Gå til innhold

Bekymret for stor baby.......(litt lang)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Er så utrolig bekymret for at jeg skal få en stor baby... Ingenting tyder på at jeg kommer til å få det så langt, men min mor har bare født store barn. Jeg var den minste, og veide 3860g, og de andre var 4400g og 4700g (begge gutter).

 

Sist jeg var på kontroll var sf mål 29,5 og jeg var da akkurat fullgåtte 33uker (ligger rett under rødstreken). Men når jeg spør om hvor stort hun tror at barnet vil bli sånn ca., så vil hun ikke si noe som helst.. Hun sier det er vanskelig å si, "kan hende du bærer barnet mer "inni" deg", og "du kan ligge langt under på sf mål, men likevell få ett stort barn", sier hun........ Så jeg vet ikke hva jeg skal tro/gjøre??

 

Saken er den, at min mor er 10cm høyere enn meg, og har mye grovere benbygning enn meg. Så jeg ser ikke for meg at jeg skal kunne føde like store barn som henne... :-/ Samtidig så har jeg en samboer som var nærmere 5kg da han ble født, å det gjør det liksom ikke noe bedre... Sliter med fødselsangst i tillegg, men mye av grunnen til angsten er jo at jeg er redd for å få ett stort barn, og om at bekkenet mitt er stort nok. Var på 3d ul i uke 27, og bebisen var da 1077g (jente).

 

Noen med erfaringer?? Hvordan ligger jeg ann i forhold til dere andre??

Takker for alle svar!! :-)

Klem :-)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Skjønner at du er bekymra ja! Jeg var hos JM i dag, og da hadde jeg sf mål på 33 cm, er 32+2 i dag. Jeg fortalte Jm at jeg var bekymra for størrelsen på bebisen, og ho henviste meg til vektstetimering allerede i mårra. SF målene mine har aldri vært på innsida av det grønne feltet, har alltid vært over. Men de som har greie på det sier at det ikke trenger å ha noe betydning for om babyen er stor eller liten! Men det gjenstår å se. :)

Men kan du ikke spørre Jm eller lege om de kan henvise deg til vekstestimering siden du er bekymret? :)

Skrevet

Ja, skulle har gjort det.... Men må vell så og si grine meg til det for å få det... ??:-/ Er vell enklere å annslå fødselsvekt nå, enn det var i uke 27 (da jeg var på 3d)?? Han tippet 3,5kg, men da var alt "hvis, hvis, hvis", om du skjønner.

Skrevet

Takk for svaret foresten, Gulljente i magen :-)

Skrevet

Vel, jeg kan si at jeg var i uke 25 når jenta vår var 1250gram.. vi venter et stort barn, så jeg skjønner deg godt når du sier du gruer deg til fødsel.

Jeg er nesten fristet til å be om keisersnitt jeg.

Skrevet

Samme her.... Hadde jeg fått valget, så hadde jeg tatt ks uansett... Er nesten sånn at jeg håper at hun legger seg i seteleie, er litt enkelere å få igjennom et ks da... :-/ Men sunn fornuft er jo å føde vaginalt, hvis forholdene tillater det..

Skal på fødsels forberedende samtale til uka, kanskje de kan hjelpe meg på sykehuset... Greier liksom ikke å snakke med jm om angsten, for det er jo "verdens mest naturlige ting" i deres øyne. Det er jo det, men jeg føler meg liksom ikke kofortabel med det allikevell... :-/

Mamma'n til Nathalie: Har du vært til vekstestimering nå i det siste?

Skrevet

Hvis det er det som må til, så må du bare grine deg til en vekstestimering. Legen og Jm skal ta deg seriøst i svangerskapet, for du skal ikke grue deg til fødselen!! Det ødelegger hele opplevelsen ved å gå gravid!!! Så mas deg til det!! Det hadde jeg gjort i allefall!

:)

Skrevet

Jeg fødte stor jente på nesten 5 kg sist. i dette svangerskapet er jeg større og derfor har jordmor lovet at jeg skal på vekstestimering 3 uker før termin. Det tror jeg også du kan få.. Men kanskje jordmoren din vil vente til du er litt nærmere termin? LYkke til uansett..:D

Skrevet

sf-målet ditt på 29,5 i uke 33 er jo ikke stort da.. Jeg hadde sf-mål på 32 når jeg var i uke 31+4. Dette er jo heller ikke så fryktelig høyt, men lå utenfor det grønne området på kurven. Fikk vekstkontroll med en gang når jeg fortalte om min mor som har fått 3 store barn (mellom 4050 og 4800).

Synes du skal fortelle jordmor om at du er engstelig, spesielt med tanke på at din mor har fått store barn.

Det skal sies at vekstkontrollen min viste en normalt stor baby og normal mengde fostervann. Undersøkelsen gjorde at jeg nå føler meg mye tryggere på at fødselen skal gå bra.. :)

Lykke til, håper du får komme til vekstkontroll så fort som mulig..

Skrevet

Tusen takk for mange oppløftende svar :-) Setter stor pris på det!!!! Så bra å se at det er flere som har fått vekstestimering... Kanskje det er håp for meg også?!:-) Det dumme er at jeg har tenkt på fødselen gjennom hele svangerskapet, så det har nok ødelagt litt av gleden oppi det hele... :-/ Føler at jm ikke tar meg helt 100% på alvor, så jeg tror heller jeg skal nevne det for jm på den fødselsforb.samtalen på sykehuset..

 

Hadde jeg kunnet sammenligne meg selv med min mor kroppslig sett, så hadde jeg sett litt lysere på alt. Men har ingen å sammenligne meg med liksom... :-/

Skrevet

nå har jeg egentlig meldt meg ut fordi jeg er ferdigfødt, men jeg bare måtte svare på denne.

 

Jeg fødte i 2006 en gutt på 4.9 kg, og nå sist tirsdag en gutt på 4.8 kg. Begge hadde hodemål på 38cm, og det er jo hodet som teller. Begge fødslene gikk kjempebra! Siste fødsel tok 5 timer, og på 5 pressrier var han ute, og han kom med ansiktet til siden til og med.

 

Jeg skjønner at du gruer deg, men husk på at alle som jobber rundt deg, leger, jordmødre etc er kjempeflinke i jobben sin, og du må bare stole på at de legger alt til rette for deg. KS er sikkert fristende, men tenk på at etter at fødselen er over, er også alle smertene borte, mens etter et KS kan du risikere å ha en lengre rekonvalensperiode.

 

Lykke til!

Skrevet

Takk for det:-) Ja, er helt klart at tiden etter et ks ikke er så enkel.... Sånn sett er jo vaginalfødsel bedre, man kommer seg jo med en gang?!:-) Hodemålene her i familien er ikke noe å skryte av heller, 36-40cm har det ligget på :-/

"Aldri gift deg med en mann med stor hatte størrelse", det pleide min oldemor å si.... Heh... Ligger vell noe i det? Gratulerer med gutten da, Zupermam ;-) Og lykke til!!!

Skrevet

Da har jeg vært på vekstestimering, og selv om jeg har høye sf mål, så er lille tulla helt perfekt! Ligger akkurat på gjennomsnittet i forhold til alderen sin, og hvis ho følger den kurva ho er i, så vil ho ligge på ca 3700 ved fødsel.

Nå (32+3) veier ho ca 2400 g. Fikk også et lite gløtt av ho på 3D, og ho har de nydeligste bollekinna som finnes!! :)

Skrevet

Er i uke 30 nå og skal på vekstestimering i uke 32. Jeg hadde en (i mine øyne selvfølgelig) forferdelig fødsel andre gangen og prøver å ikke tenke så mye på den for da får jeg fullstendig dilla.

Bekkenløsningen ble mye værre og ble totalt ødelagt både fysisk og psykisk og sa dette til jordmødrene etterpå og snakket mye om det, men da så hun i papirene og sa at: ja men du hadde jo en normal fødsel og skal du ha flere barn så kan du gå til samtale. Jeg prøvde å få fram angsten for å miste føre fødsel både i svangerskap under fødselen og etterpå gjorde at jeg brukte litt tid på se den lille ordentlig og var veldig obs på fødselsdepresjon selv. For følelsen av fødselen sitter så godt og det tok lang tid for meg å komme meg igjennom alt etterpå.

1fødsel var han 4060 og den andre gangen var han 4520 og hun måtte inn og dra ut skulderen hans da han satt godt og jeg gjorde det jeg kunne for å få unna hendene hennes da det var så grusomt vondt.(Klore kan jeg hvertfall!!).

Når jeg nå skulle bli gravid igjen så var jeg veldig betenkt, men var faktisk på nippet til å la vær netopp pga at det ikk er lett å få ks....tenker daglig på det og kjenner det blir trangt i brystet innimellom med tanke på det jeg muligens må igjennom....

Men hvertfall på ul i uke 19 så begynte hun å spørre om str på foriige barn etc og da tilte det fullstendig og tårene bare trilla for da fikk je en flashback igjen. og da skulle jeg få samtal emed jordmor og vekstestimering men med en klar bekjed: det er ingen god grunn for å få ks så det er liten mulighet for at du får det...

men både pga bekkenløsningen, og plager sønnen vår har hatt pga fødselen(kiss-barn) og har fortsatt mye trening igjen for å rette opp igjen skakkheten(13mnd nå), og redslen/angsten jeg har så håper jeg at jeg kan få ks..

Jeg klarer ikke å stole på disse målingene heller jeg da så komme ikke til å være noen beroligende effekt på meg å få høre at målingene ikke er store. og ang de samtalene, har ikke hørt noe fra dem og de skulle ringe meg..og jeg kvier meg sånn tl de samtalene så jeg unnviker å tenke på det slik at jeg ikke ringer, selv om jeg vet at jeg burde ringe. Blir også veldig skuffa når de skal ha oppfølging og hjelpepgs å skal de begynne med det 1mnd før fødsel....

men sitter også å tenker på at hvis jeg får ks og det skulle skje noe under ks...hva sitter jeg igjen med da da? mega dårlig samvittighet???

Dette er håpløst!

Skrevet

Gull jente i magen : Så bra at alt var som det skulle :-D Kjempe fint å høre... Deilig når de små har bollekinn *kos* :-D Skal høre på sykehuset nå til uka om jeg også kan få en vekstestimering, det hadde vært veldig betryggende for min del i hvertfall.... :-)

 

 

Nr3på vei, to tette:) : Huff å huff.... Du har jo virkelig god grunn til å grue deg til fødselen! Skjønner godt at du ønsker deg ks etter noe slikt!! Ja, er dårlig at de ikke starter med skikkelig oppfølging tidligere i sv.skapet. Jeg fikk bekjed om å vente med å tenke på fødselen til jeg var i hvertfall 34-35uker på vei.... Så fra nå av er det vell meningen at man skal NI grue seg resten av sv.skapet?! :-p Huff.... Men hvis hun måtte inn å hjelpe til å få ut skuldra...jeg hadde slått til henne hvis hun hadde stappet hånda oppi der!!!!!!!! Fy F!!! Blir dårlig bare av å tenke på det jeg... :-/ Men håper at du også får den hjelpen du trenger.. :-) Masse lykke til! ;-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...