Hva hadde dere gjort og sagt? (ang min mors bryllup.)

[Leirha]

For de som ikke kjenner til historien, dere trenger ikke komme med usaklige ting som om at jeg er frekk, egoistisk eller ikke har noe med det.

La heller være å kommenter.

 

For de som ikke gidder å lese alt...Spørsmålet står nederst.

 

Har nevnt før her inne at mn mor ri på overgangsbølga.

Hun blir 50 neste år, og skal gifte seg og vil ha barn.

I tilegg så må det også nevnes siden det har mye med saken å gjøre, at de har et så kraftig alkoholdproblem at det grenser til alkoholisme.

De lever sine glade dager med vin, sprit og smuglerrøyk (hehe, har ikke noe med saken å gjøre, men kunne i dy meg).

De har skremt barnabarna med kraftig drikking, så vi har valgt å holde oss borte, i mangel på ord, så var det det letteste.

De tar heller ikke kontakt.

Har før hatt, og inntil nylig hatt veldig god kaontakt med min mor.

Men det har som nevnt blitt litt for mye, jeg bare irriterer meg over ting jeg ikke har så mye med, og klarer ikke si noe, men det er slik at jeg snart ikke makter å holde inne, derfor orker jeg ikke så mye kontakt.

 

OK, videre, de skal gifte seg.

Begge har vært gift før, fikk nettopp vite at han har vært gift 2 ganger før, har endel barn han ikke får lov til å ha kontakt med (vet ikke hvorfor jeg nevner dette) dette fikk jeg vite nylig, og hos meg ringte det ei bjelle, men ikke hos min mor.

Hun er rett og slette så fajsete for tiden at jeg blir dårlig, mye dårlig dømmekraft over lengre tid.

Greit, tente at en liten borgerlig seremoni ikke kune skade, for å få det på papirene, siden dett er så viktig for dem.

Men de skal ha stor vielse i kirke...Stort bryllup, masse gjester og masse alkohol (det er hennes ord til meg).

Trenger jeg nevne at jeg ikke har så veldig sansen for mannen?

(flere grunner, dusin..orker ikke ta alt)

 

En annen ting.

Min mor valgte å reise bort i min søsters bryllup.

Hun fikk vite på forhånd, før bestillt ferie at hun skulle gifte seg, men hei, vår kjeære mor trengte ferie..

Samme skjedde da min lille nå skulle ha navnefest...Bestillte ferie ETTTER at innvitasjonene var sendt ut...Så hun glimtete igjen med sitt fravær.

 

Det jeg vil frem til for dem som har følgt med og lest alt... Jeg vil ikke i bryllupet, ikke pokker.

Jeg er ellers den snille greie datteren som ikke har sagt noe om eller imot, men ikke pokker....Om det går an å la være.

Har sagt at jeg vet jeg ikke har noe med valget hennes osv og livet hun nå fører, men jeg har vanskelig for å svelge.

Ser at mannen er en stor fant, men kan ikke si noe, og ja..Det er hennes valg, men jeg brekkes, rett og slett.

Bare kjenner det vrenges i hele meg på å gå i det gedigne 3djegangs bryllupet med masse alkohol...

Og det løper en liten faen i meg, vil synke til hennes nivå å melde avbud.

For de som syns jeg er stygg og frekk, greit nok, kan så være.

 

Men uansett, hva kan en si i en slik situasjon?

Må jeg rett og slett bite alt i meg å troppe opp?

Eller kan jeg på noen som helst måte klare å vri meg unna? (i mangel på bedre forklaring...)

 

 

[Gjest]

Reis på ferie. Det fortjener du:)

[Gjest]

Har lest et par av dine tidligere innlegg.

 

Jeg antar at jeg også ville vurdert -og antagelig konkludert - med å finne meg en "god grunn" til å meldte avbud.

 

Jeg har vell forsåvidt gjort det også jeg da....Men det var i bryllupet til tanta til mannen. Jeg orker bare ikke den mannen hun giftet seg med!

Hver gang jeg treffer han bruker han enhver anledning til å legge handen på låret, eller benflørte med oss "unge damer". *grøss*

Han fikk meg til å angre dypt og bittert på at jeg dro i et familieselskap uten mannen (som da var ute å reiste med forsvaret) året før.

 

Unnskyldningen min til bryllupet ble at vi kom hjem fra ferie dagen før....

God nok? Egentlig ikke. Jeg hadde dratt i det meste annet Meeen, på annet vis, det vet jo ikke det heller da.

[Gjest]

Dropp bryluppet du, med verdens beste samvittighet (ihvertfall sånn utad... hehe)

Familie blir vi født med, det er ikke dermed sagt at man passer sammen. jeg regner med at det er en del vanskelige føleleser i forhold til din mor, som du blir tvunget til å face i et bryllup. Unnskyldningen, eller forklaringen på at du ikke kommer trenger ikke være mer enn det. Du har ingen plikt til å stille opp, og du har ingen plikt til å akseptere hennes livstil. Kanskje aksepterer du etterhvert...

