Flere enn meg som sliter med vekta?

[Anonym bruker]

Lillebror har passert seks måneder, og alt er jo egentlig bra. Bortsett at jeg fremdeles bruker mammaklær! Jeg er feitere enn jeg noensinne har vært! Synes dette er helt forferdelig, men klarer bare ikke å ta meg sammen. Er så forbanna sliten, og da spiser jeg... Skulle nå vært full av energi, gått på trilleturer og smilt til verden! Istedet føler jeg meg forferdelig feit, kjøper klær i str elefant på nettet, og unngår å gå ut for å treffe mennesker jeg kjenner.... Dette gjør meg forferdelig deprimert...

[Hvalrosskreppa]

Haha! *host* Jeg har brukt størrelse digerelefant noen år nå. Og ja! Jeg gikk opp kanskje fem kilo gjennom hele svangerskapet. Jeg trodde jeg kom til å legge enda mer på meg da, siden jeg var digerelefant fra før av. Men så gikk jeg ned 20 kg etter graviditeten, så jeg "gikk jo ned i vekt" under graviditeten. MEN... Nå etterpå, så er det veeeldig enkelt å trøste seg med en sjokolade eller lignende på kvelden etter lillegutt er lagt. Det er liksom den kosen som man har for seg selv på kvelden. Og neida, man trenger ikke mat for å kose seg sies det. Men hele meg sier noe annet når jeg setter meg ned foran pcn for å slappe av...Tror jeg har gått opp en nærmere ti kilo etter graviditeten igjen. Jeg vet ikke, for vekta står på badet og den er godt støvete for å si det sånn...

[polarn & pyrene]

Jeg har fortsatt ikke gått ned kiloene etter første fødsel som var i april 2005. Så ved denne graviditeten hadde jeg ett større utgangspunk, men jeg gikk ned alle kg etter denne fødselen. Men nå har jeg faktiskt tatt tak i det og skal ned de kg fra første mann som da er 10 kg.

Har satt meg som mål og ha gått ned til julen 2009 så får vi se.

 

Men som dere sier, det er veldig godt å sette seg ned med en sjokolade,potetgull eller ost & kjeks på kvelden. Da slapper jeg av og koser meg. Må liksom ha noe å døtte inn i munnen når jeg skal se på TV.

 

 

[Anonym bruker]

jupp her har jeg gjemt badevekta langt inn i skapet. Orker ikke å veie meg! Er fornøyd med tilværelsen. Unga er for det meste friske, jeg er frisk mannen min er frisk. Vi har det bra. Spiser ganske sunt gjør vi å, men forbedringspotensiale er der. Jeg går tur hver dag. Det er god trim her jeg bor for her er det mange lange bratte bakker. Slanker meg ikke men kiloene har satt seg på kroppen. Spiser normalt, men koser oss ekstra i helgene. Har prøvd og endre til en kalorifattigere diett for en tid tilbake, men det gikk bare utover mengden melk jeg produserte. Så får vel akseptere kiloene, fortsette å gå tur, spise normalt og kanskje man går ned litt helt usynlig når man ikke er så oppmerksom på dem. Jeg kan jo håpe :-)

[SusieQ]

godt å se at det ikke er bare meg. Har fremdeles alle kiloene ekstra fra første fødsel i 2005. Lurer litt på om jeg noen gang kommer til å se "normal" ut igjen. Savner den gamle kroppen min.... Må vel ta meg sammen og gjøre noe snart.

[*LilleTroll + spira]

Jeg er absolutt ikke der jeg vil være, men har klart å redusere vekta siden rett før fødsel betraktelig. La på med ca 24 kg i svangerskapet. Hadde klart å gå ned 6-7 kg før jeg ble gravid og trivdes veldig godt med meg selv og vekta.. så jeg er vel tilbake til utgangspunket før den vektnedgangen nå. Jeg tenker som så: Jeg er større enn min trivselsvekt pga noe helt fantastisk. Det er ikke pga jeg ikke beveger meg og spiser super usunt. Skaff dere skritteller damer, det gir i alle fall meg motivasjon til å gå en ekstra runde! Brukte VG nett sin vektklubb til å gå ned før graviditeten (har meldt meg inn igjen), og kan anbefale den! Krever litt viljestyrke, men til gjengjeld lar den deg spise hva du vil, men i begrensede mengder. Kan nevnes at jeg spiste is (min store last) så og si hver dag sist jeg gikk ned!

[connie79 er 2barnsmor:)]

Nesten litt godt vi er flere. Ser rundt meg på alle nybakte (og ikke fult så nybakte) Mødre som raser ned i vekt. Jeg har ikke vært tynn siden 1999 jeg. Fikk første barnet i 2000. Klarte aldri å kvitte meg med de kiloene igjen. Kom egentlig bare flere på. Men i dag har jeg begynt på GO123 kuren som de reklamerer for på tv. Så får jeg se hvordan det går. Trenger en kick start.

[Anonym bruker]

Her kommer det ei til som ikke kan fordra sitt eget speilbilde.. Er helt jævlig og ikke ha nok tæl og motivasjon til å bli kvitt det jævla fette! Så til deg anonym som startet dette innlegget, jeg vet akkurat hvordan du har det!

