Jeg orker snart ikke mer.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne...

Unga mine sliter meg ut. Jeg har kamper dagelig med unger som ler meg opp i ansiktet når jeg blir sint, trasser og står i. jeg er ingen ettergivende mor, men det har tydelligvis ingenting å si for ungene mine. De trasser, slår, sparker, hyler, skriker og ødelegger ting. Til tross for konsekvenser. Når jeg blir sint, ler de av meg.

Samboeren min er borte nesten 11 timer om dagen (pendler til og fra jobb), så han kommer hjem en halvtimes tid før de legger seg. Vi har det i tillegg veldig vanskelig økonomisk nå, siden jeg bare er tilkallingsvikar der jeg jobber. Jeg går på skole så jeg kan få meg en utannelse, i tillegg til jobben, og unga og huset. Jeg er UTKJØRT!!! Jeg orker ikke mer! Jeg er lei av å bære alt selv. Jeg er lei av at alt liksom "henger" på meg. "ikke bruk mye penger, vi må holde det på et minimum" JEG KJØPER KUN MAT! VI MÅ HA MAT! Jeg skal holde orden på ALT. Jeg har ikke friheten til å kunne dra og trene, så jeg kommer meg i form, på ettermiddagen. Jeg må vente til kvelden. Til etter 8. Jeg gjør husarbeid, lekser, går turer men kroppen min føles forjævlig. Jeg TRENGER å trene, både for vekten og psyken sin skyld (hvorfor får man ikke trening på blå resept?). Men om jeg hadde hatt tid, har jeg ikke råd.

Fikser ikke dette mer. Jeg orker ikke å ha det sånn..dårlig råd, sliten, sambo som er borte heletiden. Han er alltid i dårlig humør pga økonomien.

Jeg føler meg som en dårlig mor, siden tålmodigheten min ikke strekker til, og ALLE påpeker hvor umulige ungene mine er sammen med meg, i forhold til faren sin.

Jeg er lei av å hele tiden minne ham på at han ikke må hisse seg sånn opp ovenfor eldstemann. Jeg er lei av at faren og stemoren hans behandler meg som et nødvendig onde. Faren hans har vært i san fransisco og han hadde kjøpt med gave til jentungen, sambo, gutta våre, men ingen ting til meg. Ikke en obama-button en gang. Ikke at jeg FORVENTET å få noe, men han viser meg så tydelig at han ønsker at jeg ikke var en del av familien. Svigermor kjøper enten til alle, eller kun unga. Hun kjøper ikke noe dyrt til meg, men bare en liten ting liksom. For å vise at hun har tenkt på meg.

Jeg er så lei konflikter og krangler, jeg er lei av å alltid være den med kontroll, som organiserer, tenker middag, pakker bager, planlegger ferier.

Og hva får jeg igjen...klager..ferie er for dyrt (ikke bruke for mye penger), maten er for dyr, klærne til unga er for dyre. Har ikke råd til å klippe håret.

 

Jeg fantaserer oftere og oftere om å ta med meg jentungen og dra min vei.

[Anonym bruker]

Uff, det du beskriver høres ille ut! Du kan jo ikke ha det sånn! Ingen er tjent med at du nå går ned for telling og kanskje møter veggen. Om du ikke har gjort det allerede!

 

Jeg vet egentlig ikke om jeg har så mange gode råd, men jeg tenker som følger:

Har du snakket med mannen din om hvordan du føler dette? Er det ikke mulig for ham å finne seg en jobb litt nærmere? Evt deler av tiden hjemmekontor, sånn at han kan komme hjem tidligere, for så å ta opp igjen arbeidet etter at barna er i seng?

 

Det høres jo ut som om det blir for mye for deg å både jobbe og studere samtidig. Er det mulig å studere deltid? Eller går det an å kutte ut jobben helt, for å konsentrere deg bedre om studiene? Da får du vel fullt studielån også. Kanskje det er mulig å be om avdragsfrihet på et evt boliglån nå mens du studerer?

 

Kan du få litt avlastning med barna av og til fra familien din eller hans?

 

Kanskje du kan "trene" litt med barna? Spille fotball i hagen eller i en park, gå tur, ja hva som helst....

 

Det at barna oppfører seg bedre med pappa, skal du ikke ta som et personlig nederlag. Det er vanlig at barna opponerer mer mot den forelderen de tilbringer mest tid sammen med. Men de savner kanskje litt mer tid med deg, de også? Hvis du både går på skole og jobber, får dere kanskje ikke så mye tid sammen?

 

Er det mulig med billigere bolig eller bil?

 

Har du / dere vurdert familierådgivning? Dette må jo tære veldig på forholdet, slik jeg skjønner det.

 

Vel, jeg håper du får en lettere hverdag! Lykke til! Noen grep må uansett tas nå!

[Anonym bruker]

Jeg studerer deltid. Men jeg har jo skolearbeid som må gjøres. og jeg jobber deltid. Det er lite jeg får av lånekassen, og jeg venter fremdeles på å få det. Vi bor så billig som det går, og bilen er ikke dyr den heller, siden vi ikke betaler noe på den. Jeg er mye sammen med unga, kanskje det som er problemet. Og det er vanskelig å gå ut med de, siden de stikker av hele tiden..blir smårar.

Nei altså..det tærer ite siden jeg sier lite,