Har dere hørt om falske minner?

[~sjiraff~]

Jeg er en av de som husker ekstremt lite fra min barndom. De få flashene jeg har fra før barneskolen er ikke mange, og en del av de er nok basert på historier jeg har hørt samt bilder jeg har sett. Altså jeg husker egentlig ikke selve hendelsen, men etter å ha sett bildene nok og hlrt historien mange nok ganger tror jeg at jeg husker det.

 

Var en gang på foredrag med en mann som fortlate om falske minner. Da han var russ dro til de København med russebiloen etter endt russetid. Av en eller annen grunn som jeg ikke husker nå så dyttet de bilen sin utfor kaia i københavn. Dette var en morsom historie som han ofte fortalte. Da han ble eldere traff han igjen vedkommende han hadde russebil sammen med, og som han dro til københavn med. De begynte å mimre og historien om bilen som havnet utfor kaia kom opp. Kameraten til min foredragsholder så ut som et spørsmålstegn. Bilen ble ikke dyttet utfor noen kai, men levert på et bilopphoggingssted. De hadde fleipet om å dytte den utfor, men valgta altså å levere den istedet.

 

Foredragsholderen vi hadde ble overrasket over historien kameraten kom med. Han hadde nemlig helt klare bilder og minner om at bilen gikk utfor kaia.

 

Falske minner. Man lager seg sine egne bilder av ting man tenker på eller hører om. Til slutt tror man selv at det er sant. Og det er faktisk utrolig vanlig )

[Gjest Sauen er på tjukka igjen=)]

Ja, hvis du sier det mange nok ganger så tror du på det sjøl=)

Jeg har opplevd dette før også. Et eksempel er fra når jeg var liten, kanskje 3-4 år gammel. Tanta mi passet meg og tullet med at hvis jeg ikke var grei skulle hun putte meg i en koffert og trille meg ned trappa. Jeg trodde virkelig dette hadde skjedd frem til jeg spurte henne for en stund siden og hun sa at det IKKE hadde skjedd, men at hun bare hadde tullet med det...=P

[småen og smulan]

Ja, det er veldig vanlig. Har lest litt om det i et psykologifag. Helt utrolig hvordan hjernen kan lage slike falske minner:)

[Let's hear it for the boys!]

Jepp. Jeg har en haug av de.

 

Jeg husker at jeg er tre år. Står på trappa utenfor huset vårt og ser på pappa som setter tingene sine inn i en hvit varebil. Han skulle flytte fra oss.

 

Dette har aldri skjedd, men det fikk jeg vite for bare noen mnd siden. Pappa hadde aldri en hvit varebil, og jeg var ikke tilstede da han flyttet ut.

 

Har også noen som du forteller om her. Minner som har blitt skapt i mitt eget hode fordi jeg har tenkt veldig mye på en bestemt hendelse, og på hvordan denne hendelsen kunne ha vært annerledes. Etter en tid klarer jeg ikke lenger å skille mellom virkelighet og "fantasi", og tror, som professoren din, at det faktisk har skjedd.

[Gjest]

Har hørt om det før og er nokså sikker på at jeg har opptil flere slike falske minner selv. Historier, bilder og en dose kreativitet gjør nok at samme opplevelse fester seg på helt forskjellige måter hos forskjellige personer.

 

Det skumle med dette er jo falske minner i forbindelse med f.eks seksuelt misbruk av barn. Har lest noen innlegg i adresseavisen om dette, i forbindelse med voksne som plutselig har fått "minner" om hendelser i barneårene (etter terapi av noe slag). Er man da sikre på om dette er minner som er kommet frem eller er det falske minner som har oppstått som følge av ting som det har blitt fokusert på i terapien?

Skumle greier, for det er flere liv som blir berørt av slike ting, og da bør man være sikker på at minnene er "ekte".

 

[Raych]

Ja, har lært mye om dette under utdannelsen min, og har også hørt flere eksempler fra både slekt og venner.

[___]

Ja, jeg har hørt om det. Jeg regner med at denne tråden kom som et apropo til tråden om å huske fra man var veldig liten.

Jeg har også noen minner som jeg tror er falske, men andre ting har jeg sjekket ut med fammilien og de er veldig klare på at minnene jeg har stemmer.

Et eksempel er at foreldrene mine bygde hus som sto ferdig før jeg fyllte 2. Jeg husker godt hvordan kjøkkengulvet ble konstruert. Da de pusset opp kunne alle se at det stemte. Jeg er derfor ganske sikker på at mange av mine tidlige minner er ekte, selv om noen helt sikkert etter hvert er sterkt farget av at historiene har blitt gjennfortalt.

[Gjest nanny carrie]

Ja, dette har jeg utrolig mye av. Jeg husker ting som ikke har skjedd. Tror dette er i kombinasjon med både min mor og fars-dårlige samvittighet for ting og at det ble en måte for de å forvirre meg litt. OFte kan jeg si ting og så få høre at det var feil - men noenganger kan jeg få bekreftelse av andre at de var redd -men at min far har prøvd å få det til å høres ut som løgn..

[Gjest]

Jeg har også en hel del av disse merkelige minnene, slike som jeg har laget selv, gjerne en blanding av noe som har skjedd, noe jeg har drømt og ting jeg gjerne har ønsket eller fryktet.

Det er gjerne slik at man selv fabrikerer en del enten vel veldig gode ting eller veldig dårlige ting, evt ting som er interessante og morsomme.

Akkurat som at fisken blir større for hver gang man forteller om den, eller for kvinner så er det ofte fødselshistorien som får slik behandling.

[minnimommo]

da jeg var 2.5 år brant hus og fjøs hjemme, ganske stor og dramatisk brann, jeg lå å sov da det begynte ,men har blitt fortlalt mye om den dagen, og tror jeg husker at storebroren min sto i vinduet til naboen og så hjemover på brannen og spiste is, skjedde nok mye mere dramatisk en dette, men dette er liksom det som har festet seg til minnet, om jeg husker det eller har blitt det fortalt vet jeg ikke!

 

Men husker godt tiden etter på, det er jeg ikke i tvil om!

 

Men er nok litt slik at sterke opplevelser blir husket, men om det en husker er slik det skjedde er jo ikke alltid sikkert!

[___]

Jeg "husker" foresten en spessiel mann. Han hadde en undelig måte å snakke på og beveget seg veldig spessielt. Spessielt "husker jeg godt at han sitter på sin spessialstokk og gir ordre til folk som plantet blomkål. Det er et helt klart minne. Problemet er bare at han døde mer enn 20 år før jeg ble født. Det er helt klart et falskt minne.

[~sjiraff~]

Ja jeg ble inspirert av tråden din. De fleste som kan dette er vel enige om at det sjeldent man husker noe fra før man er 2-3 år gammel. Noen unntak finnes det helt klart. Men de som skriver i den andre tråden om at de husker fra de var 8 mnd gamle eller babyer som ble trillet i vogna? Det tror jeg ikke noe på. Jeg er sikker på at det er et resultat av historier de er blitt fortalt (selv om de ikke husker det heller).