Bekymringer

[frøydis m/ 4]

Det sies at bekymringer er som en gyngestol: Man holdes i aktivitet, men det fører ingensteder hen.

 

Selv om jeg vet det hjelper ingenting, kan jeg ikke klare å la være å bekymre meg.

 

Mellomste frøken føler seg ikke i form i det hele tatt. Vi har vært hos leger og spesialister og hun fikk ny diagnose på astma , og medisiner som hjalp i to uker. Nå syns hun ikke det hjelper så mye likevel. Hyperventilerer på skolen og trøtt og sliten. Vet snart ikke hvor mye mer vi kan sjekke,- føler at jeg burde hatt klippekort hos legen med henne.... Oppfølging hos spesialist er midt i desember, men det virker litt lenge til.

 

Eldste frøken sliter igjen, har klart å følge opp skolen så langt, men jeg bekymrer meg jo for at det rakner igjen. Ble friskmeldt fra ABUP i sommer og må på ny runde via fastlege hvis hun skal få mer behandling derfra.

 

Kjenner at jeg er sliten, redd og engstelig nå!

 

 

[Maud]

Eller som en venninne sa til meg en gang. "Det er godt å ta sorgene på forskudd, da varer de ekstra lenge".

 

Jeg tror dessverre bekymringer en en olympisk mammagren. Noen ganger er det veldig lite konstruktivt, men så gjør det oss også beredt til å takle utfordringene når de først dukker opp. Det er ikke så mye som kommer uventet på hvis man har bekymret seg en del...

 

Det er lenge til midten av desember hvis mellomste frøken stadig hyperventilerer på skolen og er sliten (det er klart man blir sliten av å hyperventilere stadig vekk forresten) og trøtt. Kanskje hjelper det å mase på spesialisten?

 

For eldste frøken er det vet rette tiden å møte motgangen på. Høstsemesteret er halvveis, de faglige kravene er tydelige og mørket gjør oss alle slitne og trøtte. Hvis jeg var deg tror jeg at jeg ville hørt på magefølelsen og tatt kontakt med BUP nå og luftet bekymringen. Før det eventuelt topper seg og dere risikerer å måtte vente på hjelp. Kanskje er det bare bittelitt luft i baderingen hun trenger for å holde hodet over vannet en stund til? Hvis de virkelig krever ny henvisning fra fastlege og den runden der er det sikkert også lurt å være i forkant. Da er det verste som kan skje at dere allikevel ikke trenger hjelpen når de tar henne inn igjen på BUP.

 

Jeg håper at alle bekymringene dine viser seg å være unødvendige og at begge jentene dine holder seg friske, Stor klem

[Mariamin]

Uff da, frøydis.

Selvfølgelig er du redd og engstelig. Skjønner det godt. Det er ikke noe som er verre enn at barna våre er eller blir syke. Enda verre er det når man ikke kan sette fingeren på hva som feiler de.

Du kan jo purre på spesialisten som mellomste skal til i desember, forklare situasjonen som den er. Det hjelper ofte å mase litt.

 

Håper det ordner seg for begge barna dine.

 

God klem fra

[selma07 og engel]

Huff huff!! HÅper ting ordner seg for dere!! Gode klemmer fra meg!!

[Trollmora]

Synes innlegget til Maud høres klokt ut - jeg har selv liten erfaring med slitne storesøstre og luftveisproblematikk.

 

Uansett vil jeg sende en kjempediger virtuell klem som du kan ta ved behov.

Skal krysse fingre for at det ordner seg med liten og stor og at dere får litt tid til kos sammen.

 

Klæm fra