Operasjon for å gå ned i vekt.

[Mockanin]

Hva tenker dere og hvordan reagerer dere på sånne operasjoner og på de to "kallenavnene" slankeoperasjon og vektoperasjon?

 

Bare nyskjerrig siden jeg selv står på venteliste og vet en del om operasjonen og rundt dette.

[MintCondition]

Jeg tenker som så at de som får slike operasjoner må ha prøvd ALT annet for å gå ned i vekt (forhåpentligvis..), for det er jo ganske omfattende greier. Ikke noe man gjør på et innfall liksom.

[~sjiraff~]

Jeg tenker at dette er en forholdsvis farlig og risikofylt operasjon. Og at norsk helsevesen kun gir disse operasjonene til de som virkelig trenger det. Synes det hørs skummelt ut, men har man forsøkt alt uten hell så skjønner jeg at man vil gå til et slikt skritt.

[Mockanin]

Man tar ikke vektoperasjon på innfall. Det får man ikke gjort, i hvertfall ikke om man tar det gjennom det offentlige. Vet det er forskjellig praksis rundt om kring i landet. Men på Aker er det 1 årsvente tid fra man søker gjennom fastlegen og til man kommer til en konsultasjon på sykehuset. Så må man gjennom et Startkurs som går over x antall mnd. og har 10 kursdager. Her "lærer" man masse om hva dette går ut på og får info om alt som har med dette og gjøre. Man møter også opererte og andre som har gjort andre valg. Dersom man fremdeles ønsker å operere seg etter dette kurset så er man klar over all jobbingen etterpå. For det er ikke bare å operere seg og så er man ferdig. Man må lære å spise igjen helt forfra. Mange opplever at dem ikke kan spise brød feks uten å bli syke. Det er kjempe masse jobbing.

Desverre er det lite opplyst i offentligheten hvor mye jobbing det er, for det er mange fordommer mot dette.

[Mockanin]

Alle operasjoner er farlige. Disse er ikke farligere enn andre. Selvsagt kan det gå galt under disse operasjonene, men det kan det av andre også. Jeg vet om dem som har dødd av rutineoperasjoner. Men det er klart at jo flere tilleggssykdommer man har jo større risiko er det for at noe kan gå galt. Det er ikke så mange operasjoner som går galt alt i alt. Det er ikke mange som har dødd av det for å si det sånn, og da har dem hatt div. tilleggssykdommer.

Ja, det er ikke alle som får det. I innlegget over her beskrev jeg ca. hvordan forløpet er. Ved Aker sykehus tar det 2-3 år fra man blir søkt fra fastlegen og til man er operert. Og man må gjennom vurderinger først. Som sagt så er det masse jobbing etterpå så det er ingen lettvindt måte og gå ned i vekt. Tenk deg julemiddagen du. Deilig ribbe som man ikke kan spise stort mer enn en flis av om man kan spise noe av den i det hele tatt uten å bli syk.

Skummelt er det egentlig ikke. Ikke om man vet nok om det. Det jeg har lest i media har stort sett "galmorisert" operasjonen. Virker så enkelt når man leser om det. Klart det også er sånn at de opererte reagerer forskjellig på tiden etterpå. Noen får det litt vanskelig psykisk pga. alle endringene og andre tåler ikke div. ting og opplever å bli skikkelig dårlig om man spiser så mye som en brødskive eller tar en liten sjokoladebit. Mens andre kan spise alt, bare i reduserte mengder. Mavesekken blir jo ikke større enn ca. en tommelstørrelse + at en del av tarmen blir "koblet" om.

[kokosyklus]

Jeg har jobbet på en slik avdelingen tidligere.

 

Pasientene jeg møtte var veldig spente og glade da de kom mandag. De lå to stykker på samme rom og stemningen de imellom var som oftest veldig god. De færreste opplevlde komplikasjoner, og var oppe og gikk før fredagen var omme.

Noen måtte av forskjellige grunner bli litt lenger enn en uke på sykehuset, andre fikk reise hjem igjen på fredagen.

 

Jeg har ingen fordommer mot de som velger disse operasjonene.

 

Jeg er imidlertid litt imot et system som kanskje heller kunne hjulpet pasientene på andre måter. Kasnkje ved intensiv oppfølging på poliklinikk / klinikk helt til man har nådd normalvekt. Det innebærer et skikkelg system med hjelp til riktig kosthold, hjelp til og mitivasjon til trening og bevegelse etc. Og som regel er det også et stort behov for samtaler med psykolog.

Jeg sier ikke at operasjonene er feil, jeg vet at de gjør livet lettere.

Jeg tenker at hos noen kunne det kanskje vært riktigere å ta tak i grunnen til overvekten. Da kunne man kanskje også tatt grep om overvekten etterpå? Jeg synes noen ganger det virker som at man tar tak i problemet, ikke årsaken til problemet...

 

Noen må gå ned et visst antall kilo før de får lov å ta operasjonen. Kunne de ikke da fått hjelp til å gå ned resterende kilo istedet for å ta en operasjon...? Jag hadde en pasient som var så stolt og glad for at vedkommende hadde greid å gå ned 40 kg før operasjon.

 

Det er mitt syn. Jeg dømmer ingen for å ta de operasjonene. Det er mange gode grunner for å gjøre det!

Jeg synes det er veldig bra at det er så god ibnformasjon og kursing på forhånd. Det er også bra at denne muligheten finnes!

 

Positive og negative sider med andre ord;) Siden du spør!

