Dømmer dere medmennesker utifra materialisme og økonomisk status?

[Regnbuens barn™ .]

Jeg slenger ut en påstand om at mange mennesker i dagens samfunn gjør det.

 

De siste årene har jeg selv lagt merke til denne interessante væremåten blandt voksne, gjerne foreldre... Hvor man helt klart ser favoriseringen når man velger omgangskrets. Tragisk egentlig.

 

Jeg har sett eksempler begge veier, hvor folk unngår å ha kontakt med familie som tydelig ikke er opptatt av det ytre, men som faktisk er så herlige og interessante mennesker og med mye varme;-)

 

Og jeg ser mennesker som hvisker og tisker bak ryggen på de vellykkede, baksnakker og dømmer på det styggeste, bak dette ligger sjalusi..

 

Folk ser ikke forbi den økonomiske biten, de blir så sykelig opptatt av hva "naboen" tjener, hva de bruker penger på og hvor de reiser hen , så sykelig fokusert at de ikke klarer å oppføre seg i mine øyne, hvorfor dømmer man hverandre utifra økonomisk status eller hvor pent man kler seg? Greit nok at førsteinntrykket vil være en tellende faktor, men klarer vi virkelig ikke å se et annet menneske forbi den biten?

 

Mine egne erfaringer er at det går begge veier, folk tar avstand fra de som de tror er "fattige", men sterkest syns jeg folkesnakket er om de"vellykkede", det er så mye sjalusi, kan ikke folk bare være takknemlig for det de har selv og passe sine egne saker?

 

Jepp, dette var dagens innlegg for meg, kjør på med meninger? ;-)

[Gjest]

Nei..dømmer folk etter det som er mellom ørene og i hjertet. Selv er vi vel helt vanlige folk...hverken fattig eller rik...materielt, men vi har det meget godt og trygt....få bekymringer så vi trenger hverken misunne andre eller se ned på de som lite har.

[Gjest]

Nei, det gjør jeg ikke. Hva mennesker eier eller ikke har ingenting å si for hvor glade jeg er i de. :-)

Men så jo her for en tid siden på DiB at mennesker i økonomisk uføre var lavskummet selv og ingenting å ta vare på. De var uansvarlige og skulle slett ikke hatt barn engang.

 

Dette var når "Luksusfellen"-debatten gikk.

 

En sak har ALLTID to sider, og vi er alt for lett nedsettende og dømmende for de vi tror vi er bedre enn.

 

 

 

[Koseklompen]

Nei

Dømmer ikke folk etter hva de eier og har, men etter hva de har i hodet og hjertet

[prekæs]

Jeg har også inntrykk av at de såkalt "vellykkede" er de som får gjennomgå mest. Har man penger, så er det ikke måte på hvor mye Tårnfridfakter de har, de kjøper barna sine og har aldri tid til dem, er overfladiske og skulle aldri hatt barn. Er heller ikke like glad i ungene som en fattigere mor er. Om ikke fattig, men innen for den akseptable grensen av måtehold familien. Ferierer man, eller reiser på en annen måte enn på den obligatoriske vingreiserferien, er man sær og kresen. Jeg har velstående venner, men også mange som er som meg (dvs. vanlig) og har også venner som har ett helt annet politisk ståsted enn meg. Det går stort sett bra, men vi kan ha noen artige diskusjoner innimellom. jeg tror at hvis man sånn stort sett er fornøyd med sitt eget liv, er det ikke så nøye om enkelte av vennene tjener det dobbelte, jeg gidder ikke bruke energi på slik så lenge de er hyggelige og trivelig å være sammen med.

[Regnbuens barn™ .]

Jeg regnet ikke med å få svar fra de jeg beskriver i innlegget mitt.. he he. Men er det bare meg som oppfatter samfunnet slik?

 

Bare se på reima debattene her, folk går jo av skaftet når de henger seg opp i hva andre kjøper/ikke kjøper.. blir helt matt jeg!

 

At folk gidder å bry seg med hva andre gjør/ikke gjør. Kan man ikke se hverandre på en annen måte likevel;-)?

