Kan jeg ha krav på overgangsstønad?

[Anonym bruker]

Jeg har samboer og en sønn på 1 år. Har vært hjemme dette siste året, men har ikke hatt krav på støtte. Jeg er student, har et semester igjen. Dette skal jeg ta fatt på etter jul, men da må jeg flytte tl en annen by, altså vekk fra samboer.. Grunnen til at jeg ikke har fått støtte det året hjemme er at jeg har fått max studielån (studert 8 år, dette er min 2. utdannelse).

 

Så, jeg flytter for meg selv sammen med datteren min. Selv om samboer og jeg fortsatt er kjærester. Det ioniske er at dersom jeg ikke får støtte, kan det gjøre at vi faktisk går fra hverandre på ordentlig. Økonomien sliter på oss, vi er slitne av å leve på en lønning. Samboeren min hadde håpet jeg kunne bli ferdig med studiene mens snuppen var liten, men det greide jeg altså ikke........

 

Så jeg lurer altså på om jeg kan ha krav på OS dette siste semesteret. ?

 

Jeg har ingen sans for trygdesnylt, bare så det er sagt....

 

 

[Anonym bruker]

Haha, jeg har en sønn, ingen datter. Samboer hat en datter , begynte å skrive om det men fant ut at det var irrelevant............går i surr her men en liten på fanget som vil taste....

 

hi

[Anonym bruker]

Hm.. Syntes dette var en smule rotete...

 

Men altså: er samboeren din faren til ungen din?

Får du studienlån nå? Evnt hvorfor ikke?

 

Blir du alenemor og studerer har du jo krav p OS. Men ikke om dere fortsatt er kjærester.

[Anonym bruker]

- Samboer er far til ungen min.

- Får ikke studielån, da jeg har fått max støtte (8 år).

- Vi er kjærester, men det hangler litt. Ironisk nok, pga penger. Han har forsørget meg i 2 år. Ett år som student, ett år ettar at barnet ble født. Har gått til nå, men jeg vet ikke om det går et halvt år til. Spesielt fordi jeg må leie bosted i Oslo (der jeg skal studere).

 

Alt er bare veldig vanskelig. Synes det er fortvilende at jeg ikke har penger selv, at jeg lever på min samboer. Dersom det blir slutt derimot, får jeg plutselig penger, jeg kan studere ferdig.

[Anonym bruker]

Sjønner godt at det sliter på økonomien ja. Du vil jo få OS hvis du flytter, men er det verdt å kutte ut forholdet pga det? Det er jo det som er det store spørsmålet på en måte. Svigermoren min jobber på brukerkontoret, og hun sier at så lenge en er kjærester ( selv om en ikke bor sammen) så har en ikke krav på os. Det er kun om en kutter ut forholdet og bor for seg selv. Elers vil en risikere å bli siktet for trygdejuks, og må betale tilbake alt og evnt fengseksstraff.. Så de er strenge på slikt.

Har du mulighet for å få deg jobb utenom studiene da? Hva studerer du og hvor lenge har du igjen av studiene?

[Anonym bruker]

Nei, du har ikke krav på os. så lenge du er sammen med far til barnet, selvom dere bor hver for dere.

 

Blird et derimot slutt på ordentlig så har du jo krav på en del.

 

Men for å ikke snylte på staten (som jeg leser at du ikke vil), ja da må det være slutt..

 

Penger er roten til alt vondt.. Syns jeg leste at penge problemer var største grunnen til at folk gikk fra hverandre.. Synd..

 

Men er det "bare" pengeproblemene hos dere, burde dere ikke prøve å redde det for sønnen deres sin skyld?

[Anonym bruker]

Ja jeg VET jo dette at dersom man er kjærester så har man ikke krav på noen støtte.........jeg synes bare det er ulogisk akkurat nå. Penger er virkelig roten til mye vondt.

Det er "bare" pengene som frustrerer forholdet vårt, vi er veldig glade i hverandre. Tror bare vi er slitne av våkennetter, samt ikke ha penger. Vi vet jo at dette er midlertidig, dette har holdt oss gående. Når jeg blir ferdig med studiene, så er jeg rimelig sikret jobb. Men for å bli ferdig så MÅ jeg studere et halvt år til. Jeg må gjøre det i Oslo og jeg må leie bosted. Vi har ikke penger til dette...........jeg ser at samboer er fortvilet og driiit lei (selv om han ikke sier det rett ut) Vi krangler masse om dagen. Kjenner at stoltheten min er litt knekt av å være så udugelig i husholdningen...

 

[Anonym bruker]

Men hvis det kun er 6 mnd. til.. Da kan du leie deg et bosted. Så kan kanskje sønnen deres bo hos pappan? Så kan du dra hjem ofte. Men får deg en jobb ved siden av studiene?

 

Skjønner om det er tungt, men er vel kanskje bedre enn å virkelig gå fra hverandre?

 

For du sier du ikke vil snylte, men du sier det er ulogisk.. Ja, men sånn er reglene.. Uansett om det bare er for 6 mnd. Dessverre..

[Anonym bruker]

Bor dere så fryktelig langt fra Oslo da, siden det er der du studerer, er det ikke mulig å pendle bare det halvåret. Mannen din får ta seg av henting og levering i barnehagen de månedene også får du lese lekser på toget... Er ikke lett å få barnehageplass i Oslo.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!

 

Ja jeg vurderer alle disse tingene......Men det virker så vanskelig, fordi:

 

-mannen min jobber mye (selvstendig næringsdrivende, går veldig opp og ned. Mest ned nå i disse finanskrisetider.) Og han er ofte på jobbreiser i Oslo, så da ville vi fått sett han en del uten at det hadde kostet oss mye i billetter. Dersom jeg må reise hjem (som er langt uti distriktsnorge, vil det koste oss 1000vis av kroner hver gang). Tror ikke det er noe alternativ at sønnen vår bor med ham. Og han er enig. Ikke har vi familie til å hjelpe oss heller.

 

-Jobb vil jeg komme til å ta (det MÅ jeg uansett med de leieprisene i Oslo), men det kommer likevel ikke til å hjelpe så mye slik jeg ser det.

 

Det er FÆLT å tenke de tankene jeg har nå. At jeg vil klare meg selv, reise fra samboer. Er som at et overlevelsesinstinkt har våknet i meg. MÅ klare meg selv, MÅ få ferdig utdannelsen MIN, MÅ tenke på framtiden og at jeg vil forsørge sønnen min....

 

Samboeren min er bare sur og synes jeg har hatt nok tid å bli ferdig, at dette er min feil. Ja, jeg skulle bli ferdig før, men jeg var fullstendig oppslukt i ammetåka. Var helt uraelistisk for meg å studere mens lillegutt var helt liten. (Mange klarer det, all ære til dem...)

 

[Anonym bruker]

Bor 150 mil fra Oslo. I skikelig gokkland. HANS hjemplass. (nå er jeg sutrete ass...)

[Anonym bruker]

Ja hvis det er eneste løsningen, så må du jo gå fra han da.. Hva sier han til det da?

 

Men da må det jo bli ordentlig slutt.. Er nok veldig surt å bli tatt pga. det. Han kan jo blant annet ikke overnatte hos dere..

 

Så får dere som om dere finner sammen igjen etterhvert, når ting har løst seg.. Men du må jo være forberedt på at det ikke er sikkert at det vil skje..

 

Er du villig til å risikere det må du jo tenke på.. Skjønner jo at så lenge du bare har 6 mnd. igjen så vil du bli ferdig..

 

Men regn på det.. Kanskje holder det med en deltidsjobb, så får bare samboeren din fosørge dere 6 mnd. til.. Det er jo ikke lenge sånn egentlig. Har dere kart flere år, så klarer dere 6 mnd. til for sønnen deres skyld.. Med en deiltidsjobb så klarer du kanskje alle utgifter selv, utenom husleie..

Dere kan ikke ta opp et lån på huset? Studielån? Siden du er garantert jobb..

 

Lykke til =)

[Anonym bruker]

Hva med å utsette studeiene ett åt til, eller starte på høsten i stedenfor etter jul? Kan du ikke jobbet et år og legge av litt penger? I forhold til hva dere er vant til å ha skal du jo kunne legge av ganske mye penger.

 

Ettersom dette er din andre utdannelse burde du jo ha gode muligheter til å kunne få en jobb..

 

Alternativet er jo å sjekke lån i banken. Men, ettersom du har fått max studielån har du kanskje nok lån allerede..

 

Noen mulighet for å studere hjemmefra? Levere oppgaver vi nett o.l

Møte opp på evt samlinger. Mange som gjør det.

 

Hva er det du studerer

[Anonym bruker]

Det avgjørende spørsmålet er om dere fortsatt er kjærester (eller har "personlig kontakt", som det heter i egenmeldingen til NAV). Er dere ikke kjærester, kan du få OS osv, er dere kjærester (selv om dere ikke bor sammen), har du ikke rett til OS osv. Du har krav på støtte om du er reell aleneforsørger. NAV legger seg ikke oppi hvordan familier velger å organisere sine liv, om dere bor sammen eller ikke.

 

Husk at dersom du mottar OS må barnefaren betale bidrag, som NAV forsyner seg en del av.

[Anonym bruker]

Men da OS ble diskutert her inne sist kom det jo frem at hun Kristine i Unge mødre har alenemorstønader selv om hun er sammen med barnefaren.

Hun bor i en annen by enn han og har derfor en avtale hos nav. De kan noen ganger gå rundt de firkantete reglene sine ved spesielle tilfeller om man legger frem saken som den er..

 

[Anonym bruker]

Her må jeg bare svare!

