noen som har vært på utskrapning.....

[manaei]

.....som kan fortelle meg akkurat hva som skjer?

Skal i morgen tidlig. Har sykehusskrekk og er så redd.....

Hjelper vite litt hva jeg går til...

[mei&mi + marcus :)]

Det var trist å høre.. Men dette skal gå bra!! Jeg mistet i uke 11 i desember i fjor. Grusomt..

Jeg måtte sitte på sykehuset i flere timer for å vente på ledig operasjonssal. Det må sikkert ikke du visst du har fått en time.

Ivertfall, så fikk jeg først en beroligende tabelett i stikkpille form, ventet en stund og så ble jeg trillet inn på operasjonssalen, alle var kjempe hyggelige og greie, fikk narkose ved å puste inn i en sånn maske, sovnet rett etter det. Våknet 15 min etterpå på oppvåkningen, skjønte ingenting! Trodde jeg var på operasjonsbenken enda. og da var det gjort.. Vær forberedt på en reaksjon etter du er våknet opp, jeg begynte å hylgrine! Var ganske utenfor. Ble trillet inn på et rom, der jeg og barnefaren fikk være alene. Måtte være der 2 timer for å se at alt gikk bra med meg. Litt menssmerter i magen, ellers ikke noe mer fysisk vondt.

 

Jeg ble gravid igjen 3mnd etterpå, og er nå 31+5. Så det er bare til å prøve igjen visst du føler for det. Sikkert ikke noe du orker å tenke på nå, men det kan gå bra også.

Lykke til i morgen!!!!

[Anjo]

Jeg har. Bortsett fra det psykiske er det ikke noe å grue seg til. Kommer til mottaket, får seng, tøy og veneflon. Vente. Så blir du kjørt inn. Der får du alt du trenger for å slappe av og forsvinne. Inngrepet er fort gjort. Du våkner opp på oppvåkningen. Min mann fikk komme inn til meg der. Var ikke spesielt omtåket, og blødde lite etterpå. Jeg har hatt en MA hvor alt kom ut av seg selv. Det var en lang, smertefull og SVÆRT blodig affære. Utskrapninen var sånn sett ingenting.

 

Psykisk ligger du der å stirrer inn i veggen og har det helt pyton. Og etterpå tar det jo noen dager (uker/mnd) hvor ting går trægt. Så det kan være vanskelig å skille mellom fysisk og psykisk utmattelse.

 

Du å ha masse, masse lykke til.

[manaei]

Tusen takk for svar.

Går sikkert fint. Bare meg som er så redd. Holder på besvime bare jeg tenker på sykehus. Ekstrem angst.

Har mistet en gang før og. Men da kvittet kroppen seg med det selv. Har en gutt på snart 2 år da. Så trøster meg med det.

Ikke lyst å prøve på nytt nei, men det er mest for at jeg har i 2 mnd spydd og vært sååå dårlig. Har ikke krefter til det en gang til med det første.

[manaei]

Tusen takk for svar.

Går nok bra, Ble litt roligere nå. Takk .