Anonym bruker Skrevet 27. oktober 2008 #1 Skrevet 27. oktober 2008 for noen uker siden kom jeg over en god del sendte meldinger på en mobil telefon som har vært min fars telefon.. (han fikk ny, min var ødelagt, han glemte å slette meldingene sine) dette var meldinger man ikke akkurat sender når man er en gift mann! jeg har konfrontert min far med innholdet i meldingene, men han nektet blankt og sa at han ikke kjente noen med det navnet og at noen andre måtte ha sendt disse meldingene. noe jeg har vanskelig for å tro på siden det er over 100 meldinger over en to mnd periode og at jeg vet at denne damen går på den skolen min far underviser på. Bevisene er mange, å det skal godt gjøres at jeg tar feil. Hva gjør man? later som ingenting? eller skal jeg fortelle min mor om dette? Hva ville dere ha gjort i en sånn situasjon?
Anonym bruker Skrevet 27. oktober 2008 #2 Skrevet 27. oktober 2008 Først av alt - stakkars deg!! Så grusomt å oppdage noe sånt om sine egne foreldre:-( Utrolig vanskelig situasjon, men jeg tror jeg hadde ventet litt med å fortelle det...kanskje faren din innser at han har gjort noe jævlig dumt, og slutter med det tullet han driver på med.. Du kan jo evt. "gi ham en sjanse" til å skjerpe seg, og true med å fortelle det til din mor om det ikke skjer.. Nei herregud stakkars deg. Tror aldri jeg hadde klart å ha samme synet på pappaen min igjen om jeg hadde oppdaget noe sånt.
Anonym bruker Skrevet 27. oktober 2008 #3 Skrevet 27. oktober 2008 Takk for svar. Nei det er ikke artig! f'*** mobiltelefon! foreldrene mine har holdt sammen i snart 30 år, og blir på en måte "symbolet" mitt på at kjærlighet kan vare livet ut! Det ble litt ødelagt etter dette! Har ikke klart å prate med min far på mange uker, og tror ikke han har fortalt mamma at vi har kranglet. så stemningen er ganske kunstig! Kan jo også nevne at jeg har et veldig godt forhold til mamma å prater med henne hver dag, og hun kjenner meg så godt at hun ser med en gang på meg når noe er galt! Noe hun også har gjort, men det høvde slik at jeg er gravid på nytt igjen, å da vi fortalte det gikk hun bare ut ifra at det var det jeg hadde plagdes litt med å fortelle. Det som plager meg er det at denne damen er et menneske han mest sannsynlig ser hver ukedag, siden hun har full studieplass å går i en av klassene han underviser i. Jeg er veldig imot utroskap, å ville mest sannsynlig aldri ha tilgitt min samboer om han hadde vært utro. men kan likevell forstå di som tilgir det som har skjedd en gang i fylla med en person di nesten ikke husker.. men hvordan kan man tilgi noe som varer over lengere tid med et menneske man ser så og si hver dag? Sitter bare å tenker, godt å få ut litt tanker samtidig. HI
Anonym bruker Skrevet 27. oktober 2008 #4 Skrevet 27. oktober 2008 Si at du gir han muligheten til å fortelle det til moren din selv, hvis ikke gjør du det! Håper det løser seg! Skjønner at du er frustrert og skuffet! Glansbilde av rollemodellene dine har på en måte revnet! Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 27. oktober 2008 #5 Skrevet 27. oktober 2008 Hei,jeg vet hvordan du har det:(min pappa har oxo vært utro mot mamma,og jeg fant det ut:(han hadde prata og møtt damer over nettet..e viste ho mamma dette her,tenkte på hva jeg hadde ønsket om det var omvendt! De har løst problemene,og er fortsatt sammen
Anonym bruker Skrevet 27. oktober 2008 #6 Skrevet 27. oktober 2008 Dette kjenner jeg til, dessverre. Min far var/er også utro mot min mor, og det er fryktelig vondt for oss barna. Som du også sier, så var mine foreldre selve symbolet på evig kjærlighet - et symbol som for meg er dødt den dag i dag. "Lise", som vi kan kalle henne, har lusket rundt en stund egentlig. Jeg husker egentlig ikke helt første gangen navnet hennes dukket opp, men det har vært der så lenge jeg kan huske. Den episoden som jeg husker aller best var en ettermiddag jeg og venninnen min hadde kommet hjem fra skolen og satt i stuen å skravlet, jeg var 16-17 år på dette tidspunktet. Plutselig ringer tlf, jeg svarer som normalt og i andre enden er det en forbanna "Lise" som legger ut i hytt og pine om hvordan faren min er i senga, at hun elsker han men kan ikke leve som dette osv osv.. Jeg husker at det svartnet for meg. Jeg begynte å skrike og skjelle henne ut, og hun skjelte ut meg. Jeg mener - hvem i helvete er det som sier sånn til sin elskers datter på 16 år?! Det ble iallefall et sirkus uten like. "Lise" fikk noen grove trusler og det samme fikk min far, samt at jeg pakket klærne hans i en sekk og la det på trappen utenfor. Jeg ringte også å fortalte mamma om dette. I ettertid har det ballet seg på med bilder, sms og ja, i det hele tatt. Min far nekter faktisk fortsatt på at han har hatt/har et forhold til denne damen. I følge han er hun bare gal.. Jeg vet nå ikke hvor mye sannhet det er i det, men det får så være. Jeg tenker også i ettertid at dette aldri har vært min sak. Det er mellom mamma og pappa, og de får gjøre som de selv føler. Men det er faktisk helt utrolig jævlig vondt for oss "barna" også. Og vite at mamma'n vår blir lurt, har det vondt og you name it fordi far er ute å får seg fitte fra en løs kjærring. (Ja, jeg tenker på "Lise" nå ja!) Men.. Hadde det vært meg, så ville jeg likt å få vite det. Og jeg hadde nok satt meg ned med min mor. Jeg ville latt pappa få èn sjanse, men hadde han ikke grepet den så..
