Dømmer dere medmennesker utifra materialisme og økonomisk status?

[Regnbuens barn™ .]

Jeg slenger ut en påstand om at mange mennesker i dagens samfunn gjør det.

 

De siste årene har jeg selv lagt merke til denne interessante væremåten blandt voksne, gjerne foreldre... Hvor man helt klart ser favoriseringen når man velger omgangskrets. Tragisk egentlig.

 

Jeg har sett eksempler begge veier, hvor folk unngår å ha kontakt med familie som tydelig ikke er opptatt av det ytre, men som faktisk er så herlige og interessante mennesker og med mye varme;-)

 

Og jeg ser mennesker som hvisker og tisker bak ryggen på de vellykkede, baksnakker og dømmer på det styggeste, bak dette ligger sjalusi..

 

Folk ser ikke forbi den økonomiske biten, de blir så sykelig opptatt av hva "naboen" tjener, hva de bruker penger på og hvor de reiser hen , så sykelig fokusert at de ikke klarer å oppføre seg i mine øyne, hvorfor dømmer man hverandre utifra økonomisk status eller hvor pent man kler seg? Greit nok at førsteinntrykket vil være en tellende faktor, men klarer vi virkelig ikke å se et annet menneske forbi den biten?

 

Mine egne erfaringer er at det går begge veier, folk tar avstand fra de som de tror er "fattige", men sterkest syns jeg folkesnakket er om de"vellykkede", det er så mye sjalusi, kan ikke folk bare være takknemlig for det de har selv og passe sine egne saker?

 

Jepp, dette var dagens innlegg for meg, kjør på med meninger? ;-)

[alvis]

Jeg er enig i at det er mye snakk om hva folk eier og hvor fine hus de har og at det faktiskt er de med mye penger som får de fleste stygge blikkene. Det er veldig mye sjalusi blandt folk.

 

Samtidig tror jeg at sosialt kapital også betyr mye når det kommer til å velge venner. Ikke bare hva du eier av materielle ting og hva du har på banken men hva du har i hodet ditt og hva du er opptatt av. Jeg mener ikke det at noen er smartere, sånn rent iq messig men hva de er opptatt av i hverdagen.

Jeg har fått endel nye venner gjennom barselgrupp, barnehage og jobb. Jeg ser at de med mye sosialt kapital kommer hverandre nærmere og blir gjerne venner. Du trenger ikke diskutere mye med folk før du legger merke til en sånn ting. Av våre nye venner finnes det de med mye penger, de som klarer seg greit nok men ikke har så veldig mye å ruttes med og de som rett og slett har dårlig råd. Men vi kan diskutere ting som opptar alle, som f.eks. politikk, verdens ekonomi, kultur.

 

Av gamle venner har vi de som har høy økonomisk status, som reiser, eier store hus og mangen biler og de som er fraskilte, bor hos foreldrer og ikke eier en ting. Dette er folk vi umgås greit nok med fordi vi har en felles forntid sammen men hvis vi skal umgås med dem blir det på en annen måte og vi har ikke samme diskusjoner eller samme måte å være på. Jeg kan tenke meg at familjer fra begge sider, sånn økonomisk sett, kanskje tenker at vi dømmer dem itifra deres økonomiske status. Men det har som sagt ikke noe med penger å gjøre men kanskje bare med intresse. Hadde ikke noen av de hatt barn tror jeg ikke vi hadde hatt noe tilfelles mer.

 

Men at noen velger kun utifra hva som ser bra ut er jeg ikke i tvil om. Dessverre!

[metaMORfose]

Interessant.

Bevisst betyr ikke hva folk tjener noe som heslt for meg, når jeg "velger" venner. Ubevisst så tiltrekkes jeg sikkert folk som har noe å melde, og de har ofte utdannelse og dermed ofte jobb og inntekt.

 

Jeg har en god og nær venninne som ble "fattig" da hun ble syk, og dermed ikke finnes øverst på inntektslistene. Det plager meg at hun sliter, men det er mer fordi jeg vil at hun skal ha det mer behagelig for sin egen del, både angående sykdom og økonomi.

 

Jeg hadde en nær venninne som fikk seg en "rik" mann og ble totalt umulig for meg å omgåes. Statusjag er ikke noe jeg bedriver, og jeg kjøper ikke ting fordi det er slik man bare SKAL ha av statusmessige hensyn, selv om jeg eventuelt har råd.

 

For meg betyr menneskers indre verdier aller mest. Liker jeg ikke å være sammen med dem kan de ha så fet bankkonto de bare vil!

 

Men kanskje det er like viktig å se forbi en fet bankkonto som en slunken konto? Se forbi dyre biler og store hus, se forbi slitte hjem og gamle biler. Se menneskene inni disse livene!

[Mille**]

Jeg har vel mest erfaring med misunnelse fra andre egentlig, føler ikke selv at jeg dømmer noen utifra sosial status. Merker at enkelte har vanskelig for å svelge at vi tjener godt (ikke at vi tjener sååå godt), og har faktisk også opplevd at folk har hatt "problemer" med at vi har tatt utdanning og har lykkes så bra med det vi har gjort. Dette er da fra folk uten videre utdanning. Har følt at de ikke har unt oss noe av det som vi faktisk har jobbet hardt for. Jeg tror dette bunner i misunnelse og sjalusi ja. Trist når det kommer fra ens nærmeste....

 

Ang valg av venner, så syns jeg ikke at sosial status og inntekt betyr noe, men heller interesser og verdier. Men opplever noen gang at de uten utdanning holder litt avstand til de med utdanning faktisk.....

 

Kunne egentlig skrevet mye mer om dette. ;o)

[Regnbuens barn™ .]

Ja, jeg kunne skrevet nesten i det uendelige om dette selv, he he, men det har jeg ikke tid til idag;-o

 

Jeg tror menneskene er overfladiske., ikke alle, men en stor del- særlig den moderne generasjon..

 

Jeg har selv opplevd endel rart fra enkelte "venner", og det er jeg glad for- for nå vet jeg hvem som virkelig er vennene mine- og de som ikke er det!

 

Jeg håper virkelig at vi klarer å prege barna våre i riktig retning, for jeg er opptatt av at barna skal føle seg trygge på seg selv, uten å måtte føle press til å kjøpe for å være kul. ;-)

[h@ppy elsker høstfargene :)]

JEG gjør ikke det:) Ihvertfall prøver jeg bevisst ikke å gjøre det....

Hadde et eksempel her en helg, da jenta mi lekte med ei annen jente som er like gammel, men bor ikke i nærheten, men faren gjør det...Vet at foreldrene ikke har det beste "ryktet" rundt her....men det tenkte jeg ikke noe over, barn er barn.

Men så fikk jeg høre noen dager etterpå av ei annen mor som har barn i klassen til jenta mi..."hadde jenta de besøk av "jenta navn" i helgen,også fliret hun sånn at det ikke var vanskelig å forstå at hun var glad ikke jenta hennes lekte med henne)..... uff, ble så skuffet inni meg, at voksne kan tenke slik, og hun er lærer...???

Jenta var jo utrolig snill:)

[blond]

Har du lest noen Reima-tråder på dib nå? Hehe... der kommer iallfall usikkerheten til folk fram: bare man kjøper "det beste" så er man god nok foreldre...

 

Jeg ville kanskje holdt meg litt unna dem som flagrer med rikdommen sin fordi jeg ikke vil at sønnene mine skal ha slike verdier. Det kan smitte slik at de ønsker de samme tingene som "rike" venner har og som de ikke kan få hjemme.

 

Hvor mye penger folk har vet man ikke (vanligvis), men det er lett å trekke konklusjoner ut fra hvordan folk kler seg og ter seg. En del kjøper nok ting/bestemte klesmerker for å skjule sin usikkerhet på hvordan de blir oppfattet og den økonomiske situasjonen, altså kompenserer for dårlig råd.

 

Jeg mener at vi alle har et ansvar for våre medmennesker slik at vi er tro mot det foreldreutvalget kommer fram til at man kan bruke på gaver, at man ikke legger opp til aktiviteter som koster penger og så videre. Mine handlinger og valg påvirker andre enten jeg vil det eller ikke.

[Regnbuens barn™ .]

Hehe, jeg har lenge irritert meg over maaange innlegg som både omhandler Reima og andre ting. (PMS mon tro...)

 

Men særlig blir jeg irritert over hvor fokusert enkelte er på andres økonomi, jeg blåser en lang marsj i hva venner eller naboer bruker penger på, om de kler ungene i Gucci eller Nille bryr jeg meg ikke om, la folk velge selv uten at det blir en merkelapp for hvordan vedkommende er!

 

Jeg er veldig for å lære barna mine å ta godt vare på tingene dems, jeg har alltid vært veldig forsiktig med eiendelene mine og tar godt vare på ting. Sløsing av ting som ikke skal sløses med er jeg helt imot , utakknemlighet og grådighet er stygt syns jeg...

 

;-)