Vi må kvitte oss med kjæledyret til lillemann... :-(

[Anonym bruker]

Ingen av oss har allergi så da tenkte vi det var trygt for lillemann også, men han har desverre fått påvist allergi.. Og nå må vi gi bort hans kjære venn, og jeg gruer meg sånn!!!

 

Hva sier man? Har jo ikke lyst til å si det er pga hans allergi heller, da føler han kanskje det er "hans feil"?

 

Han er fem år.....

[Anonym bruker]

Huff, så trist at dere må gi bort kjæledyret deres. Jeg tror jeg ville sagt det som det var, men veid mine ord godt. Dersom han kjenner noen med allergi, kan dere også snakke litt om det i samtalen slik at han ser at han ikke er alene. Jeg tror jeg ville sagt noe slikt som:

 

Nå skal jeg fortelle deg en litt trist ting. Vi kan ikke ha kjæledyr lenger så vi er nødt å gi det bort. Noen ganger blir barn syke av kjæledyret sitt. De begynner å.....(alt etter hva som skjer med han). Slik er det dessverre med deg. Det er ikke din skyld, for det er ingen som kan noe for at en blir syk. Vi er veldig glad i kjæledyr, men enda gladere i deg. Vi vil at du skal ha det bra og ikke bli enda sykere. Derfor har vi bestemt at kjæledyr må flytte et annet sted. (Så ville jeg snakket litt om det nye stedet hvis det er noe for barneører).

[Anonym bruker]

Åh! Tusen takk for et herlig svar! :-)

Kjempefint sagt.

 

Ikke alltid så lett dette, han blir nok og savne den.

 

Tusen takk igjen for svar. :-)

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg vil anbefale deg å heller gi barnet ditt allergi tabletter. Jeg brukte det selv da jeg var liten pga at vi hadde katt som jeg ikke tålte men var veldig glad i og knyttet til. Mye bedre det enn å gi bort det kjæreste han har!

Håper dere revurderer å gi bort kjæledyret hans. Kjempetrist..

[Anonym bruker]

Hva slags dyr er det?

[mor_til_2_84]

Nå kjenner jo ikke jeg til hele historien her. Men jeg lærte en ting av en lege, som jeg faktisk ikke var klar over. Det at sønnen din har fått påvist allergi, vil ikke dermed sagt si at han er allergisk mot katten deres. Det eneste som avgjør om et barn er allergisk, er hvorhvidt det reagerer fysisk på dyret eller ei. Skjønner du? Ser dere at han klør seg i øynene, har ubehag osv når han er rundt katten? Hvis ikke er det absolutt ingen grunn til å kvitte seg med dyret. Legen sa noe slikt som at folk kan få utslag på allergitester pga allergener (et eller annet), men at de ikke nødvendigvis REAGERER på dyret av den grunn.

Samboeren min er visst allergisk mot hund, men har fortsatt ikke merket noe til det. Og vi har en hund som røyter MYE... Så før dere omplasserer katten, så sjekk grundig først om sønnen din faktisk REAGERER på den. Det har ikke en allergitest noe å si på verken fra eller til utifra den infoen jeg fikk.

Kjempetrist hvis dere må omplassere, ikke moro å skulle forklare det for en liten gutt. Lykke til.

[Miss Misantrop]

Jeg vet man ikke bare bor gi medisin for da kan allergien utvikle seg, men jeg tror alikevel jeg ville ha forsokt det en stund uansett. Hvis du alikevel maa avlive eller omplassere ville jeg ikke ha nevnt hans allergi. Da jeg var liten avlivet vi 3 hunder (samtidig) fordi jeg var allergisk. Det sitter i hardt ennaa.

[Anonym bruker]

HI her. Tusen takk for mange svar, det setter jeg pris på.

 

Han reagerer på husdyret vårt ja, så da er vi nødt til å gjøre noe uansett. Og jeg har lest mye om barn og allergi og funnet ut at jeg ikke orker å gi ham allergimedisiner for så å beholde husdyret.

 

For det første er det ikke hans valg å leve med allergi og dyr og jeg vet aldri om han vil være 100% ærlig når det kommer til om han er plaget eller ikke - selv med medisiner.

 

For det andre kan allergi utvikle seg til mer (astma osv) om man "trigger" det. Altså om man utsetter et barn med allergi for det barnet er allergisk for.

 

Så jeg får gå noen runder med meg selv og tenke gjennom hva jeg skal si. Kan hende jeg ikke sier noe om allergien hans, men sier at det er jeg som er allergisk eller noe.

 

Huff... Vanskelig dette.. :-S

Men takk igjen for svar, jenter. Glad for alle tanker om dette.

[Anonym bruker]

Hadde definitivt ikke sagt at det var meg som allergisk, -det er jo løgn.

Han har jo selv kjent på kroppen hva som skjer,-om det er kløe, snørr eller rennede øyne så fortell at det er kjæledyret som gjør dette,og at dere skal finne et nytt godt hjem til det slik at han slipper å bli mer syk av det.

 

Vet ikke hvor gammel gutten din er men vær ærlig å si det som det er og prøv ditt beste for at dyret skal få et nytt,godt hjem

Han skjønner det kanskje ikke så godt nå, men vil forstå etterhvert.

Og barn glemmer fort, så dette går bra:)

(selv om det fæles veldig trist akkurat nå...)