Noen som planlegger ny baby og ny jobb samtidig?

[Anonym bruker]

Eller syntes dere det er uansvarlig å ikke vente før man har sikret fast jobb? Jeg jobber fortiden i helsevesenet, men er drittlei...Har søkt på flere konsulentstillinger og har sagt opp engasjementet mitt på jobben. Kan fremdeles jobbe meg i hæl der som ringevikar i mellomtiden, frem til jeg får meg ny jobb. Klarer liksom ikke stoppe prøvingen, selv om det har skjedd forandringer i jobbsituasjonen. Litt skummelt er det jo...Men hadde jobben laaaaaang opp i halsen:)

[Anonym bruker]

Tja.er litt i samme situasjonen. Var utdannet lærer i vår. Her jeg bor er det vanskelig å få lærerjobb, så jeg er egentlig heldig fordi jeg har et 50% vikariat. Tar vikartimer i tillegg. Søker etter andre jobber og synes ikke at jeg bør bli gravid før jeg har en 100% jobb. Samtidig har vi såpass lyst på barn at vi ikke bruker noe prevansjon. Vi har lyst på barn, men prøvingen er veldig halvhjertet pga. av jobbsituasjonen min.

[Anonym bruker]

Det er vel en stor fordel å ha jobb på plass før man får barn. Det ene er jo det økonomiske aspektet ved opptjening av svangerskapspenger, det andre aspektet er jo om det er fair overfor en arbeidsgiver at dere søker jobb når planen er å bli gravide med en gang. Det syns jeg er skikkelig råttent gjort...!

[Anonym bruker]

Synes forresten ikke at det er uansvarlig, men man må jo være klar over at det kan påvirke permisjonsutbetalingen og i verstre fall retten til å få permisjonspenger (heter vel foreldrepenger i dag). Vi skulle fint klart oss med bare en inntekt+engangsbeløpet i ett år, men det vil jo påvirke økonomien i årene fremover. Jeg håper på at et evt. barn kan få være hjemme litt lenger enn et år, og det tror jeg nok vil kreve at jeg tjener opp max av foreldrepenger.

[Anonym bruker]

Hva er rottent gjort? Syntes vi kvinner bør ha lik rett til å finne oss ny jobb når vi vil. Uavhengig om vi planlegger barn eller er gravide.

[Anonym bruker]

Jeg syns det er dårlig gjort å bevisst gå inn for å bli gravid når man bytter jobb, da er det bedre å beholde den man har og finne noe nytt i etterkant. Det er ressurskrevende for en arbeidsgiver på mange måter å ansette en ny person og da å ansette en kvinne som blir gravid med en gang er ikke særlig hensiktsmessig. Det koster penger å lyse ut annonser, det koster penger og tid å lære opp en person og alt dette på man gjøre på nytt hvis man ansetter "feil" kvinne. Tenk også om man blir sykemeldt og ikke får vært på jobb i det hele tatt...

 

Jeg syns vi kvinner gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å bli gravide eller være gravid og ikke si i fra, det gjør at det kan bli vanskelig for andre kvinner å bli ansatt senere. Vet selvsagt at man all "rett" til å gjøre dette og at det er lover og regler som regulerer dette, men syns det er særdeles lite fair overfor en arbeidsgiver.

[Anonym bruker]

jeg er selv vikar og vi har sagt det sånn at når jeg får fast jobb,så er det ny baby på gang.Vi prøvde en liten stund,men siden det ikke skjedde så mye så ventet vi heller til jeg har fast jobb:)

[Gjest Nordavind fra sør]

Jeg er rett og slett sjokkert over at noen kvinner faktisk mener at vi ikke bør søke på ny jobb når vi planlegger og få barn eller er gravid. Som ei skreiv over her burde vi alle ha lik rett til å søke den jobben man ønsker, selv om man er gravid eller planlegger barn. Jeg er selv i jobbsøkingsprosess og hadde ikke sagt det under et intervju visst jeg var gravid. Da ville jeg helt sikkert ikke fått jobben. Og det er faktisk ikke ofte det dukker opp jobbmuligheter man virkelig vil ha. Syntes det er fryktelig diskriminerende og lite gjennomtenkt skrevet av noen anonyme her. Blir faktisk ganske provosert her jeg sitter!!!!!

[Anonym bruker]

Jeg er i samme situasjon. Har jobbet i helsevesenet i mange år, og har søkt jobber i like mange år.. Jobber jeg ønsker (både disse jobbene og jobb i helsevesenet er relevant for min utdanning), men får ikke jobb, får ikke engang komme til intervju. Er som regel 100-300 søkere per jobb. Jeg er sykmeldt på grunn av min jobbsituasjon, mistrives så jeg blir syk av det, har full, fast stilling i helsevesenet. Er 30 år, og tiden er inne for oss. Føler vi ikke kan vente lenger. Så jeg skal gjøre alt jeg kan for å finne en annen jobb/yrke, OG prøve å bli gravid. Sjokkerende at noen synes dette er "råttent". Det er faktisk ingen lov som sier at dette ikke er tillatt, og hvem vil takke meg om jeg lever mitt liv etter andres forventninger? Bare jeg kan ta vare på meg, og sørge for at jeg får et godt liv, og det akter jeg å gjøre. Og for å få et godt liv er barn inne i bildet, ja.

[Anonym bruker]

Gjør qkkurat det du vil, du. Bare husk at det kan by på vel store utfordringer å ikke ha arbeidssituasjonen avklart når du er i fødselspermisjon.

Hilsen en som vet.

[Anonym bruker]

Det er jeg fullstendig klar over, bekymrer meg mye angående jobb og økonomi. Men hvor lenge skal vi vente da? Det blir tydeligvis aldri bra i forhold til jobb, så nå prøver vi. Vil ikke vente så lenge at toget har gått, ønsker oss dessuten flere barn. Tar meg heller en vaskejobb, framfor å vente lenger med å få barn. (Og det var IKKE nedlatende ment for de som har vaskejobber, jeg har selv vasket tidligere. Bare litt surt å gå tilbake til det, siden jeg har 3 år på høyskole).

[Anonym bruker]

Tja, du har jo gode muligheter til å tjene nok til å "sikre" foreldrepenger.

Åsså har du gooood tid til å søke ny jobb mens du er i permisjon..

 

Om du ikke finner jobb kan du sikkert fortsette som ringevikar den første tiden :-)

 

Passer aldri uansett i forhold til jobb. Venter endelig min første, er 34 år... passet aldri. Kunne godt fått første for 4 år siden. Men, nå gleder jeg meg masse og rekker kanskje en til..