[Mockanin]

Takk for et kjempe flott svar.

Smugtittet på profilen din og ser at du bor i Oslo. Kanskje du jobber på Aker da?

Jeg skulle så gjerne vist masse masse mere om disse operasjonene og synes at Startkurset er for lite intensivt, altså at det er for lang tid mellom de 10 kursdagene.

Jeg er fullstendig enig med deg i at man burde fått psykologhjelp. Og da mener jeg grundig psykologhjelp. Mange med overvekt har psykiske problemer på ett eller annet plan. Mange har opplevd ting som kanskje gjør dem overvektige, mange har psykiske problemer pga. overvekt og mange har en kombinasjon av begge ting. En kombinasjon av operasjon og tett oppfølging med psykolog tror jeg hadde vært en knall løsning for mange. Selvsagt vil mange ha utbytte av å gå ned i vekt ved hjelp av psykolog.

Nå kan jeg bare snakke for meg selv, men veien fra jeg først hørte om vektoperasjon og begynte å tenke på det og til jeg faktisk tok dette opp med fastlegen min var lang. Det tok meg flere år før jeg var klar for det. I disse årene har jeg jobbet med vektproblemet mitt og skjønte til slutt at dette klarer jeg ikke med alene.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg nok hadde hatt godt av noen timer hos psykolog, men det hadde neppe hjulpet meg med vektproblemene mine.

 

 

[kokosyklus]

Jeg jobber ikke på en slik avdelng lenger, så vi hilser nok ikke på hverandre i korridoren:)

 

Jeg synes grundig psykologhjelp i en viss tid før man evt settes opp på liste burde være påkrevd, nettopp fordi overvektige oftest er det som et resultat av et psykisk problem. Og jeg har tro på at hvis man får bukt med det psykiske problemet, så vil man etterhvert kunne ta tak i vektproblemet ... Det ville tatt tid, men det tar like lang tid å tå på venteliste ++

Det er jo klart at det ikke er alle som bare "kan fikses" hos psykolog... men det er nok en ond sirkel kanskje? kan man kanskje si at jo mer man legger på seg, jo dårligere blir psyken også? Selvbildet etc? Dette gjerlder jo heller ikke alle, så blir ganske vanskelig å diskutere. Slike ting er så individuelt.

 

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Jeg kjenner flere som har tatt, eller skal ta operasjon (sansynligvis da). Har egentlig ikke så mange formeninger, annet enn at jeg syns det er fint at den muligheten finnes, mange hadde nok ikke klart å få et sunnere liv uten. Men jeg mener at i noen tilfeller hadde nok løsningen (for pasienten) vært bedre om det gikk ut på oppfølging og behandling. Vet prosessen for å få operasjon er lang og vanskelig, men alikevel vet jeg om èn som fikk operasjon, gikk ned 70-80 kg, og fortsatt har spiseforstyrrelsen som var årsaken til overvekten. H*n hadde nok hatt bedre av å lære seg å spise, enn operasjon. Ser i dag himla bra ut, men steiker gjerne 2 grandiosaer, spiser ett stykke, spyr det opp og spiser neste stykke osv, og gjør det samme med kilovis med snop og kaker. Trist, for h*n ødelegger jo seg selv på det viset. Nå skal det være sagt at det er lenge siden operasjonen, så hadde det vært i dag hadde h*n kanskje blitt silt ut.

[kokosyklus]

LisseUmmaNuddeAtteJamFåjelska: NETTOPP!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

Jeg blir så SINT!

[Tommage♀♂]

Jeg er veldig glad for at jeg slipper å ta en sånn, og håper av hele mitt hjerte at jeg aldri blir så overvektig.

Jeg tenker også at det er en farlig operasjon, og at det ikke er en så enkel utvei som mange tror. Det er hard arbeid etterpå, jeg hadde aldri klart det. En dame der jeg bodde før tok denne operasjonen, og hun er nå syltynn! Har nok litt med at hun muligens ikke spiser helt riktig nå etter operasjonen. Naboen min tok operasjonen i vår, og har gått ned over 50 kg.

Alt i alt er det en ny start for de som har prøvd alt men ikke klarer å gå ned i vekt! All ære til de som tar denne utveien, ingenting negativt fra meg.

[kokosyklus]

Jeg blir alltid i overkant engasjert når dette t emaet kommer opp. Jeg synes HI kom med et fantastsik godt spørsmål:)

 

Jeg vil så gjerne jobbe med denne gruppen mennesker på MIN måte... som jeg mener er den riktige måten da. he he he

Tviler på at regjeringen gidder å bevilge meg så mye penger at jeg kan åpne et senter med tilhørende psykologer, ernæringsfysiologer, kokker, fysioterapeuter, sykepleiere, leger, + + +

[Mockanin]

Jeg er enig med deg nok en gang. Og da er det ikke nødvendigvis mitt eget tilfelle jeg har som bakgrunn for å si det. Kjenner mange som er svært overvektig og vet hva en del sliter med pga. det.

Selvsagt er det en ond sirkel. Noen trøstespiser jo fordi dem er deppa pga. overvekten, noen spiser hele tiden fordi dem kjeder seg, noen spiser rett og slett bare junk og noen bruker maten som kompensasjon for alt mulig.

Selvsagt blir psyken bare verre og verre når man legger på seg. Selvbildet blir jo dårligere andre folks reaksjon på deg blir verre osv. osv.

Det ene tar det andre i mange tilfeller.