Anonym bruker Skrevet 25. oktober 2008 #1 Skrevet 25. oktober 2008 Har lest mange innlegg om svigerdøtre som ikke liker sine svigermødre. Men en dag kommer vi også til å bli en svigermor (forhåpentligvis). Selv om jeg aldri har brydd meg spesielt om min svigermor har jeg tatt meg i nakken etter jeg fikk barn. Disse personene som er min manns foreldre er faktisk viktige personer i mine barns liv. Jeg ønsker at de skal elske sine besteforeldre kjempe mye fordi jeg selv ønsker å bli en elsket farmor når den dagen kommer. Er det det at dine svigerforeldre ikke respekterer deg og behandler deg nedlatende skal man selvfølgelig ha lov å til å reagere. Men er det det at svigermor har andre meninger eller ønsker å endre deg. Da er det fult mulig å ignorere det, eller prøve å forklare på en respektfull måte at dette er det DU som bestemmer. Siden jeg har sønner vil jeg vise mine barn at farmor er like viktig som mormor siden jeg selv kommer til å bli farmor så vil jeg at gutta mine skal ha med seg det og oppdra sine barn på samme måte. Så jeg ikke blir glemt den dagen jeg skal bli bestemor. Husk at det kanskje ikke er så lett for svigermor å se at en annen kvinne kommer inn i livet til gutten sin, og til og med ei dame som er viktigere enn mor. Det kan nok få noen og enhver til å handle irrasjonelt.
Anonym bruker Skrevet 26. oktober 2008 #2 Skrevet 26. oktober 2008 Bare fordi jeg en dag blir svigermor så betyr det ikke * at jeg skal godta all dritten min svigermor har slengt til meg og mannen min. MENS ungene står og hører på. * at jeg skal godta de løgnene hun forteller om meg og mannen min som vi får høre av andre. * at vi skal trippe opp på døra hennes etter HUN selv sa til mannen min at hun ikke ønsket mer kontakt. Eneste positive jeg kan si..er at hun har lært meg hvilken svigermor jeg IKKE skal være. Og bare fordi du HI ikke skal få trusa i spinn..jeg har samme stand når det kommer til moren min. Så det handler ikke bare om svigermor. Jeg er like streng ang moren min, men heldigvis, i motsetning til min svigermor så KAN hun å oppføre seg. Blir så irritert over slike innlegg hvor en blir oppfordret til å legge seg flat, og godtta alt, BARE fordi det er svigermor/mor ..fordi barna har såå godt av å være me de. VÅKN OPP, det finnes faktisk situasjoner hvor barna har det bedre uten de i livet sitt
Fantasiløs m/ 2 vakre gutter Skrevet 27. oktober 2008 #3 Skrevet 27. oktober 2008 Det er enkelte ting svigermor har gjort/gjør som jeg ikke kommer til å gjøre når jeg en dag blir svigermor.. MEN det er sånn hennes personlighet er, så det er noe jeg har lært meg å akseptere.. Det at ho ikke ringer og spør om vi vil komme/de komme hit/ringe bare for å høre åssen det går osv, det synes ikke jeg er sååå viktig når jeg ser hvor glad ho er i junior når vi er sammen.. Men så kommer det også helt ann på personligheten til svigerdattra, noen er helt blåst og lever i sin egen verden og de er det dessverre ikke noe å gjøre med..
Anonym bruker Skrevet 27. oktober 2008 #4 Skrevet 27. oktober 2008 Av og til må man bare si stopp. Man har en egen grense for hva som er og ikke er akseptabelt, og det er en avgjørelse som taes med tanke på sin egen og barnas beste. Og det er ikke alltid svigerdatteren står aleine bak den avgjørelsen.
laracroft Skrevet 27. oktober 2008 #5 Skrevet 27. oktober 2008 Helt enig, klokt skrevet anonym. Akkurat det mener jeg også!!!!
Anonym bruker Skrevet 27. oktober 2008 #6 Skrevet 27. oktober 2008 Min svigermor hadde/har et anstrengt forhold til sin svigermor, og henne er det veldig lite "problemer" med. Jeg overser og sier ifra, alt ettersom, men siden svigermor er en normal dame som respekterer meg, er det få problemer. Jeg skal innrømme at jeg er glad de ikke er naboene våre, men det hadde vi sikkert fått til å fungere hvis begge var litt bevisste på det.
Anonym bruker Skrevet 28. oktober 2008 #7 Skrevet 28. oktober 2008 Jeg tar det ikke som en selvfølge at svigerdatter/sønn kommer til å like meg. Medmenneskelige forhold er noe som må jobbes med. Om vi alle bare skrudde forventningene kraftig ned og sluttet å ta ting så inn i vassen personlig, ville det bli triveligere. Og til du som skrev at det noen ganger er best å ikke ha kontak - kutt kontakten da. Men bruk ikke resten av livet på å sture over det som har hendt. Kom deg videre. Tilgi og forson deg med ting, du trenger ikke ha kontakt selvom du slutter å være sint.
nick39 Skrevet 6. november 2008 #8 Skrevet 6. november 2008 Jeg håper jeg blir en slik svigemor som jeg har.......helt fantastisk menneske.
Anonym bruker Skrevet 17. november 2008 #9 Skrevet 17. november 2008 Er da ikke bare farmor/svigermor som klages på.. Hadde mannfolka vært like ivrige på slike forum som vi kvinnfolk er så skal du se det hadde blitt klagd i øst og vest på mormor/svigermor også. Nå er det jo desverre sånn at det som oftest er mor som sørger mest for kontakt med familie og slekt, og de fleste har jo et nærere forhold til sin egen mor enn til sin svigermor. Da ender det gjerne med at mormor får mest kontakt med barnebarna. Fedre burde bli flinkere til å sørge for kontakt mellom sine foreldre og sine egne unger. Vet bare med meg selv at jeg har ingen interesse av å ta sønnen vår med og gå og sette meg hos svigers. Vi har ingenting felles og de er så gamle at de kunne vært foreldrene til min mamma. Samboeren min er ikke noe flink å ta sønnen vår med til dem, jeg må si til ham at han kan ta han med seg om han skal innom svigers en tur. Hadde jeg bodd i nærheten av min mamma så hadde jeg ofte tatt turen innom henne med sønnen vår med. Svigermødre har det ofte med å legge skylden på svigerdatteren om de ikke får sett barnebarna nok (etter sine egne behov), liksom "svigerdatteren min nekter oss nesten å ha kontakt med barnebarna", men jeg mener altså at mange pappaer bør bli flinkere til å formidle kontakten med sine egne foreldre så slipper man sånne unødige konflikter. Pappaen min, som desverre er død, var veldig flink å ta oss med til farmor da vi var små, så vi hadde like god kontakt med farmor som med mormor. Farmor var heller ikke av typen som skulle blande seg i saker i vår familie, så mamma hadde ikke noen grunn til å legge henne for hat, for å si det på den måten. Det ble desverre litt mindre kontakt med farmor etter mamma og pappa flytta fra hverandre, men vi var på besøk hos farmor med mamma etter det og. Foreløpig har jeg bare en sønn, så muligheten er der for å bli bare farmor (er jo ingen garantier for at han kommer til å få unger men man kan jo håpe), da satser jeg på å ligge lavt i terrenget rett og slett. Men dette er jo langt fram i tid, så vi får nå se når den tid kommer, om den kommer.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå