Hva gjør jeg?

[Anonym bruker]

Har et litt ekkelt problem som sikkert for noen høres ut som et fille problem.

 

Her er situasjonen:

Jeg har tillits problem til mannen min, selv etter et nokså langt forhold(over 10 år). Dette skyldes at han var utro 1 gang som jeg vet om da vi hadde vært sammen i 8 mnd. Han er hv jeg kan kalle en mann man ikke burde forvente det av, men han var utilregnelig på den tiden i forbindelse med alkohol. Vi har levd et godt liv etterpå, men ahn holder aldri avtaler de få gangene han er ute. Sier han skal komme kl 2400, men kommer gjerne flere timer senere, jeg har slit med å stole på han alltid, og han vet jeg sitter oppe og er beskymret. Jeg synes det er respektløst, jeg har aldri bedt om klokkeslett, det er han som selv setter "reglene". Allikevel blir jeg 9 av 10 ganger skuffet og det ender i tårer. Jeg presisere at han er lite ut(dette er ikke en partygutt).

 

For noen dager siden var han på en firmatilstelling og sa han kom hjem i 22-23 tiden. Jeg er høygravid og sliter for tiden med komplikasjoner, men så selvsagt at han kunne gå så lenge han var tilgjengelig så var jeg trygg. Han var vekke hele dagen og ringte med jevne mellomrom hjem, men etter at han gikk til middag kl 2000 ble det stilt. Jeg satt og så tv og slappet av, men ble dårlig rundt 2100 tiden så da kl var 22 så ringte jeg, fikk ikke svar. Ringte igjen sikkert 10 ganger, men kl ble 24-01 og til slutt 2 på natten. kl 215 ringte han tilbake, da hadde jeg ringt hotellet uten at de hadde muligheten til å kontakte han(det var for sent). Jeg var mildt sagt fortvilet!!!

Han kom hjem i taxi fort, men jeg var alt dritforbannet.

Etter en lang natt med krangel hvor jeg var i elendig form, så sa jeg for nent gang at jeg ikke orket flere tillitsbrudd. Han påstod at han hadde skrudd telefonen på lydløs på et møte men glemt å skru den på igjen. Jeg påstod den hadde vært av!! Så jeg spurte om å se anropsloggen, det kunne jeg selvsagt. Nå to dager etter lurte jeg med til å se på den, det er ikke et eneste ubesvart anrop i tidsrommet, min mor ringte også, ingen anrop fra henne heller, han MÅ ha løyet. Skal jeg konfrontere han med det, dersom han lyger om slike bagateller så begynner hjernen min å jobbe med hav som er grunnen. Men jeg ønsker ikke å vise at jeg har sneket i mobilen hans. Men ønsker å TA han på det. Hører at det høres banalt ut, men det er mer til samlivshistorien vår en hva jeg vil skrive her....

 

Hva hadde dere gjort?

 

 

[Anonym bruker]

Er ikke tilhenger av å sjekke på den måten, men kan forstå hvorfor du gjorde det. Når du først har gått til det skrittet og sjekket telefonen hans, synes jeg at du like gjerne kan konfrontere ham med det du fant. Han har jo kanskje løyet og du fortjener en forklaring på det. Sørg for at han lærer leksen sin, og forbered deg på at det kan komme frem ting som du ikke vil vite. Åpner du denne døren, må du nesten ta det som kommer ut av den.

 

På den andre siden: Han kan ha hatt telefonen i lomma og i en slik stilling at den ikke har dekning. Da vil man ikke få ubesvarte anrop på loggen. Dette er et velkjent problem her jeg bor, dekningen er god i ett rom og ikke-eksisterende i et annet.

 

Kinkig situasjon, det der...

[Anonym bruker]

Vet ikke helt. Om han er en orntlig fyr, regner jeg nesten bare med at han er lei av at du holder utroskapen for 100 år siden mot ham? Noen menn er ganske barnslige når det kommer til slike ting. HAr selv en fantastisk og ansvarlig mann som var utro mot meg en gang for hundre år siden. Jeg har tilgitt, og langt på vei glemt så det er ikke noe problem for oss. Likevel kan han være rimelig steil når han har bestemt seg for noe, det fører til krangler av og til. Heldigvis ser han mye klarere når han har fått ting på avstand. Jeg vet at jeg hadde konfrontert ham med det, men vet jo ikke om deres forhold tåler en slik konfrontasjon. Begge har jo egentlig brutt den andres tillit, men hans tillitsbrudd er langt på vei værst etter mitt skjønn.