Anonym bruker Skrevet 27. oktober 2008 #7 Skrevet 27. oktober 2008 hvilken mobil kan du ha 100 lagrede meldinger på?
Anonym bruker Skrevet 27. oktober 2008 #9 Skrevet 27. oktober 2008 "hvilken mobil kan du ha 100 lagrede meldinger på?" For en teit kommentar!!!??? Hold sånne ting for deg selv, dette er et alvorlig problem for vedkommende som har skrevet innlegget. Tragisk situasjon, jeg har ingen gode tips egentlig... ...bare gjør det som føles best for deg, vil du si det til mamman din, så gjør du det. Hvis du ikke orker å blande deg inn, så ikke klandre seg selv for det... støtter deg i hva enn du måtte velge selv. Lykke til
Regnbuens barn™ . Skrevet 27. oktober 2008 #10 Skrevet 27. oktober 2008 For en toske kommentar, jeg spør heller ; hvilken mobil kan ikke lagre 100meldinger? jeg kan ha nesten 200 meldinger på min Nokia tlf.. nå har jeg over 120 meldinger lagret.. så det så;-) Til HI; stakkars deg, jeg hadde vært i sjokk om jeg hadde opplevd det du opplever nå, og hadde helt klart presset faren min til å fortelle moren min det om det så hadde vært tilfelle..
Anonym bruker Skrevet 27. oktober 2008 #11 Skrevet 27. oktober 2008 Jeg tenker litt sånn: Hold moren din utenfor dette så lenge som mulig! Snakk med faren din og spør han hva han driver med. Spør om han ønsker å avslutte ekteskapet sitt. Hvis han fortsatt elsker din mor og vil bli i ekteskapet, må han velge henne. Hvis ikke, må han ta konsekvensen av det. Han kan ikke få både i pose og sekk! Du kan jo også konfrontere henne han roter med. Tru han med det! Han må rydde opp i livet sitt! Høres ut som han bruker ei ung dame for å få seg et eventyr.
Pappalille Skrevet 27. oktober 2008 #12 Skrevet 27. oktober 2008 Det er _ikke_ din jobb å redde dine foreldres ekteskap, og det er _ikke_ du som ødelegger det om de skulle gå fra hverandre over en ting som dette. Jeg synes du fikk et godt råd litt lenger opp; han kan få et valg, enten forteller han, eller så forteller du. Om han nekter på at det har skjedd, javel, da får du fortelle dét også til moren din. Det er aldeles utrolig slemt av din far å la deg slite med dette! Du er ikke dine foreldres vokter, og du skal ikke gå inn og løse deres problemer. De er voksne, la dem ordne opp seg i mellom.
Nora Liza Skrevet 27. oktober 2008 #13 Skrevet 27. oktober 2008 De fleste nå for tiden. Heng med i svingene, would you?
___ Skrevet 27. oktober 2008 #15 Skrevet 27. oktober 2008 Jeg synes ikke du skal fortelle det til din mor. Det er faren din sin jobb. Jeg forstår heller ikke helt ut fra innlegget dit hva faren din har gjort. Har han faktisk vært utro, som i gjennomført sammleie, eller har han bare flørtet litt for intenst på SMS? For meg, og muligens også for dine foreldre, er det en stor forskjell på de to tilfellene. Om det dreier seg om et "ekte" utroskap synes jeg du kan kreve at han forteller det. Da er det nok bedre at moren din får vite det nå snart enn at det dukker opp om mange år eller fra noen fremmede. Om det dreimot dreier seg om heftig flørting synes jeg bare du skal si til faren din at du ikke liker det og at du tror moren din også ville bli lei seg, men ikke gjøre noe mer med saken. Forhåpentlig rore han da ned litt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå