Hva er det å "være sliten"? (obs; langt -dog til diskusjon;0)

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Det kan synes å være som en trend i tiden, og ødelegger for så altfor mange. Utmattelsessyndrom; ME, er en ny benevnelse, og Norge er et av yderst få land som benytter denne diagnosen, som så mange etterhvert får...

 

Tenker ikke på ME spesielt, men også på hvor mange som klager over at de er fryktelig slitne. Mistforstå meg ikke, har respekt for at ikke alle takler situasjoner likt, men likevel.Lurer innimellom på om vi har det så altfor godt her i landet, og at det er derfor vi føler oss så nedfor og "slitne"??

 

Grunnen til at jeg setter "sliten" i gåseøyne, er at jeg ikke kan la være å tenke på hvordan hverdagen for oss småbarnsmødre var før i tiden..

Ikke uvanlig måtte en opp i 5-tia. Ta ungene, stelle fjøs, sørge for mat på alle vis, vaske hus, klær og lage klær, spinne, strikke, osvosvosvosv.... Avkobling var nærmest ikke-eksisterende.

Hva med disse damene? De visste sannsynligvis hva det ville si å være sliten.

 

Nå blir en sliten om ungen styrer om natta, eller om en måtte jobbe fra 8-16. Og disse som er aller mest slitne, sitter gjerne hjemme i sofaen dag etter dag, og kveld etter kveld, fordi de er nettopp; slitne.

 

Etterhvert som jeg blir eldre ser jeg at mye av denne følelsen av å være medtatt og sliten rår en faktisk over selv! Fokuser på det positive, forsøk å gjør noe med hverdagen om den virker uoverkommelig. Jobb med noe du trives med; da kjennes jobben enkel. Tilbring tid sammen med barna istyednfor å skure golv. Tenk over hvor heldige vi er som har vaskemaskin, istedenfor å akke over full skittentøysdunk. Blås i om minste har vært våken noen timer om natta; tenk over hvor heldig en er som har barn!

Og til alle som slites av forhold til mannen; gjør noe med det! En kan faktisk bare endre seg selv, ikke sin partner... Snakk med ham, er vi flinke til å spørre hvordan HAN har det, egentlig??

Dessverre fører et velferdssamfunn til at egoismen øker, og vi blir oppdradd til å tenke på vårt egen tilværelse først og fremst. Vi blir pepret fra media om hvordan vi kan ha det best mulig.

Ironisk nok er vi som regel vår egen lykke smed, og bør begynne med oss selv..

 

Til sist er dette med bevegelse og trening en viktig greie. Vi hører det, men klarer ikke alltid å skjønne. Men om en er sliten, kan det faktisk hjelpe å sette av tid til trening. Ikke nødvendigvis organisert trening, men tur i skog og mark. Trill lange turer med vogn, få frisk luft! Det gjør oss lykkeligere - helt sant! En får mer overskudd, og føler seg dermed ikke så sliten lenger...

 

 

 

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men vil bare dele noen gode tanker som faktisk hjelper. Mener IKKE å sette noen i et dårlig lys, vet at mange ikke har det så kjekt. Men poenget er at vi må jo prøve selv, og en blir ihvertfall ikke lykkeligere av å fokusere negativt.

Er selv mamma til 4 små, er i fødselsperm, studerer fulltid og jobber 40%. Mange himler med øynene, og sier: "Gud, blir du ikke sliten????" Men nei, jeg blir faktisk ikke det.Innimellom er jeg trøtt, men ikke sliten. For meg er dette å leve. Å kjenne at jeg får oppleve en hel masse, med familie, barn, jobb, studier og ellers alt godt livet byr.

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Er veldig enig med deg, selv om jeg kjente jeg reiste litt bust med en gang, hehe. Her i huset kan vi godt være "slitne" - men som du benevner så er det som regel når vi over lenger tid går på kompromiss med hva man syns er kjekt, og glemmer å trene og være ute. Når man ikke trives på jobb (trenger ikke være jobben i seg selv som er problemet med konflikter med kolleger, når det går på bekostning av noe med ungene osv), er litt lei av hverandre, det er mye forventninger man sliter med å innfri. Må jo innrømme at jeg kan bli mye mer sliten av ei uke på jobb med bare vanlig henting og bringing og husarbeid hjemme enn å ha ei uke fri for å feks pusse opp. "Jobber" hele dagen i begge tilfellene, mens i det siste kan man mer styre hvordan ting skal være selv. Men ja - det hjelper å fokusere positivt - for oss i alle fall. Mannen er "sliten" nå for tiden (og irriterende nok mest sliten mellom 16 og 19 (barneleggetid)), men tror som sagt det henger mest sammen med forbigående mistrivsel på jobb...

[Gjest ronja røverdatter]

Et veldig godt og tankevekkende innlegg. Men jeg synes ikke at du skulle dratt fram ME, for ME har ingenting med å være sliten å gjøre - det er en utmattelses-sykdom som i mange tilfeller er invalidiserende. At noen leger ikke forstår det og slenger rundt seg med utmattelses-diagnoser, er en annen ting.

 

Men du har helt rett, tror jeg. Man ikke sammenligne livet før og nå, og selv om noe var mye tyngre og vanskeligere før enn nå, så kan vi være slitne på andre måter. Men jeg tror absolutt at vi i dagens lykke-jaktende samfunn, og selvsentrerte - for det tror jeg vi i mange tilfeller er, blir det som er normale psykiske reaksjoner lett blir alvorlige ting som vi nesten ser på som sykelig.

[Den heldige eier av ett barn]

Er så enig med deg, av og til tenker jeg at jeg må være utrolig heldig som har et så fryktelig enkelt liv. Mange jeg kjenner uffer og akker over mange på overskudd, de er slitne, og er det ikke det ene så er det det andre. Ikke det at jeg tro de lyver, men da burde de prioritere seg selv litt og få tilbake alt overskuddet.

Føler meg ikke som noen supermor, men har to vikarjobber, studerer og et eget lite gårdsbruk. I tillegg er det lillemor som skal ha sin del, hun er forresten alltid med å mater dyra. Kjenner meg bare heldig som har alt dette, og greier å fokusere kun på det positive. Slik som deg så blir jeg også trett inni mellom, men ikke sliten.

 

[Strawberry Shortcake]

Hei. Godt innlegg du kommer med der, som er veldig interessant å diskutere, helst i det virkelige liv, ettersom det her lett oppstår misforståelser. (Jeg foreslår herved noter sammen med skrift, så kan man "høre" toneleiet ;-)

 

Jeg har også tenkt på dette med å være sliten, og utslitt. Er man utslitt hjelper det lite med en god natts lang søvn, tenker jeg. Sliten, da hjelper det godt med litt avbrekk, søvn og avveksling.

 

All respekt til "gamle dager", hvor de jobbet hjemme hele dagen for å få ting til å gå rundt. Og jeg kommer til å tenke på en farris reklame som var noen år tilbake... Noe slikt som " Hva skal du gjøre med all tiden du får til overs?" Eks. før vasket man klær for hånd, nå er det vaskemaskin. Hadde vaskemaskinen kommet i "gamle dager" ville man likevel ikke fått mer fritid.

 

Vi har vaskemaskin til å vaske klærne for oss, tørketrommel til å tørke, oppvaskmaskin til oppvask, e-post kontra brevpost, bil kontra hest osv. Vi burde jo hatt et hav av tid... Men det har vi ikke. Jo mer effektive og tidsbesparende ting er, dess mer skal vi presse inn i skjemat.

 

Samtidig med diverse medier som presser oss. Du skal se slik ut, du skal høre på dette... Vi skal rekke å ha et sosialt liv med voksne venner, skal ha et sosialt liv med barna, med resten av familien, tid for oss selv, tid sammen med partneren...

 

For min del er det som gjør meg sliten, ha det ryddig og pent hjemme, gå ned i vekt etter fødsel... og diverse jeg nevnte over her. Det er det psykiske presset som gjør meg sliten...

 

Kjenner jeg kunne skrevet sååå mye mer, men dette holder sikkert.

 

Uansett, en interessant tanke!!!

 

 

[Desemberprins kom 20des :)]

selv sliter jeg med lavt stoff skifte,noe jeg ikke rår over i det hele tatt.Jeg er alltid blid og glad mot min familie,men i kroppen min kjennes det ut som det er bare bly.Jeg er ikke noen god kone i tiden dette står på som værst,da har jeg null sex lyst og sovner før kl 22......Men jeg gjør min plikter hjemme over for mann og barn og går på jobb.Synes ikke dt er morsomt å konstant være trøtt,har vært det siden hun ble født.Gå med den følelsen du har når du har vært våken i 1 døgn og uansett hvor mye/lite du sover så føler en seg ikke bedre........Det er ikke moro for oss som sliter med dette,for du kan ikke vise det offentlig,dablir en liksom sett ned på av andre.......men du kan tenke deg selv når du er som verst sliten og det ikke går over......

[Gjest ronja røverdatter]

Du er inne på noe viktig der, Strawberry - vi har et voldsomt press rundt oss nå, selv om vi har det aldri så godt og lettvindt. Kanskje er presset om å være vellykket mye mindre før? Var man mor, så var man mor. Og så var man sikkert litt kone også. Men i dag skal man også være en helst flott at atraktiv kone og elskerinne (for alle andre har jo det mest fantastiske samliv), man skal jobbe, ha karriere, dyrke seg selv, ikke bare være mor, men vellykket mor, og kanskje ikke bare vellykket, men den beste osv.

 

Men jeg tror også at mye av velferden har gjort oss litt pinglete.

[Tante Blås Squaw]

 

Jeg legger merke til at ofte er folk slitne fordi de er så opptatt av hva andre skal synes om dem. DET er utmattende, det.

 

Uansett hva slags helse man har.

[Gjest]

Mennesker i dag er nok mer mentalt enn fysisk slitne, der har vi den vesentlige forskjellen.

 

Før i tida så måtte man, i dag har man mange valg muligheter.... Men også andre krav enn før, og andre typer bekymringer som er annet enn feks å skaffe mat og brensel...i dag tenker vi vel mer enn folk gjorde før på ting som egentlig ikke er av betydning, men som får veldig stor plass og betydning for oss.

 

Jeg elsker å være fysisk sliten, det er en deilig følelse. Mentalt sliten kan jeg styre meg for, det er en vond følelse.

 

De jeg vet er slitne er de som har uløste problemer i en eller annen grad....det suger energien ut av dem og de havner i en ond sirkel....selv vært der og det var deilig å komme ut av den. Det er frigjørende og gir energi til å leve.

Det handler ikke om at man ikke har evnen, men at man faktisk har ting som hindrer enn i å blomstre og leve livet fullt ut....får man hjelp, eller klarer å komme seg ut av disse problemene/ vanskene eller hva man skal kalle det så er det utrolig hva som kan skje med et menneske i positiv retning.

 

Det som overhode ikke hjelper er at andre peker på hvor mye DE selv klarer og lister opp at de går både skole, har barn og jobb....det bryter kansje de som sliter enda mere ned og får dem til å føle seg enda mindre verdt og mislykket. Noe du bør merke deg.....

 

Hilsen tidligere "latsabb" som støtt var "sliten" uten at hun gjorde stort...nå student og 3barns mor med mer overskudd en noen sinne enda dagene aldri har vært travlere :-)

 

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

nå kan jeg bare snakke for meg. derfor er mitt svar tatt ut i fra sånn jeg tolker meg selv om mine reaksjoner på livet.

 

jeg er en person som altid har stått på, altid har jobbet masse (typen 150%) vært sammen venner vær kveld til langt på natt og sovet stort sett mellom 4-6 timer. og jeg var aldri sliten. jo foresten jeg var sliten når på søndag. for da jobbet jeg sammenhengende fra fredag morgen til fredag natt klokka 4 og begynte igjen 8 på morningen på lørdag og var ferdig lørdag natt klokka 4-5. men ikke sånn som nå. da var jeg "tilfreds sliten", sliten etter å ha vært sosial og engasjert i mange timer.

 

når jeg er sliten nå, så er det ikke fordi jeg har gjort så volsomt mye. men fordi jeg er alt for lite sosial. jeg er en person som får energi av og være sammen andre mennesker. å enkelte dager i uken ser jeg kun småen, skolearbeid (og dib) og damene i barnehagen ved henting og bringing.

 

jeg er 100% overbevist om at den "slitenheten" jeg føler ikke er fordi jeg faktisk er fysisk sliten, men fordi jeg ser psykisk sliten av å være så mye alene. og selvsakt. det som alt annet er det jo bare jeg som kan gjør noe med.

[Gjest]

Ja, denne mentale "slitenheten" er ofte pga ensomhet i en eller annen grad. Merker det selv da jeg gikk hjemme med de små, ikke hadde lappen og mulighet til å dra dit jeg ville når jeg ville. Hadde faste ting som måtte gjøres, men gjør jo dette i tillegg til alt det andre jeg gjør nå, men er ikke sliten i den grad jeg var før. Var nok ensomheten som rett og slett tæra på kreftene.

Det er slitsomt å kjede seg! Faktisk!

 

[Tante Blås Squaw]

Ugla - jupp. Jeg har mer energi på dager jeg er på jobb enn dager jeg er hjemme. Gleder megt il helsa tillater full uke!

[prekæs]

Forstår nøyaktig hva du mener og er da inne på ordtaket at "ledigang er roten til alt vondt". Tror faktisk det stemmer i enkelte tilfeller. Man blir sittendes for mye på baken, får sene kvelder, legger på seg, får belastningsskader som følge av overvekt, overvekt ett aktivt liv ville fjernet, man sover dårlig fordi man ikke blir fysisk sliten i løpet av dagen, må gjentatte ganger legge seg ned på for å ta seg inn. Det verste er vel muligens at man får tid til å engasjere seg tankemessig i ting man ikke burde tenkt så mye på og igjen får man problem pga det. En ond sirkel, dessverre og tror derfor de fleste hadde hatt godt av fulle dager. På en eller annen måte. Tror vel ikke at bondekonen på 1800 tallet hadde så mye tid til å kjenne for mye etter, hverken på sin fysiske eller psykiske helse og i noen tilfeller tror jeg det er greit. Og mener gamle kong Olav sa det greit på forespørsel om hvorfor han var så uforskammet sprek. "Jeg har ikke kjent så mye etter" sa han og tror han er inne på noe:)