Dere som er fosterforeldre... noen spørsmål!

[Nickie_og_GuttaBoyZ]

vår familie vurderer dette sterkt.. vi har to små fra før, men vil gjerne bli foreldre til en til, og har da vurdert dette som et veldig godt alternativ om to års tid... men jeg er jo litt nervøs da, for hvilken påvirkningsevne har vi som foreldre på hvilket barn vi får? vi er jo veldig unge (25) så å bli fosterforeldre for en 15 åring hadde nok vært litt skummelt vil jeg påstå... vi er jo ikke gamle nok til å kunne være foreldrene til en ungdom... er det slik at man bare får tildelt et barn, eller kan man være med å påvirke litt selv?

har lest at man mottar penger for dette? hvor mye utgjør det egentlig? (har ingenting å si for min del, men jeg bare lurer)

 

hvordan fungerer det å få inn et nytt medlem på den måten som ikke kjenner dere eller omvendt? hvordan gjør dere det??

 

 

[Gjest]

Mulig du finner noe her: http://www.dinbaby.com/forum/thread/138642674

 

 

[Dailis]

Mine foreldre har vært fosterforeldre.

Og det er noe som påvirker alle i familien i stor grad.

Det forandret vår. Pluttselig var alt snudd på hodet, fosterbarnet krevde all oppmerksomhet hele tiden, fikk det ikke hele tiden, men mye, men det førte til løgner, beskyldninger ol som var direkte utspekulerte.

Hvis vi biosøskene snakket sammen kom de grusomste historier om hvordan vi eksluderte dette barnet, så det kom alltid en samtale om hva det var og hva vi gjorde når vi snakket sammen.

 

Dette barnet hadde det tøft, jeg er glad vår familie kunne hjelpe vedkommende. Vedkommende er godt voksen, bor fortsatt hjemme og har store omsorgsbehov. Du setter ikke noen på gaten når de fyller 18. Dette er for livet, og barnet kan være så skadet.....

Bare tenk godt igjennom hva dere gjør siden deres barn er så små.

 

 

[metaMORfose]

Vi har 2 fosterbarn, men ingen egne ved siden av. Har allikevel mange rundt oss som har nettopp det.

 

For å begynne med det først, det er en prossess å bli godkjente fosterforeldre. Det er kursing over lengre tid, hjemmebesøk og andre ting. Det er tidkrevende å skulle bli fosterforeldre.

Dere vil selvsagt ha påvirkningskraft ang alder og kjønn på barnet som skal bo hos dere, i hvert fall til en viss grad. Det er ikke bare ungdommer som trenger fostring, men også mange små barn.

 

Man får en sum for å ha fosterbarn. Økonomi er en faktor som selvsagt spiller inn i hver familie, men jeg skal love deg at det ikke er nok til at dere "tjener" på det.

 

Et fosterbarn er et fullverdig medlem av familien. Våre mentorer som har hatt flere fosterbarn, blir aldri ferdig med dem og ønsker det såklart ikke heller. De kommer hjem til jul og ferier, de er som vanlige foreldre.

 

Noen barn kommer med stor bagasje, og dertil også store utfordringer for familien. Det er krevende for hele familien, men kanskje mest for fosterbarnet. Skal man gå inn i dette, så er det viktig å vite at det ikke bare er å gi opp, det kan gi barnet ekstra store sår. Men alt dette får dere vite på et fosterforeldrekurs.

En annen ting som er grei å vite er jo at dere ikke er alene. Barnevernet følger godt opp der det trengs, og var fantastiske for oss da vi fikk begge barna.

 

http://www.bufetat.no/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=416

 

Men alt i alt så må jeg si for vår del at det har vært en glede å være fosterforeldre. Det er mye jobb, og barna sliter med bagasje, men gleden ved å se at de trives, har venner og lever livet som andre på deres alder, den er helt overveldende!

 

Lykke til!