Tanker om et ekteskapet mitt og menn...

[Anonym bruker]

Må bare få ned noen ord i ren frustrasjon. Livet er ikke blitt som jeg drømte om. Det vil si, jeg har ikke drømt om rikdom og bare lykkelige dager, men jeg hadde drømt om en litt enklere tilværelse. Jeg er gift med en mann jeg elsker, som sier han også elsker meg (jeg tror ikke han vet hva det betyr da...). Vi har barn og alderen min tilsier at vi må kjøre på om jeg skal ha noen flere før det er for sent. Gode jobber og ellers "hele pakka". Egentlig en solskinnshistorie. Men det har dukket opp stadig flere problemer i forhold til min mann og hans behov for oppmerksomhet fra det motsatte kjønn. Sexprat på nett med en dame over lengre tid (han kuttet ut med en gang han ble "tatt på fersken" og har angre som en gal i ettertid, noen bilder på en fest med en kollega av han der de er veldig nærgående (skysser på halsen hennes, hun klemmer han...), og ellers har han en gjennomgående flørten stil ovenfor mange damer (leser jobbmailene hans av og til og det dukker opp til tider "på kanten" setninger som for min del kan virke som en invitasjon til flørt. Vel...bortsett fra den konkrete hendelsen på nett har jeg fått flere andre drypp som får meg til å tenke med uro på fremtiden.

Vi er glade i hverandre og har mye godt i forholdet, men jeg stoler ikke på han og han har heller ikke gitt meg spesielt god grunn til det. Vi har gått i terapi og det har vært godt, for oss begge. Men likevel, jeg sitter igjen med en følelse av at noen personer kan ikke endres - min mann er en av dem. Han kommer til å drite seg ut, før eller senere, føler jeg. Samtidig, synes jeg det er for ille å skille seg fordi jeg er redd for hva som KAN komme til å skje....Han er jo min elskede mann og mine barns kjære far.

 

Konklusjonen er vel at jeg lever videre med dette. Men med en liten "djevel i magen" som til stadighet minner meg på at han svikter meg en dag. Min mann sier selvfølgelig at han aldri vil såre meg igjen (etter nettflørten). Han har lært osv. Desverre tror jeg ikke 100% på han. Samtidig er jeg usikker på om hvilken "kategori av mann" han er...er han kun en mann (som mange andre) som har et stort behov fra oppmerksomhet fra det motsatte kjønn, men som ikke går over streken (sex), eller er han en mann som kan bikke over...Jeg er redd grensene blir svakere jo mer man utsetter seg for fristelser.

 

Vel, gjennomgående har jeg de siste årene observert mye tull blandt menn i vår nærmeste vennekrets. Menn gjør mye dumt. Og min tillitt til menn er generelt laber. Jeg har mistet litt troen på at "den rasen" kan holde seg "i ro" i et helt samliv. Det er mye grums med damer også, men menn ligger fortsatt lang forran - i allefall etter det jeg har sett. Og det er ofte den man minst skulle tro ville være utro, som er det. Det er trist.

 

Måtte bare få dette ut, jeg føler meg frustert til tider.

 

MA71

 

[Anonym bruker]

Vil bare legge til at jeg har mistet litt troen på at jeg kan holde meg i ro et helt samliv. Og jeg er kvinne. Trist, men ikke desto mindre sant.

[Anonym bruker]

Huff kjenner meg alt for godt igjen i dette! Dytter!

[Anonym bruker]

Jeg har de samme tankene, ofte... Altså ikke sånn spesifikt om mannen min, han har ikke gjort noe enda (eller vel, han har nok drivi med litt klinings på byen, slik som 95% av menn gjør uten at vi snakker så mye om det...) Men at vi skal være sammen til døden skiller oss ad? nei det tror jeg ikke..... Blir så trist inni meg når jeg tenker på det... Men av en eller annen grunn har jeg ikke troa på langvarige forhold, etter alt jeg har sett og hørt. Som du sier, menn er værstinger... Kvinner også for den sags skyld..

 

Vi har vært sammen i under 5 år, har 2 barn og forholdet vårt er som et eldre ektepar..Vi elsker hverandre, sex 3-4 ganger i mnd og kos i soffan, men thats it.... Og sånn skal vi ha det resten av livet?? Jeg tror ikke jeg holder ut resten av livet med så lite romantikk og spenning, og jeg tror ikke han holder ut med den samme gamle mammakroppen og samme dama resten av livet. Mennesker er ikke skapt for monogami... Disse tankene prater jeg lite om for det er så trist, så ufattelig trist. Jeg elsker min kjære så høyt og jeg vil ikke miste han. Men jeg vet vi ikke kommer til å vare... Hans foreldre har holdt sammen i 30 år, men de har ikke hatt sexuell kontakt på snart TI ÅR!!! Ikke et eneste kyss... Og dette er hans forbilder... Jeg vil ikke ende opp som de desverre, å være en husmor for en "kamerat".. Slik som det ser ut nå er det i den rettningen vi er på vei...

 

Jeg vil leve...

 

 

[Anonym bruker]

Våre tanker tror jeg det er veldig mange som har. Mange som har, men ingen snakker om dem. Selv ikke til sine nærmeste venner. Man ønsker å fremstå som et par som får det til, og ikke som et par som synes forhold er vanskelig. Jeg tror man tiltrekkes par som er vellykket også, det er så mye bedre for eget forhold å være sammen med andre harmoniske par. Alle har sine ting, men man orker ikke å bli konfrontert med alle andres problemer. Og ofte ser det jo ut som at de fleste har det så bra for ingen snakker om problemene sine....Før kanskje bomben kommer, og er par man trodde virkelig ikke sleit går fra hverandre eller han man trodde var den perfekte mann/far/partner har hatt forhold på si. Huff, det siste har jeg sett MANGE eksempler på...

 

Jeg er enig i at man vil leve....ikke leve som et gammel ektepar. Før fikk jeg helt angst av tanken, men nå har jeg på en måte forsont meg med tanken på at jeg er glad jeg ikke vet hva fremtiden bringer, men at vi tar en dag av gangen og a vi prøver å ha det bra. Vi har det faktis k ganske bra nå, men det tror jeg bunner i at ungene begynner å bli litt større....Små bar (0-3år) er en slitsom tid-også for parforholdet. Og det var da min mann valgte å ha sin nettflørt. MEN, som jeg skrev tidligere, jeg føler litt på meg at det kommer til å skje igjen...i en eller annen form. Kanskje til og med jeg sprekker en dag....selv om jeg alltid har vært prinsippfast mtp utroskap og ikke har vært i nærheten av det frem til nå. Jeg merket det gikk en faen i meg når jeg fant ut om hva mannen min hadde holdt på med bak min rygg, og en gang til er en gang for mye.... Jeg er ydmyk til fremtiden.

 

MA71