 

Det er helt utrolig at ikke en mann greier eller vil forsørge sin kjæreste og sitt barn. Er det virkelig blitt slik at ei kvinne ikke kan la seg bli forsørget av sin mann. Samfunnet er blitt helt tragisk når kvinner blir tvunget ut i arbeid, fordi de ikke kan leve av bare en inntekt. Hva tjener egentlig typen din da? Det er skammelig at ikke en mann påtar seg ansvar økonomisk for familien sin. Det skulle vel egentlig bare mangle at han lar deg studere ferdig og at dere MÅ leve litt sparsomlig til du får deg jobb. Man kan ikke få alt nytt med engang. Generasjonene i vår tid skjønner visst ikke dette her og løper til nav for å få OS når økonomien skranter. Vet om mange som går fra hverandre pga det frister med os, men de er kjærester for det. Her bør NAV og staten gripe inn og heller la kvinner få høyere barnetrygd og kontantstøtte til de som faktisk vil være hjemme med barna sine. AvSKAFF OS, fordi det er bare tøys.

[Anonym bruker]

HI her

 

Tusen takk for mange innspill og forslag! Fint å kunne lufte temaet her, føler vi/jeg er inne i en liten personlig krise som jeg ikke vil diskutere med familie eller venner.........

 

Anonym 11.46, jeg er helt enig med deg, det er det som er så frustrerende. Og jeg tror/vet at samboer er enig med deg også. Vi har levd på hans inntekt i 2 år allerede, vi har tatt det sporty, følt at det har gått helt fint og vært takknemmelige for alt vi faktisk har. Typen min tjener helt ok, men som sagt så er er det litt andre tider nå: jobben hans er er en av dem som er sensitiv til finanskrise, renta går opp etc. Vi har plutselig mye, mye mindre å rutte med(og vi har allerede vært kjempenøkterne) + at jeg ikke ble ferdig slik jeg skulle....litt motgang for å si det sånn....Det blir klin umulig å finansiere at jeg flytter til Oslo for å gjøre meg ferdig.

 

Jeg skal snakke med Nav, høre hva de foreslår.

[Anonym bruker]

Forstår at det kan friste, men det er ikke lovlig, det du tenker på å gjøre.

 

Og OS er ikke en utdanningsstønad for alle og enhver, det er en stønad for en overgangsperiode for de som virkelig er alene med barn. Det hjelper nok lite å legge saken frem for NAV..... Det hadde jeg faktisk vært for flau til å gjøre, var jeg deg. Da får nok de som jobber i NAV seg en god latter på pauserommet.

 

De syns faktisk like lite "synd" på deg, som jeg gjør.

[Anonym bruker]

Hei du siste anonym (13.54)

 

Insinuerer du at jeg har tenkt å gjøre noe ulovlig? Det har jeg da ikke. Ikke fristet engang. Foreslår at du leser tråden dersom du vil kommentere, for dette synes jeg var urimelig av deg.

Dette er i høyeste grad en overgangsperiode (til jeg er ferdig utdannet) og det er helt reelt at jeg virkelig blir alene med barn. At jeg spør NAV om råd, kan da ikke være mer enn naturlig.

 

HI

[Anonym bruker]

NN 13:54 her. Jeg har lest hele tråden, OG kan reglene for overgangsstønad. Er nemlig enslig forsørger.

 

Link:

http://rundskriv.nav.no/rtv/lpext.dll/Kapitteloversikt/e05/e05k15?f=templates&fn=main-j.htm&2.0

 

Lite utdrag fra linken:

 

 

"Foreldrene bor midlertidig adskilt

[Endret 2/01.]

 

Barnets foreldre anses for å leve sammen dersom de vanligvis har felles bolig, jf. § 1-5 fjerde ledd siste punktum, selv om de midlertidig bor adskilt av praktiske årsaker. Årsaken til adskillelsen kan være arbeid, utdanning, sykdom, militærtjeneste og fengselsopphold. Andre årsaker omfattes også av bestemmelsen så lenge det er klart at adskillelsen i boforholdet kun er midlertidig og ikke skyldes brudd i forholdet mellom partene. Det er en forutsetning for å kunne anvende bestemmelsen at partene har etablert seg i felles bolig, enten egen bolig eller at de for eksempel har bodd sammen hos en av partenes foreldre. Det er uten betydning om partene opprettholder fellesboligen under adskillelsen, dersom de senere skal flytte sammen igjen."

 

 

 

Som du ser, du kommer ikke til å bli regnet for stønadsberettiget. NAV legger seg ikke opp i samlivsformene en velger, men den dagen du søker om stønader, så må du oppfylle kravene som ligger til grunn. Det vil du ikke, når det er snakk om å flytte bare for å gå på skole.

 

Da hadde jo alle gjort det på denne måten, da. Billig utdannelse, du.

 

Det er snakk om en overgangsstønad, i en omstillingsfase etter samlivsbrudd. Ikke overgangsstønad for å bli ferdig med utdannelsen for hvem som helst. Det heter overgangsstønad, ikke stipend.

 

[Anonym bruker]

Nå må du ikke glemme at nav ikke er "trygdekontoret"

Gamle Aetat inngår også i Nav.. Så om ikke OS eller andre stønader for enslige forsørgere er aktuelt kan det faktisk hende at det finnes andre "støtteordninger."

 

Enig med Hi. Vi andre kan egentlig synes hva vi vil.. Det enkleste er å få et møte med NAV, legg fram saken og sjekk hvilke muligheter som evt finnes. Kanskje det e rmulig med bostøtte e.l siden du må flytte?

 

Lykke til