Er det så galt at hun er glad i mamman sin?

[Piri]

Hun gråter når jeg skal dra fra henne i barnehagen og prater mye om meg i løpet av dagen. Noen ganger gråter hun fordi hun savner meg.

I dag var jeg på foreldresamtale. Hun har egentlig dag, men siden jeg hadde fri tenkte jeg at hun kunne leke litt med ungene mens jeg prata med "tanta" og så ta henne med hjem etterpå.

I løpet av samtalen kom det fram at hun savnet meg om dagen og pratet mye om meg. Hun tegner mange tegninger til meg og sier at hun skal spise opp maten sin for da blir mamma glad. En dag fikk de twist i barnehagen. Ho putte sin i matboksen og sa at ho skulle gjemme den til mamma....

Da foreldresamtalen var ferdig fikk hun velge om hun ville bli med meg eller være igjen i barnehagen for der skulle de feire bursdag. Personalet prøvde å overtale henne til å bli men hun nekta plent for hun skulle hjem å plante tulipaner sammen med mamma.

Personalet ser på hverandre og himler med øya.....

Er det så galt at ungen trives hjemme og sammen med meg? Hun er lei seg for at jeg har begynt å jobbe. Er det feil?

Hva skal jeg gjøre da for at hun skal slutte å savne meg? Være slem med henne hjemme og ikke gjøre morsomme ting med henne?

Kjenner jeg begynner å ta meg nær av dette.............

[Sylteflesk]

Hvor gammel er hun, da?

 

Det er jo koselig at hun er glad i mammaen sin, men hun høres kanskje litt vel mammadalt ut?

[Piri]

Hun er 4,5 år og dette begynte for 3 uker siden da jeg begynte i ny jobb.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg har aldri helt forstått hvordan små barn kan bli "beskyldt" for å være for glade i mammaen sin, eller andre nære omsorgspersoner.

har fått høre det mange ganger selv. spesielt når han begynte å sove hos far, og jeg snakket med folk om atferdsendring når han kom hjem. (jeg viste jo at han hadde det bra der, akkurat som din har det fint i barnehagen) da var det mange som reagerte med at det var "sykt" at han var så knyttet til meg.

 

det er jo naturlig, vi er jo de som har vært sammen dem hele livet.

 

hadde din vært 3,5 og gått i barnhagen fra 9 måneder så hadde jo oppførskjellen hennes kanskje vært litt "rar". men hun har jo ikke fått lange tiden til å venne seg til ting.

[Piri]

Å, hun har gått i barnehagen siden ho var 1,5 år. Så hun er kjent og vant der. Men det er bare artig å være sammen med mamma, rett og slett. Vi gjør mye sammen. Selv om vi bare er hjemme, kan vi tegne, synge, bake, plante, leke, se film osv.... Jeg er sammen med ungen! Hun ser film og jeg leser en bok eller dupper av. Men da er vi sammen.

Burde kanskje stenge henne inne på rommet sitt et par timer hver dag slik at hun ikke blir så avhengig av meg.

[Den heldige eier av ett barn]

Synes det bare skulle mangle at jenta de heller vil være sammen med deg:) Det er ikke mange barn som heller vil være i en barnehagen en hjemme med sin familie. Barnehagen er og kommer alltid til å bli en god nr to.

 

Får håpe for jenta de sin del at det uansett snart går over, forandringer i de smås liv er aldri morsomme:)

[:::) Frøken Velferdsrett]

hehe.. ja for all del gjør det! hehe.. det er det enste fornuftige.

 

hehe.. min vil også helst være sammen meg om han kan velge. det er jeg i grunn glad for. drit i at folk himler.

[Gjest]

Moren min har jobbet i barnehage i 15 år, støtt og stadig sier hun til meg at det er slike foreldre de savner, at det er for få som kan ta seg tid til å være med barna på samme måte som du er med ditt... Syns det høres ut som et fantastisk forhold dere har, håper virkelig jeg kan få det samme med mi jente når hun blir eldre...!

[erteposen + 4]

Det er jo en balanse mellom å være nær sine foreldre og uselvstendig. Synes det er rart at de himla med øynene, og håper det bare var i "ditt hode".

