Gjest Skrevet 24. oktober 2008 #1 Skrevet 24. oktober 2008 Kanskje litt merkelig spørsmål, men ei venninne av meg spurte om jeg elsket henne her en dag, synes jeg var litt rart å spørre om, men :-S Jeg vil med hånden på hjertet si at jeg elsker barna mine og samboeren min, og mamma og pappa, men på en annen måte. Søsteren min er jeg veldig glad i.
Stjerne37 Skrevet 24. oktober 2008 #3 Skrevet 24. oktober 2008 Elsker samboer og guttungen.Mange av dem andre rundt meg er jeg glade i
Gjest Skrevet 24. oktober 2008 #5 Skrevet 24. oktober 2008 Sønnen min. Foreldrene mine, Og fortsatt pappaen til junior.
hit og dit Skrevet 24. oktober 2008 #6 Skrevet 24. oktober 2008 Vanskelig å sei. Eg elsker definitivt mann og barn, og søskene mine. Har litt morsfølelse for dei to små søskene. Hmmmm, mormor og morfar, elsker eg nok også. Venner og slikt er eg glad i, trur ikkje eg elsker dei. Mamma og pappa er eg glad i for det positive dei tilfører livet mitt, men det har skjedd for mykje oppover tidene til at eg kan sei eg elsker dei. Eg setter bikkja og veldig høgt, og trur ikkje eg skal avsløre kor på lista han kjem, folk vil lynsje meg.
Cat.68 Skrevet 24. oktober 2008 #8 Skrevet 24. oktober 2008 Jeg elsker barna mine betingelsesløst. jeg elsker også mannen min men det er en mer betinget kjærlighet Jeg elsker også mine foreldre og søsken, og de betyr så uendelig mye for meg. Jeg elsker ikke min beste veninne, men er vanvittig glad i henne.
Gjest Siklerotte Skrevet 24. oktober 2008 #9 Skrevet 24. oktober 2008 Jeg elsker datteren min og jeg elsker lillebroren min, og det er vel omtrent det. Er veldig glad i de andre søsknene mine, men ville ikke brukt ordet elske. Muligens om storebroren min, men føler det blir noe feil å si... Har i hvert fall sterke følelser for resten av søsknene mine. Og det er vel de eneste menneskene rundt meg jeg elsker/har sterke følelser for.
mamsen og ML+litenimagen Skrevet 24. oktober 2008 #10 Skrevet 24. oktober 2008 barnet mitt, samboeren min, mamma, pappa og søsknene mine. elsker også Mormor:)
Den heldige eier av ett barn Skrevet 24. oktober 2008 #11 Skrevet 24. oktober 2008 Elsker lillemor og min lillesøster som nesten er som min stor baby:)
mamsen og ML+litenimagen Skrevet 24. oktober 2008 #12 Skrevet 24. oktober 2008 elsker du ikke moren din? smule spes...
LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver Skrevet 24. oktober 2008 #13 Skrevet 24. oktober 2008 Jeg elsker eller har elsket tre personer i mitt liv, deriblandt Guttongen og bestemoren min som døde for akkurat et halvt år siden. Elsker ikke søsken eller venninner nei.
KineMor ♥C&M&O♥ Skrevet 24. oktober 2008 #14 Skrevet 24. oktober 2008 Jeg elsker mannen min og barna mine:)
Libido- Skrevet 24. oktober 2008 #15 Skrevet 24. oktober 2008 Mannen og gutten vår. Søsken og foreldre har jeg også et sterker bånd til enn "glad i" men ville aldri sagt jeg elsker dem. Blir noe annet =)
Gjest Siklerotte Skrevet 24. oktober 2008 #16 Skrevet 24. oktober 2008 Hvorfor er den en smule spesielt? Det kan da vel være flere grunner til at en person ikke elsker sin mor? Ikke så vanskelig å forstå vil jeg tro.
Banshee Skrevet 24. oktober 2008 #17 Skrevet 24. oktober 2008 Datteren min Samboeren min Foreldrene mine Broren min Mormor Hunden Det er de jeg elsker som jeg har rundt meg )
Gjest Skrevet 24. oktober 2008 #18 Skrevet 24. oktober 2008 Mannen og barna... Og Movenpick sjokoladeis...
Gjest Skrevet 24. oktober 2008 #19 Skrevet 24. oktober 2008 dattern min, spiren i magen og kjærsten min familien min er jeg veldig glad i og vennene mine også på en litt annen måte. men kan ikke si jeg elsker noen av disse nei.
Gjest Skrevet 24. oktober 2008 #20 Skrevet 24. oktober 2008 Kanskje venninnen din har et litt annet forhold til det å "elske" go det å "være glad i" enn folk flest har? Jeg elsker barna mine! Mannen mine også, men på en helt annen måte. Foreldrene mine, søskene mine, tantebarna mine er umistelige - men jeg vil ikke si at jeg "elsker" dem for det. Jeg kan klare å leve uten å ha de sammen med meg hele tiden, men jeg orker ikke tanken på at noe skal skje med noen av dem. Svigerforeldre med familie kommer på samme vis, men det føles ikke like sterkt. Det samme med venner. Ikke at jeg vil miste dem. Men tanken på at det skulle skje dem noe her og nå slår meg ikke like hardt som familien min liksom. (Selv om det nok hadde blitt utholdelig om det faktisk skulle skje)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå