Snop og mat

[Snøfnugg75]

"Vi har lov å skjemme bort barnebarna", sa svigermor.

Med det meiner ho: mat, snop, kaker. Eg er ingen fanatikar og synest barna kan få noko ekstra, sjølv om vi ikkje praktiserer laurdagsgodt eller gir snop. Det er kaker og is og drops heile tida. Det første 3åringen gjer er å gå i skapet/til handveska og spørre etter godteri. Både eg og mannen min har utallige gangar prøvd på ein pedagogisk måte å forklare at vi ikkje vil ha det slik. No har vi ein sur unge som forventar og forlangar kaker og drops, og som er møkkesur av sukkeret på kvelden.

 

Det er rett og slett utrivelig. Besteforeldra trekk seg unna og overlet den sure ungen til oss, som må bruke timevis på legging av "sukkerhøgt" barn. Når dei er svoltne og vil ha eit mellommåltid, er det som regel kake/vafler.

Eg føler vi har prøvd alle argument. Nokon som har liknande erfaringar og gode råd?

 

 

 

[Gjest Filifjonka]

Du skriver at dere har forsøkt å forklare det på en pedagogisk måte. Da lurer jeg: Betyr det høflige hint og litt gå-rundt-grøten i håp om at de skal skjønne det? Hvis ja, så vil jeg anbefale dere å ta det opp veldig direkte. Si rett ut at barnet blir sur og grinete, hyperaktiv og umulig å legge. Du kan jo gjerne føye til at dersom de likevel insisterer på å gi barnet alt dette sukkeret, så vil du og din mann umiddelbart reise, og la barnet overnatte hos dem slik at de selv kan få prøve hvordan dette virker.

 

Eller du kan si at dere har bestemt at deres barn ikke skal ha kaker, godteri og kjeks, og henvise til helsefarene og sukkerets virkning på akkurat deres barn.

 

Dere kan jo med det samme prøve å forklare svigermor at det finnes andre (og bedre) måter å skjemme bort barn på. For eksempel med tid. Tid til å spille spill, se i gamle album, høre på musikk, lese bøker høyt, gå på tur i skogen og studere en maurtue...

 

Dersom ingenting går inn må dere rett og slett bli enige, du og mannen, om hva dere vil gjøre: Dere kan velge å finne dere i at det er slik, og bite tennene sammen. Eller dere kan velge å si at dette er så viktig for dere at dere ikke kommer på besøk så lenge de nekter å overholde deres regler.

 

Og det er faktisk foreldrene som har avgjørende myndighet ifht barna, ikke besteforeldrene.

[Anonym bruker]

Jaaaaaaaaaa

Jeg har ei datter på 1 år som jeg har klart å holde unna godterier "stakkars". Det har vært et sabla strev, fordi besteforeldre forbinder godterier med omsorg. Jeg blir skikkelig forbanna jeg, når "alle" vet at sukker og fedme er et stort problem i dag, og likevel...

.

Jeg hadde villet holde mitt barn unna, hvis besteforeldre ikke hadde akseptert det. Ingen får ødelegge mi lille runde og sunde jente Sån er det bare