Må bare få ut litt frustrasjon!!!

[i kvitt og svart for alltid <3]

Selv om vi bor langt ifra hverandre (typ 50 mil) så har jeg og barnefar et utrolig bra forhold. Jeg kan snakke med han om alt mulig og vi er som bestevenner. Kjempe gla i hverandre er vi og det sier vi når vi snakker sammen også, men vi er ikke kjæreste gla i hverandre da...bare så det er sakt:)

 

Det eneste som er iveien for at vi skal ha enda bedre kontakt er hans nye dame. Hun er fryktelig umoden og sjønner ikke hvorfor jeg og bf behøver å snakke sammen om andre ting enn gutten vår.

Hun lar han ikke komme opp å besøke oss uten at hun får bli med, og når han først er her så er hun sur hele tiden og ringer for å "sjekke opp" hva han gjør til en hver tid. (hun vil nemlig ikke treffe meg og gutten) Begynner å bli slitsomt...vil jo så gjerne at bf skal kunne være her mer for gutten sin, han har bare vært her 3 ganger og gutten er 15 mnd...

 

Vet at jeg kunne ha reist nedover, men synes det blir ekkelt i og med at sama hans ikke vil treffe meg... må drive å unngå henne hele tiden liksom. Blæh, drittkjærring!!!!

 

[1+1+1=3]

hallo

 

beklager om dette kanskje ikke er det svaret du håpet på!! men sett deg inn i hennes situasjon da!!!! dere har tross alt et barn sammen, blod er tjukkere enn vann.....hun føler sikkert dette som en trussel!selvfølgelig kjempe fint at dere er gode venner!!! men hvordan ville du følt i hennes sko??tror nok ikke hun er en dritt kjerring....bare en person som er veldig glad i et menneske og redd for å miste det! hva med at du tok kontakt med henne???? prøvde å bli kjent med henne som person, ikke som kjæreste til barnefaren din??kanskje det er det hun trenger for å akseptere deg?hun føler seg sikkert veldig utenfor!!!sier ikke at det er lett for deg heller,men hva med å prøve å være den voksene personen i dette??vet det ikke alltid er lett, men man kommer lengst med det!!! ikke meninga å hakke på deg i denne meldinga hvis du føler det for jeg forstår din situasjon veldig godt!!! men det er jo bare min mening!!!lykke til!!

[i kvitt og svart for alltid <3]

Helt iorden:) og jeg sjønner henne faktisk VELDIG godt.

Men hun å bf ble sammen mens jeg gikk gravid, så hun har hatt nesten 2 år å venne seg til at sånn er det faktisk.

Vet at det ikke kan være lett, men da må du finne deg en annen type enn en som har barn fra før.

Har tenkt å ta kontakt med henne, men bf sier at hun ikke er klar enda og at jeg må respektere det. Var kansje temmelig barnslig av meg å kalle henne drittkjærring isted, men jeg er bare så lei av at ting liksom skal være på hennes premisser!! ...hun er forresten "bare" 19 da, så kansje det blir bedre når hun blir litt mer "moden".

...håper jeg ikke tråkker noen 19 åringer på tærne nå, det er iallefall ikke meningen:)

Takk for svar forresten

[i kvitt og svart for alltid <3]

Usannsynlig mange skrivefeil i innlegget ser jeg...går litt fort i svingene