Det går bare nedover...

[Anonym bruker]

 

Nå er jeg snart på randen.. til et sammenbrudd , tror jeg..

 

Jeg har alltid vært glad i å shoppe, pengesløsing og ikke vært noe særlig flink til å ta ansvar økonomisk sett..

Før hadde jeg mannen min, som styrte økonomien, og det fungerte fint.

Så var jeg utro, følte jeg ikke fikk nok oppmerksomhet og vi hadde det litt vanskelig ja. Så ble det slutt for ca 2 år siden, siden det har jeg bare gått ut og festet og drukket hver gang jeg har barnefri dvs. hver helg. Så har jeg kommet inn i et miljø, der det er noe som skjer hele tiden og man må gjerne ha de "rette klærene" holde seg oppdatert når det gjelder mote. Det har gått så langt at jeg kjøpte meg sko for 3500,- denne måneden og dret fullstendig i husleien, er en alenemor på 24 år og har ikke verdens beste økonomi.. Så nå har søstern min tatt over bankortet mitt for å begrense pengeforbruket mitt, jeg må på sosialkontoret og ironisk nok kommer jeg til å gå dit med mine nye dyre sko, og jeg kjøpte meg nettop en applemac for 18.000,- og har sikkert 1000 inkasso saker på meg.

 

 

Jeg er så lei av meg selv, av shoppemaniet mitt, og å gå ut og feste på denne måten, så savner jeg eksen min noe så grusomt, jeg prøver å glemme han ved å feste sånn som jeg gjør, går på dater i ett sett og hele livet mitt dreier seg rundt å se bra ut og jeg gjør ikke noe enn å føle meg mer jævlig for hver uke som går.. Nå de siste måneden har jeg aldri vært så deprimert, jeg tyr meg til vin om kveldene for jeg får ikke sove om natten og jeg føler at livet mitt er bare er så kaotisk at jeg lurer på om jeg noen gang kommer til å klare å "klatre" meg oppover.. Jeg orker bare ikke mer, ingenting..

Faren min var på samme måte, og han var manisk depressiv og tok livet av seg da han var 34, og jeg arvet en massiv gjeld men som fikk slettet.. Jeg tror jeg begynner å bli som ham...

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har ikke så mange råd å komme med. Det er ikke lett å skulle dømme over andre i vanskelige situasjoner, men jeg vil bare si at det ser ut som om du er klar over hva som er feil i livet ditt. Du fornekter ikke sannheten! Det tror jeg er det viktigste skrittet du har tatt på veien ut av dette.

 

Masse lykke til og en god klem på veien...

[Gjest]

Gå til legen, meget mulig du er manisk depressiv selv i en eller annen grad. Du trenger hjelp både til å styre det økonomiske og til å få samla deg psykisk.

 

Lykke til...det ordner seg nok bare du innser alvoret og ber om hjelp.

[Anonym bruker]

takk,

 

det har vært så mange ganger jeg har sagt til meg selv "NÅ skal jeg ta meg sammen, og gå igjennom dette" det gir meg bare en falsk følelse over at alt skal bli bra osv, så glemmer jeg like fort hvor gale det er.. Når jeg føler meg bra , føler jeg meg utrolig bra og jeg er uovervinnelig, men når jeg er dårlig og nedenfor er det som alt raser over meg, virkligheten.. Jeg er bekymret for meg selv, for når jeg har drukket litt da kan jeg bli såå urealistisk og kan være i stand til å gjøre dumme ting.. Men jeg vil jo ikke være sånn!

[Gjest]

Huff, er helt klassiske symptomer du beskriver her, men vær klar over at det er mulig å få hjelp.

Hvis du trenger noen å snakke med så send meg gjerne en PM, jeg orker ikke å skrive så mye her inne. Har selv ikke mani biten, men kjenner igjen noe av det andre, bla hvordan man reagerer på alkoholrus.

 

 

[Anonym bruker]

ja jeg vet hva jeg bør gjøre, skulle ønske jeg bare orket å søke hjelp.. orker ikke noe akkurat nå..