Noen andre her med barn som ikke kjenner pappaen sin?

[cherry coke]

Hvordan forklarer dere det til barnet? Og hvorfor har ikke dere kontakt med pappaen?

[BettyBoob]

sønnen min kjenner ikke pappan sin. men han har ikke begynt å spørre enda. er 2 år og 7 mnd gammel. pappan bor i australia.

har kun kontakt pr mail periodisk.

lurer fælt på hva jeg skal si når tiden kommer da...

[GuttemammaX3]

Gutten min hadde kontakt med pappan sin de første seks mnd, men tviler sterkt på at han ville kjenne ham igjen. Han er litt over to år nå, og diskusjonen om pappa har ennå ikke kommet opp. Jeg antar at jeg vil være ærlig, men å unngå unødvendige sterke eller negative detaljer. Kort sagt er vel far en person som verken jeg eller barnet ville ha godt av å beholde kontakten med, og det slipper vi heldigvis begge to...

[cherry coke]

Jenta mi har begynt å spørre, og jeg kan ikke være 100% ærlig med henne. Vi har ikke kontakt pga hans rusmisbruk, og det kan jeg ikke fortelle henne. Har sagt at han bor en annen plass. Men jeg er så redd for at savnet etter en far vil bli stort..

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Daniel spør ikke etter pappa eller noe i det hele tatt han.

Han vet ikke hva/hvem pappa er for no..

 

Pappan vil ikke ha kontakt med oss (eller, han vil ha kontakt når han ikke er opptatt med damene sine.. Nå er det vel 3mnd siden sist Daniel så pappan sin.. )

 

Blir vanskelig å forklare når jeg engang må gjøre det, men...

Får ta tiden til hjelp!

Håper jo i det lengste at faren skal skjerpe seg, men nå har jeg jo ventet i snart 3år også da..

 

 

Daniel har jo heldigvis en snill stefar da )

 

[Krusemynthe]

Jeg har aldri kjent pappaen min. Har møtt ham en gang - i 10års-alder - men tenker at hvis han gir f i meg (og min søster), så gidder ikke jeg å legge energien min i han.

 

Jeg har hatt det strålende opp gjennom oppveksten, men en far som er mye mer far enn min biologiske noen gang kunne vært!

[BettyBoob]

ja, nei rusmisbruk skjønner jo ikke så små barn. det får man forklare senere.

jeg må jo være ærlig etter hvert, men det blir kjipt å si til sønnen min at pappan ikke ville komme til norge og være med oss. men jeg må også si at jeg ikke ville bo der nede da. kjipt uansett.

men sønnen min har en reservepappa da og en morfar som er forferdelig glad i ham - så han kommer nok ikke til å lide noen nød håper jeg! pappan vil ha kontakt, men det begrenser seg jo veldig med den avstanden og siden de ikke snakker samme språk...