 

Min svigerinne har en tendens til å "kneble" sønnens sin sosialt. Du vil vel heller være hos mamma for nå skal vi kose oss. Gutten som er glad i mammaen sin osv. Hun stopper hans utfoldelse med å være negativ når gutten skal gjøre noe som i utgangspunktet er positivt. Hun sier aldri - det blir moro!!! Men mer - jaaa, om du ikke vil så kan du og mamma gå osv. Hun er klar over problemet, og jobber med saken. Det kan være det de er bekymret for, og du vet jo selv om det er et problem. Om barnet foretrekker et voksne som selskap og trekker seg bort fra barn, hadde jeg kanskje tenkt på det.

 

Jeg har en gutt som er en skikkelig mammadalt, og hans favoritt aktivitet er å være sammen med meg og "jobbe". Uansett hva vi gjør. Han springer mot meg og klemmer meg, og sier uten blygsel - mamma. Jeg har savnet det. Nå skal vi hjem og kose oss, foran alle de store gutta som er vennene hans. Broren var ikke sånn. Tror kanskje noen bare er sånn, og det er trygt å være sammen med mamma og pappa.

[Piri]

Håper også at det bare var i mitt hode....

Jeg lar jenta mi leke med andre barn og hun er med på aktiviteter. Ofte har vi andre barn hjemme hos oss også.

Det hender også at jeg blir en stund i barnehagen når jeg henter henne. Da får jeg prata med de andre ungene og personalet. De andre ungene synes det er stas og kommer løpende når jeg kommer. Jeg kan navnet på de aller fleste og har blitt kjent med foreldrene deres.

Jeg liker det og det virker som de andre setter pris på det. Men nå er jeg blitt usikker på om hva personalet mener om at jeg sitter på kanten av sandkasse eller dytter huska til en i 5-10 minutter. Eller blir med inn og ser på tegninger til de andre barna......

Huff.....Trenger jeg meg på? Trår jeg på et "forbudt" område?

Skal jeg bare forholde meg til barnehagen i garderoben?

[erteposen + 4]

Har jobba litt i barnehage i min ungdom, og det er jo ikke uvanlig at foreldre tar seg litt god tid. Kommer sikkert an på barnehagen, men jeg tror de fleste ønsker at en kommer og går uten å lage noe nummer ut av det. Et barna ute og går inn for å vise deg tegninger kan det medføre litt irritasjon vil jeg tro. Hadde kanskje ikke brukt 10 min å leke ute, kanskje fordi det kan bli litt uro i barnegruppa (har fått litt tilbakemeldinger om det fordi jeg tre dager i uka henter tidlig). Men alternativet er jo mye verre, og vil ikke tro at det er noe stort problem.

[Gjest]

det der er typisk barnehage kultur desverre...kan ikke mora gå så vi kan være oss selv høres det ut som. Har jobba med mange som er sånn. Syns du skal være deg selv, og være den mamman du ønsker å være! Så kan alle andre være sånn mamma DE ønsker å være! Har selv en aktiv gutt på 4 som også elsker meg som han sier. Han er alikevel sosial, utadvendt og leker masse med andre barn. MEn er SUPERGLAD når han blir henta, for vi to trives veldig godt sammen;)

[linneha]

ikke bry deg om de barnehagefolka...tenk å bli "kritisert" for å vise følelser og være seg selv? Mammadalt er et u-ord. Du har god kontakt med barnet ditt, vær stolt av det

[Gjest]

Jeg skjønner faktisk at de kanskje kan reagere litt på det, ikke fordi det er galt at hun er så glad i deg men fordi det må være litt vondt for ungen å gå å savne deg så sårt iløpet av dagen.

Jeg hadde også blitt irritert om noen hadde himlet med øynene av meg fordi datteren min ville være medmeg hjem fra barnehagen altså!

Men de vil nok bare det beste for jenta de og er nok ikke ute etter å kritisere

Er hun sånn når hun er borte hos folk også eller? isåfall kunne det kanskje vært en ide å øve litt på å være borte fra deg?

 

 

Jeg var en sånn unge selv, er derfor jeg sier at det kan være litt sårt for barnet å ha det sånn.

Små barn SKAL jo være avhengig av foreldrene sine, men noen ganger kan man gå glipp av mye morro ved å være for mammadalt også.