Men å dra i et brylipp du overhode ikke vil i, og kanskje blir kvalm av tanken på,løser ikke noen problemer du har i forhold til din mor. Kanskje gjør det bare saken enda mer påtvunget og låst for deg.

Det høres ut som om du trenger en pause fra din mor, og ikke et bryllup

[Gjest]

Det bryllupet ville jeg droppa med god samvittighet på det grunnlaget du beskriver!

[Koseklompen]

Bare dropp bryllupet med god samvittighet.

[hit og dit]

Eg hadde droppa bryllupet. Dra på ferie sammen med søstra di.

[Norwegian by injection]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver....har en slik mor selv! Jeg hadde gitt fullstendig blaffen og dritet i hele kjærringa!

[Skravlemamman]

Jeg ville heller ikke gått i bryllupet, men jeg ville med klare ord fortalt henne hvorfor:-)

[Gjest]

Jeg hadde helt klart droppet bryllupet og jeg hadde vel ikke sagt fra en gang....

[frk Nilsen]

Dropp bryllupet du! Du trenger ikke ha dårlig samvittihet heller!

 

Lykke til :-)

*klem*

[Gjest]

Kan berolige deg med at flere søsken slipper du i det minste siden hun er 50år neste år...de gir ingen fertilitets behandling for de som er såpass gamle her og i utlandet er det så kostbart at det utgår vel for folk flest uansett.

De er også for gamle for adopsjon....

 

Hold deg hjemme med god samvittighet....når kjerringa ikke går i sin egen datters bryllup, hva kan hun da forvente selv?

 

 

[Leirha]

Takk for alle svar folkens, det hjalp veldig.

Er ganske fortvilet her, og så lei av å være den snille datteren som mer eller mindre godtar alt hun gjør fordi hun er godt voksen , men allikevell så ung til sins (noen som er hennes unnskyldning for å gjøre ting hun gjør.)

Hva barn angår, så mener hun det fortsatt er mulig at de får det på naturligvis, siden hun fortsatt har mensen...Men tviler på at de vil få det til.

Men hun tror seriøst hun er så ung at det ikke ska være noe probleme.

Hvordan kan det ha seg at vi plutselig har byttet roller?

Jeg trenger fortsatt en mor, og mine barn en bestemor.

Men slik det er føler jeg at jeg er hennes mor, og mine barn vet jeg ikke hva blir for henne.

Heldigvis er hun flnk bestemor når hun tar seg sammen.

 

Det hjalp ihvertfall ¨få svar herfra, så vet jeg at jeg ikke blir tussette for dere skriver mye av det jeg tenker.

Er super glad i min mor, men kan ikke akseptere, og vil sette foten ned, og av alle i familien så tror jeg at det er jeg som må gjøre det.

 

[Gjest]

jeg er litt for det der si det som det er. "Eg synes du har funnet seg en fant og har IKKE sansen for deres bryllup, gift dere - dere har min velsignelse, men fyllekalas trenger jeg ikke, jeg tar og slapper av hjemme"

 

Og nå lurer du kanskje på om jeg bare er tøff her på nett,men jeg har gjort noe lignende i mitt eget bryllup. Jeg sa til min far at han ikke fikk komme likevel (hadde allerede invitert ham), men at jeg ikke orket å skulle telle hver eneste øl og at en far som ville komme i sin datters bryllup skulle tenkt på det litt før (og ta tak i alkoholismen sin).

 

Ingen må finne seg i i noe som helst og barn med alkoholiserte foreldre har allerede funnet seg i for mye, så jeg hadde ikke (vel, neste ikke) dårlig samvittighet.

[Ronja&Odin]

hadde min mor oppført seg slik (og hun kan være ille iriterende til tider hun også) så hadde jeg vært helt ærlig og sagt at jeg ikke ville komme. for det første siden hun har prioritert feil med sin søster og ditt barn fra før og fordi du rett og slett syns er tåpelig... men sånn er jeg:p du kan jo si du skal bort eller lignende selv også da... vanskelig og si hva du skal jøre her gitt:p

 

lykke til da i allefall, uansett hva du velger og gjøre=)

[* 5 om dagen *]

har lest tidligere innlegg fra deg, så dette husker jeg....

 

jeg hadde ikke gått i bryllupet, men om jeg hadde følt at jeg måtte, så hadde jeg kanskje gått i kirken, men ikke noe mere...

nei, jeg vet ikke jeg, kanskje dumt å gjøre det også....

er ikke lett for deg dette her, men jeg synes ikke du skal dra om du er helt i mot dette bryllupet.Og det kan jeg godt forstå, jeg hadde ikke villet smile og vært glad utad, for det hadde jeg ikke klart i en sånn situasjon.

 

men lykke til, samme hva du kommer til å gjøre.