ang. DNA-test å dumme fedre... (litt langt)

[Anonym bruker]

Hiv mæ på diskusjon om d tema her sia æ e situasjon,dvs æ e allerede aleina, men ik kommet sålangt at dna ska tas (ikke fått no brev enda).

 

Da æ fant ut at æ va gravid va d slutt me mæ å bf, men æ va allerede 3 mnd på vei. Han ville at d sku tas abort, men æ sa nei. Han sa da at han ik ville ha nokka me hverken mæ el babyen å gjøre, (men tuta å bar sæ å sa han angra dagen etter).

 

Greit nok for mæ å være aleina, for han gjorde ik no for å vise interesse videre gjennom sv.skapet ei heller nu etter fødseln (6 uke sia). Det sa æ å t han, for æ sku fint klare 1 unge aleina, for mamma har da klart 3... :-)

 

Men saken e d at han har gått å spredt tvil om sitt farskap t ungen ++ sia æ flytta fra han, pga av vi hadde en såkalt pause rundt d tidspunktet unfangelsen skjedde (etter hans mening), å har sagt sia bruddet han ska kreve en DNA test.

Æ vet jo at æ ik va me nån andre da, å at d skjedde før denne pausa, når man regne tebake å greier. Æ har prøvd å forklare han d, men han har likevel ik gitt sæ (selv om æ har "vitna" på at æ ik va i nærheta av andre).

Da mamma fikk nyss om d her sendte ho han et brev om koffor æ i all verden sku gå å si kæm som e far t barnet om æ ik va sikker, med den forklaringa at æ shøl ik har nån far å vet godt kor ille d e å ikke vite sikkert kæm som e sitt eget opphav + at d ik va nån logisk grunn t å lyge om slikt.

Det har han ik no svar på...

 

"Dum" som æ e har æ oppgitt navnet hans på papiran å nu vente æ bare på d brevet.... hadde vældi lyst å trekke d tebake da æ kom fra sykehuse å bare ha "ukjent" t han va klar for ansvaret... (å ungen evt shøl ytra ønske om kontakt me han), men d e vel ik mulig???

Det hadde hvertfall spart mæ for en hel haug bekymringe ol. nu som æ sitt å vurdede å flytte nærmar mor mi som bor i den andre enden av landet...

Uansett vet æ jo innerst inne at d e d beste for ungen å ha d på papiret kæm faren e, selv om æ syns han e n drittsekk i skrivende stund å ik vil ha nokka me han å gjøre...

På en måte så blir d jo godt for mæ å ha d på papiret åsså. så d ik e no tvil (for bf el øvrigheta) frem t den dagen ungen kan bestemme shøl. men æ kan ik no for at æ nu sitt å frykte den testen som en stakkars elev som ik har lest t n vikti prøve ... pga hans standhaftige tvil, men d e jo bare latterlig, me mindre han da dopa mæ helt vekk i natta å slapp inn gud å kæm som helst på rommet... d e jo lite sannsynlig :-)

 

Ikke nok me d, men som æ har forstått gjennom mora hannes, ønske han å ha nokka å si i navnevalget, som æ absolutt ik syns har har no me, sia han ik har brydd sæ i d hele tatt. Derfor har æ vore avventanes me å si t folk ka æ vil at gullet mitt ska hete. Æ vil mer n gjerne vil si høyt å stolt hele rare navnet æ har valgt, men klare ik helt for alt e litt ødelagt takket være denne dusten av en barnefar...

 

Nu gjenstår d vel bare å se kor seriøs han e, når æ snart vende jæm for å ta fatt på hverdagen...

 

 

 

E d nån som har n tidsmaskin ligganes t låns??? hehe...

 

 

Uff, jaja... d va min lille utblåsning av opphopa tanka å frustrasjon...

[Anonym bruker]

Det var litt tungt å lese på dialekt;) Er du nordfra, du? Det er ikke jeg.

 

Du kan ikke "trekke tilbake" navnet du oppga, men han du oppga kan kreve DNA-test.

 

Og hvorfor i all verden skal du la ham styre noe som helst? Du bestemmer navnet, og det gjør du NÅ med en gang. Vær stolt over det du har valgt. Han kan ikke i ene øyeblikket si at han ikke er faren, for så å kreve å være med å bestemme navn. Dere har vel ikke delt foreldreansvar? Det har du vel alene, siden dere ikke bodde sammen da ungen ble født og han ikke har skrevet under på farskapet. Så lenge han ikke har foreldreansvar, så kan han ikke bestemme noe ang. slike ting:)

 

 

[Anonym bruker]

Hehe, ik opprinneli :-)

 

Nei æ regna me at æ ik kunne d, derfor har æ ik gjort no me d heller...d får gå...

 

æ vil jo prøve å være den voksne i alt d rote her, prøve å få han t å føle at han tar del i ungen, så han kanshe skjerpe sæ i mot mæ, men d e f*n ik lett.

Blir lett provosert av usakligheta, bruk av skjellsord å inndragning av folk som ik har no me saka å gjøre...

 

hihi... ja kanshe æ bare gjør d offisielt me n gang... e bare et par persona som vet ca ka æ har tenkt... like mange som vet at æ vil flytte... uff æ grue mæ om den dumme loven blir vedtatt...

 

Nei ansvaret har æ fullt shøl, å om han prøve sæ på nokka anna ska han møte motstand... vil ik tillate mer enn minimalt samvær heller....pga at han e så ustabil. E godt å vite at d e no som støtte i sånne situasjona....

[Anonym bruker]

Jeg anbefaller deg å ta kontakt med Nav:) De fikser dna osv, men du må regne med det kan ta LANG tid! gutten min er 15 mnd nå og nå skal vi endelig ta dna, jeg har oppgidt far osv, men han har ikkke skreve under8-)

 

 

Så lenge du har foreldreanvarte skal du drite langt i hva han sier, han har jo ikke skreve på at han er far engang, da kan han drite langt i å være med å bestemme navn:)

 

Lykke til:)

[vårina]

Til anonym 12.08..... utrolig lang tid nav har brukt på å få til dna test hos dere.

Er i samme situasjon som deg..men her gikk saken til tingretten..da jenta mi var 4,5 mnd...så nå når hun er 5 mnd..skal vi ta dna test.

Gjerne det har noe å si at jeg tidligere ringte nav og fikk snakke med saksbehandler...der jeg fortalte ham hva bf hadde sagt osv..med andre ord at han ikke kom til å skrive under for å "straffe" meg.

[Anonym bruker]

Tusen takk dok :-)

Da ska æ kontakte NAV å se ka som sher, bare sørge for å få d svart på kvitt at æ har eneansvaret.

Sia han ik står på papiret enda, slepp æ kanshe å stresse me å flytte før nyttår...

 

Kan senke skuldran litt nu :-)

Takk igjen :-)