags forhold har du til din far?

[Anonym bruker]

?

[*bolla pinnsvin*]

Meget bra. Har alltid vært pappajente

[Gjest]

Jeg har også alltid vært pappa-jente.

 

Da jeg var yngre, var alt han sa "lov". Dvs pappa kunne aldri ta feil, han var rett og slett feilfri i mine øyne! Har vel oppdaget at akkurat det er han ikke, men han er fortsatt mitt idol.

[Anonym bruker]

Utdyp spørsmålet, så skal jeg svare...

Hva er det du vil vite? Om vi har et godt/dårlig forhold?

Eller på hvilket plan forholdet er på?

[Anonym bruker]

Jeg var pappajente til han gikk fra oss da jeg var 12.

Etter det bestemte den nye konen hans at jeg ikke var velkommen.

[Anonym bruker]

Under oppvektsten var det ikke så bra. Han var ikke flink å ta ansvar. Men han forandret seg og ble en mye bedre pappa da jeg ble tenåring. Og nå synes jeg vi har et godt forhold. Gode samtaler og gjensidig respekt. Er veldig nær familien min, og gjør mye sammen med dem. Kanskje litt for mye iflg min samboer...

[Anonym bruker]

Elsker pappan min uendelig høyt. Synd han drikker så mye og er så vanskeig å ha med å gjøre.

[Anonym bruker]

har ingen forhold til han overhode.... er alkoholen som er hans beste venn.. det har det vert alle mine 20 leveår..

[Anonym bruker]

Han er død.

Problem løst.

 

så utfra det to setningene kan dere jo tenke dere hvor "godt" det forholdet var...det var en mann som ALDRI skulle hatt ansvaret for barn, det er helt sikkertt.

[Anonym bruker]

Min far er alkoholiker, løgner, holder aldri det han lover, har trua mamma med å drepe ho, fyllekjørt med meg og min bror i bilen.... så mitt og hans forhold har alltid vært litt opp og ned. Han har alltid vært snill med oss barna da. Men det han ikke klarte å gi i kjærlighet, gav han oss i penger. feil i mine øyne, men sånn er det. Men han var veldig god da jeg og xen gikk fra hverandre. Da ringte han flere ganger og lurte på hvordan det gikk, gav meg og ungene penger så vi kunne klare oss i en periode. Men nå hører jeg nesten ikke fra han. Han bryr seg ikke om barnebarna, husker aldri på bursdager... det er litt vondt, men sånn er det bare. har lært å leve med det...

[Anonym bruker]

Et veldig godt et. han og mamma har nettopp vært på besøk, trist at de drar, selv om vi bor trangt når de er her. Det har alltid gått bra, samboeren min trives heldigvis veldig godt sammen med dem.

 

er dessverre ikke slik med mine svigers. de siste gangene de har vært her, har de leid inn på hotel eller noe sånt. da har det gått mye greiere.

[Anonym bruker]

Jeg har aldri vært pappajente eller mammajente, men liker de godt begge to:) I voksen alder har pappa og jeg utviklet et nært forhold og prater mye personlig og faglig. Mamma tyter jeg og jatter mye med, mens pappa og jeg snakker om de store tingene. Likeverdige samtalepartnere uten "lillejente" snev.

[Anonym bruker]

"Pappa" er en idiot av en alkoholiker som bryr seg driten om andre en seg selv! Løgner av en utro, konemishandler av en alkoholiker har jeg aldri vært borti!

[Anonym bruker]

Da jeg var yngre, spesielt tenåring, var det helt for jævlig.

I motsetning til mange andre her, har aldri min far vært direkte slem mot meg, han har heller aldri vært alkoholiker.

Vi kom rett og slett ikke over ens. Vi kranglet så og si hver dag, og jeg skydde han som pesten.

I ettertid ser jeg at dette kom av at han og min mor over hodet ikke hadde det bra sammen.Ekteskapet deres var et helvete, og begge var utro på hver sin kant.

MEN, da jeg ble 19 og de skilte seg, forandret alt seg.

Nå er pappa min aller beste venn og vi prater sammen på telefonen så og si hver dag.

Vi drar og på en ukes ferie sammen hvert år, bare han og meg, noe som sikkert høres rart ut for mange, men jeg synes det er kjempe koselig!

 

[Anonym bruker]

Pappa var min store støtte og kilde til visdom. Han hadde humor, men han kunne også være alvorlig når det var behov for det. Han var reflektert, ærlig, effektiv, entusiastisk og utrolig dyktig til alt han gjorde. Han var en fantastisk pappa både da vi var små, ble tenåringer og etter at vi ble voksne. Han hadde dessverre en veldig stressende jobb som han lot gå inn på seg til tider, men han var alltid tilstede for oss og mamma. Kunne ikke hatt en bedre far og han hadde blitt den perfekte bestefar.

 

Det går ikke en dag uten at jeg savner han.

[Anonym bruker]

Et veldig godt et!

