En ting jeg alltid har lurt på.....

[alvis]

Et eksempel: På fredagen var jeg på fest med jobben (noen som ikke skjer ofte nåfortiden) og var hjemme kl 01. Jeg hadde jobber to nattevakter før det og var ganske sliten da jeg kom hjem. Minste gutten står opp kl 05:30 hver morgen og igår sto mannen min opp med ham siden jeg hadde vært på fest. Han hadde lagt seg etter meg men det er jo ikke min skyld. Han kunne jo ha lagt seg kl 19, liksåm.

Anyway, jeg våknet kl 09 og hadde så dårlig samvittighet fordi jeg sovet så lenge. Jeg sto opp og var så trett at jeg nesten ikke klarte åpne øynene og spurte om han ville legge seg litt nedpå. Og det ville han.

 

Igår hadde vi folk her på middag og det blev litt seint igjen. Men det var jo min tur å stå opp så jeg var oppe 05:30 eller idag blev det jo 04:30. Mannen min sover ennå men våknet litt til seg da jeg var på badet. Han spurte om jeg var trett og jeg sa at det var jeg jo. Okey sa han og sov videre....

 

Hvorfor får jeg alltid dårlig samvittighet mens han aldri får det? Hvorfor gidder jeg det? Jeg blir ganske irritert på meg selv.

 

Noen andre som har det sånn?

[moota m storebror&lillebror]

Jeg har det akkurat likt som deg, og det har alltid vært slik.

 

Sambo er ukespendler og står opp kl.6 mandag-torsdag.

Han har da "fri" fredag, lørdag og søndag. Skriver "fri" pga det er jo alltid noe å gjøre når en bor på gård og driver og fikser huset.

Jeg er oppe mellom kl.6 og 7.30 mandag, tirsdag og torsdag. Da ska barna i bhg og jeg skal noen ganger på jobb. Onsdag står jeg opp mellom kl.7 og 9 alt etter når barna er oppe.

 

Sambo mener da egentlig at jeg burde stå opp med barna hver dag han har fri pga jeg sover så lenge i ukene som han sier.

Hvis vi ikke skal noe spes i helga og kan i teorien sove så lenge vi vil, kan han av og til stå opp en av dagene.

 

Sånn når det er sagt så liker jeg veldig godt å stå opp med barna når jeg bare kommer meg opp, pga sambo gir ikke frokost til barna. Bare kjeks og saft evnt. melk.

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde det også slik før... men jobba veldig mye med meg selv at jeg hadde ingen grunn får å f ådårlig samvittighet....mannen hadde det ikke når jeg sto opp med barna, så hvorfor skulle jeg få det...Tok det opp med mannen, og han så bare dumt på meg, og lurte på hvorfr jeg hadde dårlig samvittighet??? Stoler du ikke på meg??? fikk jeg slengt i trynet.... og det er vel kanskje halve sannheten, at det er derfor vi får dårlig samvittighet......

Så nå ligger jeg med GOD SAMVITTIGHET, en dag i uka, og tenker ikke på mann og barn...GODT....

[Mille**]

For å sitere mannen min "ikke tenk så mye, du tenker altfor mye!" Hehe....men det er nok noe i det, vi jenter tenker og analyserer og får dårlig samvittighet over ting de ikke tenker over i det hele tatt. Er det din tur å sove lenge så sov lenge, neste gang er det hans tur til å sove.

 

Og ikke minst, mannfolk er ikke tankelesere, vil du legge deg nedpå en stund så spør han rett ut istedenfor å irritere deg over at han ikke spør.

 

Har lært litt etter 12 års samboerskap skjønner du. ;o)

[moota m storebror&lillebror]

Jeg bare må kommentere en ting til om dette med dårlig samvittighet og irritasjon i forhold til sambo.

 

Som dere kanskje vet er jo min sambo ukespendler og er til vanlig bare hjemme fra torsdag kveld til søndag ettermiddag/kveld. Og dermed er jeg jo vandt med å gjøre alt alene. Barna, huset og fjøset og det som kommer med. Igår reiste han ikke pga det har vært et par hektiske uker og han skal ha 1 eller 2 dager fri nå. Mandag morgen for meg er jo alikevel tidlig opp med barna, kjøre i bhg, gå i fjøset, vaske kler, hente ved, ta ut av oppvaskmaskin osv.. Isteden for å irritere meg over at han ikke hjelper meg, så gjør jeg det bare selv og ikke bryr meg. Det stresser meg mer og gå å mase på ham og vente på at han faktisk skal gidde å gjøre det, enn å bare gjøre det selv.

 

Selv om jeg innerst inne syns han kunne vært med i fjøset, hentet ved og hjulet litt rundt med barna.