[Regnbuens barn™ .]

Signerer deg Prækes.

 

Jeg tror enkelte er misfornøyde med sitt eget liv siden de har så mye energi til overs for andres liv .

 

Vi mennesker trenger å stige av den høye hesten vi sitter på og ta en kikk rundt oss;-)

[Snart 3 vakre prinsesser]

Må desverre si jeg dømmer jeg dømmer ja. De som skaffer seg en hau unger ikke ha en krone på bok og med dårlig arbeidsmoral. Har selv ikke verdens best betalte jobb men når jeg trenger noe ekstra jobber jeg bare mer. Har vært alvorlig syk fått sykepenger og rehab men hadde da penger på bok som jeg også kunne leve av. Man må se lenge frem enn 1 uke.

Så ja jeg dømmer de som har dårlig arbeidsmoral og dårlig økonomisk styring. Forventer att andre skal rydde opp etter de. Men er det uforskylt er det trist. Men da er vi så heldige att vi bor i norge. Er ikke mange her som ikke har tak over hodet og mat på bordet, Har man ikke data og flatskjerm er man ikke fattig.

[Gjest]

Det er jo liten tvil om at verdier og status er viktig for mange mennesker. Likevel vil jeg påstå at voskne mennesker (og da mener jeg innstilling, holdninger osv, ikke alder) ser forbi dette.

 

Man skal likevel ikke stikke under en stol at det kan være vanskelig for mange å avfeie betydningen av penger når man selv aldri har hatt noen. Og for de som har vært veldig priviligerte kan det bli vanskelig å forstå problemstillinger knyttet til det å ha lite penger. Når alt kommer til alt går mennesker gjennom mange av de samme problemstillingene enten man er fattig, rik eller midt imellom.

 

Personlig er statusjag noe av det verste jeg vet, og den type mennesker er stort sett helt uinteressante for meg. Vi deler ikke de samme verdiene. Samtidig ser jeg at det er lett for meg å avfeie statusjag og ønske om mateielle verdier, siden jeg har hatt en priviligert oppvekst selv. Misunnelsen du prater om ha jeg igrunnen bare opplevd i form av syrlige kommentarer når jeg har fortalt folk at jeg er fra Bærum. Jeg har aldri hørt et menneske fra Bærum snakke nedlatende om de fra Oslo øst, men har blitt proppet ørene fulle av nedlatende kommentarer om Blærum Det blir for dumt for meg.

[Regnbuens barn™ .]

Teline:

 

Jeg har mange ganger fått spydige kommentarer fra kjente fra Vestkanten : våres barn kommer til å spille fotball på slemdal IL, imens deres kommer til å spille på Homlia IL.

 

he he, jeg bare ler jeg, jeg bor på Nordstrand, men er oppvokst på Oppegård, rister på hodet av nedlatende kommentarer av denne type, jeg gikk på privatskole i Oslo (Kristelig Gymnasium) og vokste opp med både Bærumsfolk og østkant ungdom, og kan stort sett bare gi positive erfaringer;-)

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Ganske så sikker på at de fleste som "dømmer" andre utfra dette, at de gjør det pga misunnelse!

Har selv opplevd at noen har vært stygge mot meg nettopp pga de var misunnelige på meg for at jeg hadde noe de ikke hadde!

 

[Gjest]

Vi er kanskje fordømmende ja! MEn i motsatt fall! Vi klarer ikke omgås de av vennene våre som mpler sin lykke i ting de eier og oppnår desverre. Vi orker bare ikke det kjøret, og middagene/møtene der det er uendelige diskusjoner om reiser, nye biler, selge hus, kjøpe nytt og bedre hus osv!

 

Vi er opptatt av barna våre, og deres velferd. Vi har en gammel biul, hus som trenger litt maling her og der, pluss møbler som godt kunne vært bytta ut. MEN, det bor 3 barn her og de trenger et hus de kan få leve fritt i, så vi velger dette bort sålenge vi har små barn. Enkelt og greit!

Vi lider ingen nød forøvrig! Ungene har Reimadress ( hehe), mat på bordet hver dag og TO foreldre hjemme til middag hver dag! Vi deler jobben med ungene, og gjør mye moro sammen alle 5.

 

vi har også penger til alle regninger hver mnd, har ingen kredittkort og penger på sparekonto. Det er alt vi trenger og vil ha, så da får alle de som er opptatt av status og matrielle ting i livet bare leve sitt liv.

 

Var forøvrig i bryllupp i sommer, med en del av de status-rytterne og fikk da spørsmål om hvorfor vi nesten aldri var på tilstelninger de arrangerte. Svarte da at en middag i deres målestokk tilsvarte vårt matbudsjett med ungene en hel uke og det aldri kom til å bli aktuellt å bruke så mye penger på en kveld ute!

 

Vi går heller på kino, og spiser mat vi har råd til og samvittighet til! Det er tross alt snakk om mat!!! Trenger ikke koste 2500 kr! Ikke smaker den særlig godt syns vi heller!

 

Vi fikk etterhvert beskjed om senere på kvelden når alkoholen hadde tatt de fleste, at mange beundret oss og våre holdninger og prioroteringer! jøss, så ikke den komme akkurat! Og at vi var savnet med våre jordnære holdning til livet!:-) så nå er vi invitert HJEM til 4 av våre vennepar til middag før jul, på pizza, tacos mm. Akkurat som vi liker det!

[erteposen + 4]

Ingen kan nekte for at ytre ting påvriker måten en ser på noen. Økonomi har selvsagt en del å si.

 

Jeg tror den trenden du skildrer ikke er ny. Kjenner den godt igjen frå 80 tallet eller fra nabolag/miljø der penger betyr mye. Hadde en gruppe 14 åringer fra Fana i Bergen inne til samtale på et prosjekt og alle satt der med iphone, ipod, samme merkeklær og samme stil. Ble nesten matt. Det er ikke fordi v ikke vil ha råd til å gi våre barn det. Men jeg vil ikke prioritere det, og bosetter meg heller i et nabolag der barna i større grad er et tversnitt av befolkningen. En bygd i byen.

 

Tror de holdningene du skildrer er sterkere i nyrike områder. Vi bor i samme gate som en av bergens rikeste familier, et par studentfamilier, noen kunstnersjeler, et par helt vanlige familier og så er våre nye landsmenn også representert. Den gamle, rike bergensfamilien er de som på mange måter er strengest, og barna begynte tidlig å gå med avisen. Det er status med andre ting enn objekt som koster penger, og jeg tror en del av de familiene du skildrer hadde blitt sett litt ned på. Jeg stortrives i nabolaget vårt, og en får også god anledning til å se hvordan naboene våre er fordi vi bor så tett.

[Cat.68]

Kunne aldrig ha drømt om å dømme ut fra slikt. Og det ser man nok på vår vennekrets også. Jeg har venner som må på sosialen iband for å få endene til å møtes, og venner som aldrig trenger å se på prislappen før de handler.

 

Det er felles intresser, verdier og kjemi som bestemmer hvilke mennesker jeg føler meg vel å omgås med.

[Gjest]

Nei det gjør jeg ikke aner ikke hva folk rundt meg tjener engang jeg!? sånn bortsett fra at jeg vet at foreldrene våre har god økonomi.

Så lenge vi klarer oss så er jeg fornøyd

 

Eneste gangen jeg kan dømme folk utifra økonomi er når folk er kvalmende bortskjemte og tydelig ikke forstår verdien av penger.

Altså folk i 20-årene som fortsatt ikke kan betale regninger, som får alt de peker på av pappa og som tydelig oppfører seg sånn som du snakker om (altså måler folks verdi i hvor mye penger de har. , har de ikke penger så er de ikke verdt å være sammen med).

Sånne folk gjør meg litt matt for å være ærlig men det har jo i grunn ikke noe med penger å gjøre, det er jo kun oppførselen som gjør at jeg misliker dem.