Han stiller opp, støtter og hjelper når det måtte være.. Vi kranglet mye i tenårene, mest opprør fra min side.. Selvom jeg prøvde å utelukke dem begge fra livet mitt når jeg flyttet hjemmefra stilte han opp og hjalp meg med å flytte og andre praktiske ting.

 

Nå er jeg gift, han fulgte meg opp, og jeg gråt når han holdt tale..

Han var også i den posisjon at han kunne vie oss, og det gjorde dagen uforglemmelig!!

 

Nå hjelper han oss når han kan med å bygge på huset, og han gleder seg til å bli bestefar, selvom han ikke snakker så mye om det.. Han vil ikke presse oss

 

Han prøver fremdeles å være pappa som passer på lillejenta si

[Anonym bruker]

skrev egentlig et langt svar, som jeg ikke skjønte så mye av selv, så da kan jeg ikke forvente at dere forstår. Vi har et rart, men godt forhold. han er alkoholiker, det har kanskje ødelagt litt i de periodene, men jeg er ikke noe mindre glad i han fordet. vi tuller masse med hverandre og han er skikkelig snill med meg (og alle andre selvfølgelig)

[Anonym bruker]

et godt forhold:) han bor 2 minutter unna meg og sønnen min. Jeg får mye økonomisk og praktisk hjelp, og han hjelper alltid til! Han er en smart mann med masse kunnskap som jeg har vært så heldig å få ta del i gjennom oppveksten min og i voksen alder. alltid lurt å spørre ham til råds uansett hva det gjelder:)

[Anonym bruker]

Jeg er uendelig glad i han. Holdt på å miste han for noen år siden, så da fikk jeg virkelig merke hvor høyt jeg elsker han. Jeg var helt uendelig glad for at han kunne følge meg opp kirkegulvet når jeg giftet meg i sommer - det var helt fantastisk etter det vi hadde opplevd.

 

Pappa har alltid vært en flink og stødig kar. Jeg kan stole på han. Han er den morsomme i familien, og "tar litt plass". Vi snakker bra sammen. Har alltid hatt et veldig godt forhold til foreldrene mine og synes de har gjort en god jobb. Er vel noen småting jeg kan pirke på, men i det store og hele betyr det fint lite. Ingen kan være perfekte, og det er en viktig lærdom det også.

[Gjest]

Har et veldig bra forhold til pappa. Bedre forhold til han enn til moren min, men har også et godt forhold til mamma.

Pappa har alltid vært min største støtte.

Han og jeg er nok på mange måter veldig like )

[Anonym bruker]

Ikke bra...Snakker sammen og er høflige, men klarer ikke helt å komme over at han valgte å prioritere damer og jobben sin da jeg var liten. Var ikke ofte jeg var hos han i hans samværshelg,han ringte som oftest en times tid etter han skulle hentet meg for å si ifra at det ikke passet... Var mye flytting på han og. Som oftest fra den ene dama til den andre, (og det var mange av dem) så det var sjelden jeg visste hvor vi skulle og hvem som kom til å være der når vi kom frem de få gangene han faktisk hadde tid til meg. Flyttet også ofte til vestlandet, og bor der nå, så det er ikke mye vi ser hverandre.

[Anonym bruker]

Pappaen min er en slitsom mann. Han trenger å lære at det er andre enn han i en samtale, men det ser ikke ut til å bedre seg med hverken det første, andre eller tredje. Han forsømte sine 3 første barn og bortskjemte attpåklatten.. Han tror han kan kompensere for alt han ikke gjorde med de 3 første ved å gjøre alt mellom himmel og jord for attpåklatten..

 

Når det gjelder den mannen er jeg det som kalles "bitter kjerring".

[Anonym bruker]

Jeg har et dårlig forhold til min far. Han har ikke stilt opp mye verken for mamman min eller meg. Har aldri vært voldelig eller drukket, bare ikke til stedet og prioritert andre ting og mennesker i livet sitt enn oss.

 

Derfor har jeg selv vært superbevisst på å¨ finne en mann som prioriterer familien høyt så ikke mine barn skal oppleve å føle at ikke pappa er glad i dem.

 

 

Verdt å tenke på for mange av jentene her inne som det virker er helt ukritiske når de blir gravide med menn som ikke akkurat virker som noe å satse på.....

[Meesah og HattiFnattene♡]

Ambivalent

[hit og dit]

Det er komplisert, men me kjem ut på den positive synes eg. Eg har mykje respekt for han, og det han har oppnåd i livet på tross av mykje motgang. Han kunne fort blitt ein mann med avstumpa følelsesliv, men han har i staden blitt ein mann som setter familien sin foran alt. Han har innimellom ein rar måte å vise at han er glad i oss, men han er sjølvlært på det å vise kjærlighet, så han er tilgitt den. Pappen er morsom, streng, snill, bestemt, humørsjuk, svært gavmild, leiken, ansvarlig, sta og setter familien sin høgt. (Njah, det der er adjektiver som beskriver meg ganske godt også). Han er også naivt forelska i mamma, og kjem nok alltid til å forgude ho.