SA i går kveld...

[MammatilNathalie☆septemberbaby]

hadde gledet meg sånn til å ta fatt på enda et svangerskap, men i går kom alt fossende med store klumper og det hele.. (sorry ekle detaljer)

reagerte ikke så veldig i går, det var litt sånn at fornuften tok over og det er bedre at det skjer nå så tidlig enn evt senere i svangerskapet, men i dag kommer reaksjonen og tårene strømmer på.

det er utrolig så fort man venner seg til tanken å være gravid (var bare i uke 7/8), jeg klarte ikke glede meg så veldig før jeg visste alt stod bra til med lille spiren, men innerst inne gledet jeg meg stort til datteren min skulle få en liten søster eller bror, og alt var liksom så tilrettelagt for at den nye babyen skulle kunne komme til verden...

 

det er derfor med tungt hjerte jeg innser at det ikke kommer til å komme noen baby i midten av juni...

vet det er ganske normalt å abortere, og at det er pga feil ved fosteret, men allikevel så tenker man: hvorfor meg??

 

ble et langt innlegg dette, men et lite hjertesukk fra meg...

håper det går bedre neste gang...

[Gjest]

Ja, det er kjempetrist, selv om man vet at det er ganske vanlig og sannsynligvis en helt naturlig ting. Sender deg mange trøsteklemmer!

[3barnsmor?]

trist er det uansett årsak til at det skjer, gi deg selv lov til å sørge. Med tiden blir det svakere og mindre vondt, men du må få sørge å ta tiden til hjelp.Masse klemmer

[MammatilNathalie☆septemberbaby]

takk for trrøstende ord og gode klemmer =)

godt å ha en plass og få ord på følelsene...

 

har en aktiv liten jente å ta meg av så det går nok fort over...

vi skal prøve igjen så fort det er mulig, så håper virkelig det går bra neste gang. krysser fingrene!!!

 

ha en fortsatt god helg =)