[Anonym bruker]

Oj ( jeg som startet dette innlegget)

Tydelig at det er flere enn meg som sliter da. Problemet er bare at det ikke er LITT! Jeg har nok gått opp rundt 40 kg etter to fødsler... tør ikke veie meg lenger. Nektet konsekvent etter første fødsel, til tross fra lege og jordmor som presset på. Har fullammet frem til nå, men det hjelper ihvertfall ikke! Det er fortvilet... orker ikke kjøpe tøy i butikker lenger, men bestiller enorme str på internett. Kan umulig gå tilbake til jobb i mars, da jeg ikke har noen sjans til å komme inn i noen av uniformene, og kom til å miste pusten under første utrykning... Jobbet i ambulansen... Møtte en kollega forleden, og han spurte om jeg ikke skulle føde snart... Har en mann som elsker meg som jeg er, og fremdeles har lyst på meg. Men jeg føler meg så jævlig selv!!! Min noe ubetenksomme mor sa at jeg måtte pynte jenta mi når hun var liten og søt, for plutselig var hun "STOR OG STYGG!" Hun refererer også til andre feite folk, og presterte å si "Hun flyter utover alle steder når hun sitter ned, slik som deg. Enormt diger dundre!!! Jeg kjørte hjem mens tårene rant... Har fått to nydelige barn, og burde ikke klage. Men dette ødelegger hverdagen....

[Anonym bruker]

Huff, føler så med deg. Blir fort en vondt sirkel, man melder seg ut fra "fellesskapet" og lukker seg inne. Trøste spiser mer og tenker at litt til gjør jo ingen ting. Men, jeg vet at du kan. Bestem deg for at i morgen skal jeg begynne et nytt liv, jeg skal spise når jeg er sulten, men jeg skal spise ordetlig mat, jeg skal ut å trille en tur, dusje og stelle meg og være fornøyd med meg selv. Jeg skal fortsette sånn, jeg kommer ikketil å være like flink hver dag, men jeg skal gjøre så godt jeg kan. Dette skal jeg gjøre fordi jeg vil leve lenge med barna mine, jeg vil være det beste mennesket jeg kan være og jeg vil være fornøyd med meg selv. Om jeg ikke er en str 36 skal jeg være en flott str x som er fornøyd med meg selv. Du kan, bestem deg og gå inn for det. Jeg måtte en dag bestemme meg for at dette gidder jeg ikke lenger, jeg vil være fornøyd med meg selv, jeg vil se meg selv i speilet og være det mennesket jeg ønsker å være ikke en diger hval som ikke har overskudd eller ork til noe som helst. Jeg heier på deg;)

[Anonym bruker]

skjønner hva du mener...gikk opp 35 kg med første mann i 2004, de gikk fort bort da alt bare var vann og jeg veide fra start bare 55 kg og jeg er 174 cm høy.Verre med neste man som ble født i mai 2008 da start vekt var 78 kg og endte på 118 kg......var veldig dårlig og sengeliggende 5 mnder av graviditeten....klarte å komme meg ned på 87 kilo til forrige måned men så stoppa alt opp.....har fått reductil av legen nå og alting,men fant jo ut grunnen til at alt har stoppa opp i dag....er jo faktisk 7 uker på vei med neste barn,enda jeg har brukt p piller...så hvor stopper dette???????vil ha tilbake kroppen min nå!!!!!!flere som er gravide igjen eller????

[Gjest Bjørnen Collargol]

Jeg gikk opp nesten 20 kilo før jeg ble gravid pga alle hormonene i forbindelse med prøverørsforsøkene. Gikk bare opp 6 kilo i svangerskapet og har nå 5,5 mnd etter fødselen fortsatt 16 kilo før jeg er der jeg startet, men 20 for å nå trivelsesvekta mi.

 

Har meldt meg inn i VG sin vektklubb jeg også så håper at det nå vil gå riktige veien igjen.

Jeg fikk jo også svangerskapsdiabetes så jeg MÅ gå ned i vekt dersom jeg ikke vil ha diabetes 2 :-(

 

Så jenta vår er god nok motivasjon for at hun skal ha ei frisk mor så lenge som overhodet mulig!!!!

[Hvalrosskreppa]

Hihi, jeg er sånn som bare flyter utover når jeg setter meg ned:P Men denne digre dundra har selvironi og bruker det for å spøke bort dårlig selvtillit når det kommer til størrelse. Så om jeg hører kommentarer, så slenger jeg en "pass deg, eller så kommer jeg å sette meg på deg" tilbake:P Det "flotte" med meg er at vekt og fett har flyttet seg litt fra sidene til frem på magen. Så det ser nesten ut som jeg ser konstant gravid ut:P Nå kunne svigerfar spurt konstant om jeg var gravid, dette gjorde han før jeg ble gravid med Oliver og Oliver er min første:P

[connie79 er 2barnsmor:)]

Jeg også nektet å se vekten når jeg blei gravid sist. Ville kun vite vekt oppgang. Heldigvis blei det kun 10 kilo denne gangen. Men med 22 kilo fett fra første fødsel hengende på sidene enda så er det nok å ta i.

Har lest ett sted at kroppen alltid jobber seg opp mot det tyngste den noengang har vært på. Tragisk. Det er SÅÅÅÅ enkelt å legge på seg, og så vanskelig å gå ned.

Gruer meg til julebordet med jobbene til meg og sambo. Har liksom så utrolig lyst til å komme inn å være feiende flott:( Men klarer ikke det på en mnd. Men er i allefall i gang med denne kuren nå da. Med egen rådgiver og greier. veldig bra. Blir spennende:)

[mai mammaen til to]

jeg gikk ikke så mye opp denne graviditeten. ca 12-13 kg og dem var av da han var en 3 mnd...

 

men har en del kg igjen etter fødselen i 2006. har begtynt på grete roede kurs. gått et kurs og gått ned nesten 8 kg. så nå har jeg 4-7 kg igjen.

 

anbefaler grethe roede. kjempe greit. og man får spise MASSE...

[Anonym bruker]

Jeg anbefaler også Grethe Roede!

Snart ned 10 kilo på 2 mnd nå, og ikke har jeg vært særlig sulten heller. Diettene tilpasses om man ammer eller ikke.